Endringer i finansieringssystemet

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler vil endres fra og med 2017.

Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå overleverer rapporten til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
I januar 2015 leverte en ekspertgruppe forslag til endringer i finansieringen av universiteter og høyskoler. Forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå Torbjørn Hægeland ledet ekspertgruppen, og overleverte ekspertgruppens anbefalinger til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: KD

I strukturmeldingen, Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet, foreslo regjeringen at hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres med en basisdel og en resultatbasert del. Det ble varslet at regjeringen ville komme tilbake til endringer i resultatbaserte indikatorer i forslag til statsbudsjett for 2016. Endringene fra og med 2017 vil være som følger:

  • Det innføres en ny indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Indikatoren får lukket budsjettramme. Med lukket budsjettramme får institusjonene uttelling ut fra egne resultat og ut fra de andre institusjonenes resultat. Indikatoren skal gi insentiv til mer samspill med arbeids-, samfunns- og næringsliv. Mer og bedre samarbeid mellom universiteter og høyskoler, næringsaktører og arbeids- og samfunnsliv vil gi større relevans i utdanningene, øke verdiskapningen og gjøre Norge bedre rustet til å møte store samfunnsutfordringer. 
  • Det innføres en ny indikator for antall uteksaminerte kandidater. Indikatoren får åpen budsjettramme. Det betyr at jo bedre den enkelte institusjon gjør det på indikatoren, jo mer får de i bevilgning, uavhengig av resultatene til de andre institusjonene. Indikatoren skal gi insentiv til tettere oppfølging av studentene og økt gjennomføring. Samlet skal indikatorene for studiepoeng og kandidater stimulere institusjonene til god dimensjonering av antallet studieplasser og høyere kvalitet. Slik skal de bidra til at flere gjennomfører og at de gjør det innen rimelig tid.  
  • Indikatoren for antall doktorgradskandidater blir ført videre, og får åpen budsjettramme. Det har vært en stor økning i antallet doktorgradskandidater de siste ti årene, men veksten har stoppet opp de senere årene. Det er et potensial for økt gjennomføring. Åpen budsjettramme med en fast sats per kandidat, vil sikre at insentivet har en kjent styrke og det vil sikre tettere kobling mellom institusjonenes egne resultat og uttelling. 
  • EU-indikatoren blir utvidet til å gjelde alle inntekter fra EU, dvs. inkludert blant annet utdanningssamarbeid og interregionalt samarbeid. I dag teller kun midler fra rammeprogrammene for forskning og midler fra utvalgte randsone- og partnerskapsprogrammer. Utvidelsen vil gjøre at insentivet treffer flere sider ved internasjonaliseringen av universitet og høyskoler.
  • Beregning av publiseringspoeng i publiseringsindikatoren blir justert. Med endringene vil beregningsmetoden sikre at alle fagområder vil telle like mye, og den vil stimulere til økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Endringene gjør det vanskeligere å regne ut publiseringspoeng for hver forsker. Trolig vil det motvirke uheldig bruk av indikatoren på individnivå.

For nærmere informasjon om endringene i finansieringssystemet, se Prop 1 S (2015-2016) for Kunnskapsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til insentivstyrke på indikatorene og uttelling for hver indikator i statsbudsjettet for 2017.