Styring og ledelse

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

I Prop. 41 L (2015-2016) foreslår Kunnskapsdepartementet at ekstern styreleder og ansatt rektor blir hovedmodellen for styring og ledelse ved statlige universiteter og høyskoler. Disse endringene ble også drøftet i strukturmeldingen (Meld. St. 18 (2014-2015).

illustrasjonsbilde
Gjennomføringsevne og enhetlig retning på arbeidet er viktig for studenter, ansatte og for samfunnet ellers. Foto: HiOA

I tillegg foreslår departementet at styret får større fleksibilitet ved endring av styrets sammensetning, samt at institusjonene ikke trenger å foreslå hvem som skal være styrets leder. Styrets godtgjørelse skal etter regjeringens forslag fastsettes av departementet, og ikke lenger av styret selv. Lovforslaget er nå til behandling i Stortinget.

En proposisjon til Stortinget med forslag om at departementet skal oppnevne alle de eksterne styremedlemmer ved statlige høyskoler, som også ble drøftet i Strukturmeldingen, ble vedtatt av Stortinget før jul, og endringene trådte i kraft 1. januar 2016.

Endringer i universitets- og høyskoleloven 

Regjeringen mener at ekstern styreleder og ansatt rektor bør være hovedmodellen for styring og ledelse, men legger opp til at institusjonene selv kan bestemme at valgt rektor skal være styreleder, dersom de mener at det gir den beste ledelsen. 

Styret

Styret er universitetenes og høyskolenes øverste organ, og er ansvarlig for at institusjonene når målene sine og oppnår resultater. Styret skal også sørge for at institusjonen kan møte fremtidige utfordringer.

Styret og ledelsen for institusjoner som har fusjonert, eller er i en prosess for å slå seg sammen, har et særlig ansvar for å gripe fatt i og utnytte de muligheter dette byr på gjennom strategiske valg og prioriteringer. 

Rekruttering og kompetanse

Regjeringen mener i utgangspunktet at ekstern styreleder og ansatt rektor best legger til rette for at de best kvalifiserte lederne rekrutteres. Ansettelse av rektor legger til rette for at kvalifiserte kandidater også utenfor institusjonen oppfordres til å søke rektorstillinger.

Universiteter og høyskoler er store og komplekse organisasjoner, og de forvalter betydelige ressurser på fellesskapets vegne. I tillegg til faglig legitimitet er det derfor viktig at ledelsen har betydelig erfaring og kompetanse innen styring og ledelse.

Eksterne styreledere og styremedlemmer tilfører styrene et bredt spekter av kompetanse og erfaring fra ulike samfunnsarenaer. Dette er viktig for å ivareta og videreutvikle universitets- og høyskolesektoren.

Tydeligere ansvarsfordeling

Etter regjeringens syn blir det en tydeligere ansvarsfordeling når ulike personer har rollene som styreleder og rektor.

Styret er et kollegialt organ, og skal sørge for utvikling av institusjonen i tråd med dens egenart, behov og profil. Endring av hovedmodell er ingen underkjennelse av det gode arbeidet valgt ledelse har gjort ved flere institusjoner i mange år, og derfor, i tråd med den enkelte institusjons autonomi, lar regjeringen det fortsatt være opp til det enkelte styret å bestemme hvilken modell institusjonen skal ha. Sammenslåingene som er gjennomført i sektoren er omfattende, og gjennomføringsevne og enhetlig retning på arbeidet er viktig for studenter, ansatte og for samfunnet ellers. Gjennomføring av sammenslåinger er startstreken for kvalitetshevende arbeid i sektoren, og god styring og ledelse er viktig for å realisere potensielle faglige gevinster som følge av sammenslåingene.