Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål og svar om koronavirus og studenter i Norge

Denne informasjonen er til deg som er student ved et universitet, høyskole eller fagskole. Hvis du har faglige spørsmål er det universitetet eller høyskolen din du skal forholde deg til.

For helsefaglige råd:

Se også:

Fra 15. juni åpnes universiteter, høyskoler og fagskoler helt igjen, så lenge de overholder gjeldende regler og råd om smittevern. Det sammen gjelder kurs under studieforbundene og Kompetansepluss-ordningen. 

Hva er egentlig rådene for arbeidslivet som UH-institusjonene skal følge?

  • Ansatte og studenter skal følge de smittevernreglene som til enhver tid er fastsatt. Det betyr at for dem gjelder de samme anbefalingene som i arbeidslivet generelt.
  • Ved universitetene og høyskolene er det i utgangspunktet ikke krav til gruppestørrelser eller registrering av studenter og ansatte, forutsatt at smittevernbestemmelsene blir fulgt. Opplærings- og utdanningsvirksomhet er regulert i covid-19-forskriften kapittel 3. Denne delen av forskriften sier ikke noe om størrelse på grupper. Forskriftens kapittel 4 med forbud mot arrangementer kan likevel få betydning for virksomheten ved universiteter og høyskoler, for eksempel hvis en institusjon skal arrangere en konsert eller utstillingsåpning, eller sosiale tilstelninger for studenter under fadderuken.
  • Anbefalingen på helsenorge.no er for tiden følgende:
    • "Arbeidsgivere bør sikre at de ansatte kan holde en avstand på minst én meter i hele arbeidstiden. I områder av landet der de ansatte er avhengig av å bruke offentlig transport, oppfordres arbeidsgivere å legge til rette for hjemmekontor og elektronisk møtevirksomhet i så stor grad som mulig, med fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen bare når det er nødvendig. Dette gjelder særlig i Oslo-området og i andre byer med press i kollektivtrafikken."
  • Videre viser vi til Folkehelseinstituttets (FHI) råd til arbeidsplasser, som er publisert på FHIs hjemmesider. På hjemmesidene har FHI også publisert mal og informasjon om smittevernveiledere. Vi understreker at helsemyndighetene kan endre anbefalingene, og at institusjonene må følge med på dette.
  • Krav til smittevernfaglig forsvarlig drift innebærer for øyeblikket tiltak som bidrar til at syke personer holder seg hjemme, hygienetiltak og kontaktreduserende tiltak. Institusjonene må også sørge for rutiner for håndvask og renhold, informasjon og opplæring av ansatte i smitteverntiltak.

Skal ikke universitetene og høyskolene ha egne smittevernveiledere, slik som skoler og barnehager?

  • Jo, men det er institusjonene selv som har ansvar for å lage sine egne smittevernveiledere. Det er de som best kjenner sine lokale forutsetninger. Det er viktig smittevernveilederne ertilpasset ulike studiesteder, studieprogram og forskningsaktiviteter.
  • I de tilfellene der det er laget smittevernveiledere for relevant sektor eller tilsvarende fagområder, bør institusjonene hente inspirasjon fra disse. For eksempel bør smittevernveiledere for helsefaglige utdanninger hente inspirasjon fra smittevernveiledere for helsevesenet. Universitetene og høyskolene bør samordne seg gjennom Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å dele erfaringer og praksis.
  • Erfaringene så langt tyder på at universitetene og høyskolene så langt har håndtert både nedstengningen og gjenåpningen veldig bra. Alt i alt er vi imponerte over innsatsen både fra studenter og ansatte.

Følger det med noen penger til utgifter til smitteverntiltak? Kommunene har fått ekstra penger til å bruke på bl.a. tiltak i skoler og barnehager.

  • Vi har satt i verk en rekke tiltak for fagskoler, høyskoler og universiteter, både for denne våren og kommende høst. Noen av dem handler om å bruke sektoren til å få hjulene i gang igjen – som studieplasser i fagskolene og uh-sektoren og andre kompetansehevingstiltak. Samlet, inkludert regjeringens forslag til revidert budsjett for 2020 og krisepakke 3, er det snakk om nærmere 740 millioner kroner i Utdanningsløftet 2020 for fagskoler og høyere utdanning (inkludert midler til nettbasert opplæring og bransjeprogrammer, som omfatter flere utdanningsnivåer).
  • I tillegg er det bevilget 20 mill. kroner til Unit for infrastruktur til å skalere opp og drive nettbaserte tilbud, det er gitt 100 mill. kroner til oppgradering av forsknings- og læringsarealer og 250 mill. kroner til oppgradering av studentboliger.
  • Noen bevilgninger er direkte knyttet til situasjonen, som for eksempel 40 mill. kroner knyttet til at stipendiater blir forsinket i prosjektene sine. Det er veldig viktig at de ikke må avbryte doktorgradsarbeidet av økonomiske årsaker på grunn av pandemien.
  • Innspillene vi har fått, tyder ikke på at det har vært behov for støtte til rene smitteverntiltak. Det er noe institusjonene jobber godt med, og vi opplever at de har vært opptatt av at tiltakene bør prioriteres mot områdene som er nevnt over.

Vil ikke det at mye er opp til den enkelte institusjon, bety at studenter og ansatte rundt i landet vil få veldig ulike tilbud i tiden fremover?

  • Jo, det kan det bety. Det er allerede forskjeller i dag, og de kan bli større fremover. Men der forutsetningene er like, bør tilbudet være likest mulig.
  • Institusjonene skal drive smittevernfaglig forsvarlig og følge rådene og reglene som gjelder i arbeidslivet. Hvor mange det er mulig å gi plass til ved den enkelte institusjon og det enkelte studiested, avhenger blant annet av innholdet i utdanningene, utformingen av lokaler, kontorplasser, undervisningsrom, og om studenter og ansatte er avhengige av kollektivtransport for å komme seg til og fra lærestedet. Her er det store forskjeller mellom institusjonene.
  • I starten av pandemien, da det meste var stengt, var det ganske likt mellom institusjonene. Men jo lenger vi lever med lettere tiltak i en situasjon med begrenset smitte, desto viktigere er det at så mye som mulig er i aktivitet.
  • På samme måte som at arbeidstakere generelt opplever at det er forskjeller mellom arbeidsplasser, vil studenter og ansatte ved fagskoler, høyskoler og universiteter kunne gjøre det.
  • Det samme vil være tilfelle ved oppblomstring av smitte i en liten del av landet – da må vi sette inn tiltak der hvor det skjer, slik at vi på lang sikt ikke har hele landet mer nedstengt og under strengere tiltak enn nødvendig.

Hva er departementets forventninger til tilbud på campus vs. digitale tilbud?

  • Når vi nå åpner helt opp, er fordi vi nå og særlig til semesterstart skal ha læresteder som er så åpne og med så mye tilgang som mulig. Målet er at semesterstart i høst skal kunne gjennomføres med åpne dører til lærestedene. Institusjonene bør planlegge for dette, og gjøre nødvendige grep for å opprettholde studietilbudet til høsten, selv om de må ta høyde for at det trolig ikke vil være rom for like mange personer på campus som til vanlig.
  • Samtidig må institusjonene planlegge for ulike scenarier, også scenarier med større oppblomstring i smitte nasjonalt eller lokalt. Samtidig gjelder rådet om en meters avstand fortsatt, og vil gjøre det så lenge dette rådet gjelder for arbeidslivet. I tillegg er det veldig viktig at institusjonene har gode ordninger for å ivareta studenter i risikogrupper.
  • Fortsatt må antagelig institusjonene ha mye tilbud digitalt, men samtidig altså åpne lærestedene. Hva som da blir balansen mellom digitalt og fysisk, avhenger av innholdet i utdanningene, smittesituasjonen nasjonalt og lokalt, og i tillegg hvor mange institusjonene har mulighet for å gi fysisk tilgang innenfor de rammene som regler og råd om smittevern gir.

Hva med utdanninger med stort innslag av praktisk undervisning og praksis? 

  • De som trenger tilgang til laboratorier, utstyr, instrumenter, øvingslokaler m.m. må prioriteres. Vi opplever derfor at institusjonene har jobbet godt med å sikre de særlige hensynene disse studentene har.
  • Institusjonene, studenter og ansatte skal følge de samme regler og råd som gjelder for arbeidslivet. Det betyr at smittevernråd, for eksempel om en meters avstand, kan legge begrensninger på hvor mange det er plass til. Da må institusjonene gjøre tilpasninger. Det kan for eksempel være inndeling i grupper til ulike tider, bruk av andre lokaler, for å nevne noe.
  • For utdanninger styrt av rammeplan, slik som en del helse- og sosialfagutdanninger og lærerutdanninger, har departementet fastsatt en midlertidig forskrift som åpner for at institusjonene på visse vilkår kan gjøre nødvendige unntak fra kravene i rammeplanstyrte utdanninger under utbruddet av Covid-19. Forskriften blir forlenget til å gjelde til 1. januar
  • Fagskolene, universitetene og høyskolene har nå fått mer fleksibilitet i hvordan de gjennomfører praksis for studentene, slik at flest mulig ikke blir forsinket i utdanningen sin.
  • Institusjonene kan fastsette midlertidige tiltak og unntak som de definerer som "forsvarlig og nødvendig". I denne vurderingen må utdanningsinstitusjonene blant annet legge vekt på at studentene skal oppnå det nødvendige læringsutbyttet og ha den nødvendige yrkeskompetansen ved fullført utdanning.
  • Innenfor helse- og sosialfagutdanningene har ordinære praksisstudier i stor grad blitt erstattet av relevant arbeid i helsetjenestene, som institusjonene innpasser som praksisstudier i utdanningene. Noen steder har praksisstudier gått som normalt eller tilnærmet normalt, med nye samarbeidsformer og avtaler med praksisfeltet. Både for helse og sosialfagutdanningene og lærerutdanningene har krisen bidratt til innovasjon og nytenking. 

Hva med kollektivtrafikk? Mange studenter er avhengig av dette for å komme seg til campus.

  • Her er det lokale forhold som avgjør. Smittevernråd og anbefalinger for arbeidslivet, som også gjelder studenter, tilsier at man skal unngå å trenge seg sammen på en buss eller trikk.
  • Slik har det vært i flere måneder nå, og så lenge dette er de gjeldende råd og anbefalinger, så er dette noe institusjonene må ta inn i vurderingen av hvor mange studenter det er mulig å samle på lærestedene og hvilke digitale tilbud de bør ha – eventuelt i en kombinasjon. Det betyr at det kan bli vanskeligere i de større byene å samle alle studenter, sammenlignet med institusjoner hvor man i mindre grad er avhengig av kollektivtransport for å komme seg til studiestedet.

Jeg er student og har behov for særlig tilrettelegging

  • Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging. Tilretteleggingen skal ikke føre til at de faglige kravene svekkes, og det skal heller ikke være uforholdsmessig vanskelig for universitetene eller høyskolene.
  • Institusjonene må ha gode planer for studieprogresjon for studenter i risikogruppen.
  • Ta kontakt med fagskolen, universitetet eller høyskolen din og snakk sammen om hvordan de best kan tilrettelegge for deg.

Kan jeg få noe ekstra økonomisk hjelp?

  • Mange studenter er avhengige av deltidsjobben og har havnet i en økonomisk vanskelig situasjon. Regjeringen har derfor bestemt at permitterte som ikke har rett til dagpenger, slik som studenter, vil få lønnskompensasjon i 18 dager. Les mer om lønnskompensasjon til permitterte her.
  • Det er mulighet til å ta opp et ekstralån hos Lånekassen på 26 000 kroner for studenter som har mistet arbeidsinntekt på grunn av korona våren 2020. Dette gjelder også for norske studenter i utlandet som kan dokumentere inntektsbortfall.
  • Stortinget har bevilget en milliard kroner til at 8000 kroner av dette lånet omgjøres til stipend. Rent praktisk blir pengene utbetalt som lån, og så blir en andel gjort om til stipend i ettertid, slik det gjøres med det vanlige studielånet.
  • Hos Lånekassen finner du oppdatert informasjon om lån og stipend.
  • Det er vedtatt en ny midlertidig ordning for rett til dagpenger i kombinasjon med utdanning eller opplæring. Ordningen åpner for at permitterte og arbeidsledige som på ledighets- eller permitteringstidspunktet ikke mottok lån og stipend fra Lånekassen kan kombinere dagpenger med opplæring eller utdanning i en begrenset tidsperiode. Ordningen gjelder frem til 1. september. Les mer om den midlertidige ordningen på regjeringens nettsiderog på NAVs nettsider.
Til toppen