Spørsmål og svar om koronavirus og studenter i Norge

Denne informasjonen er til deg som er student ved et universitet, høyskole eller fagskole. Hvis du har faglige spørsmål er det universitetet eller høyskolen din du skal forholde deg til.

For helsefaglige råd:

Se også:

Siden 15. juni har universiteter, høyskoler og fagskoler vært helt åpne igjen, så lenge de overholder gjeldende regler og råd om smittevern. Også for studenter gjelder råd og anbefalinger som i arbeidslivet. Tilgangen studenter har til campus varierer fra studiested til studiested avhengig av lokale forhold, slik som smittesituasjonen, kommunale tiltak og liknende.

Du må derfor få informasjon fra egen institusjon om hva som gjelder til enhver tid.

Hva er egentlig rådene som universiteter og høyskoler skal følge?

  • Ansatte og studenter skal følge smittevernreglene og anbefalingene som til enhver tid er fastsatt. For studenter gjelder de samme anbefalingene som i arbeidslivet generelt. Institusjonene har ansvar for å ha egne smittevernveiledere.
  • Ved universitetene og høyskolene er det i utgangspunktet ikke krav til gruppestørrelser eller registrering av studenter og ansatte, forutsatt at smittevernbestemmelsene blir fulgt. Opplærings- og utdanningsvirksomhet er regulert i covid-19-forskriften kapittel 4. Forskriften kapittel 5 med forbud mot arrangementer kan likevel få betydning for virksomheten ved universiteter og høyskoler, for eksempel hvis en institusjon skal arrangere en konsert eller utstillingsåpning, eller sosiale tilstelninger for studenter.
  • Anbefalingene oppdateres jevnlig på helsenorge.no og FHIs hjemmesider.
  • Videre viser vi til Folkehelseinstituttets (FHI) råd til universiteter, høyskoler, fagskoler og folkehøyskoler, som er publisert på FHIs hjemmesider. På hjemmesidene har FHI også publisert mal og informasjon om smittevernveiledere. Vi understreker at helsemyndighetene kan endre anbefalingene, og at institusjonene, ansatte og studenter må følge med på dette.
  • Krav til smittevernfaglig forsvarlig drift innebærer for øyeblikket tiltak som bidrar til at syke personer holder seg hjemme, hygienetiltak og kontaktreduserende tiltak. Institusjonene må også sørge for rutiner for håndvask og renhold, informasjon og opplæring av ansatte i smitteverntiltak.

Skal ikke universitetene og høyskolene ha egne smittevernveiledere, slik som skoler og barnehager?

  • Jo, men det er institusjonene selv som har ansvar for å lage sine egne smittevernveiledere. Det er de som best kjenner sine lokale forutsetninger. Det er viktig at smittevernveilederne er tilpasset ulike studiesteder, studieprogram og forskningsaktiviteter.
  • I de tilfellene der det er laget smittevernveiledere for relevant sektor eller tilsvarende fagområder, bør institusjonene hente inspirasjon fra disse. For eksempel bør smittevernveiledere for helsefaglige utdanninger hente inspirasjon fra smittevernveiledere for helsevesenet. Universitetene og høyskolene bør samordne seg gjennom Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å dele erfaringer og praksis.
  • Erfaringene så langt tyder på at universitetene og høyskolene har håndtert både nedstengningen og gjenåpningen veldig bra. Alt i alt er vi imponerte over innsatsen både fra studenter og ansatte.

Vil ikke det at mye er opp til den enkelte institusjon, bety at studenter og ansatte rundt i landet vil få veldig ulike tilbud i tiden fremover?

  • Jo, det kan det bety. Det er allerede forskjeller i dag, og høsten har vist at lokale smitteutbrudd har medført strengere tiltak ved enkelte utdanningsinstitusjoner enn ellers i landet.
  • Dette er i tråd med regjeringens strategi om å håndtere utbrudd lokalt så langt det er mulig, og slik unngå å stenge ned for mye nasjonalt.
  • Institusjonene skal drive smittevernfaglig forsvarlig og følge rådene og reglene som gjelder i arbeidslivet. Hvor mange det er mulig å gi plass til ved den enkelte institusjon og det enkelte studiested, avhenger blant annet av innholdet i utdanningene, utformingen av lokaler, kontorplasser, undervisningsrom, og om studenter og ansatte er avhengige av kollektivtransport for å komme seg til og fra lærestedet. Her er det store forskjeller mellom institusjonene.

Hva er departementets forventninger til tilbud på campus vs. digitale tilbud?

  • Fortsatt må institusjonene ha mange tilbud digitalt, både undervisning og eksamen.  Hva som er balansen mellom digitalt og fysisk, avhenger av innholdet i utdanningene, smittesituasjonen nasjonalt og lokalt, og i tillegg hvor mange institusjonene har mulighet for å gi fysisk tilgang innenfor de rammene som regler og råd om smittevern gir.

Hva med utdanninger med stort innslag av praktisk undervisning og praksis? 

  • Noen studenter trenger tilgang til laboratorier, utstyr, instrumenter, øvingslokaler m.m. Vi opplever at institusjonene har jobbet godt med å sikre de særlige hensynene disse studentene har.
  • Institusjonene, studenter og ansatte skal følge de samme regler og råd som gjelder for arbeidslivet. Det betyr at smittevernråd, for eksempel om en meters avstand, kan legge begrensninger på hvor mange det er plass til. Da må institusjonene gjøre tilpasninger. Det kan for eksempel være inndeling i grupper til ulike tider, bruk av andre lokaler, for å nevne noe.
  • For utdanninger styrt av rammeplan, slik som en del helse- og sosialfagutdanninger og lærerutdanninger, har departementet fastsatt en midlertidig forskrift som åpner for at institusjonene på visse vilkår kan gjøre nødvendige unntak fra kravene i rammeplanstyrte utdanninger under utbruddet av covid-19. Forskriften er forlenget til å gjelde til 1. januar 2021, og vi vurderer å forlenge den ytterligere.
  • Fagskolene, universitetene og høyskolene har nå fått mer fleksibilitet i hvordan studentene kan gjennomføre praksis, slik at flest mulig ikke blir forsinket i utdanningen sin.
  • Institusjonene kan fastsette midlertidige tiltak og unntak som de definerer som "forsvarlig og nødvendig". I denne vurderingen må utdanningsinstitusjonene blant annet legge vekt på at studentene skal oppnå det nødvendige læringsutbyttet og ha den nødvendige yrkeskompetansen ved fullført utdanning.
  • Innenfor helse- og sosialfagutdanningene har ordinære praksisstudier i stor grad blitt erstattet av relevant arbeid i helsetjenestene, som institusjonene innpasser som praksisstudier i utdanningene. Noen steder har praksisstudier gått som normalt eller tilnærmet normalt, med nye samarbeidsformer og avtaler med praksisfeltet. Både for helse og sosialfagutdanningene og lærerutdanningene har krisen bidratt til innovasjon og nytenking. 

Hva med kollektivtrafikk? Mange studenter er avhengig av dette for å komme seg til campus.

  • Regler, råd og anbefalinger om kollektivtrafikk gjelder alle, også gjelder studenter.
  • Det kan være lokale variasjoner, og dette er noe institusjonene må ta inn i vurderingen av hvor mange studenter det er mulig å samle på lærestedene og hvilke digitale tilbud de bør ha – eventuelt i en kombinasjon. Det betyr at det kan bli vanskeligere i de større byene å samle alle studenter, sammenlignet med institusjoner hvor man i mindre grad er avhengig av kollektivtransport for å komme seg til studiestedet.

Jeg er student og har behov for særlig tilrettelegging

  • Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging. Tilretteleggingen skal ikke føre til at de faglige kravene svekkes, og det skal heller ikke være uforholdsmessig vanskelig for universitetene eller høyskolene.
  • Institusjonene må ha gode planer for studieprogresjon for studenter i risikogruppen.
  • Ta kontakt med fagskolen, universitetet eller høyskolen din slik at dere kan snakke sammen om hvordan de best kan tilrettelegge for deg.

Hva med økonomien?

  • Studenter som har rett på lån og stipend fra Lånekassen vil få dette utbetalt som vanlig. Det er ikke satt inn egne økonomiske ordninger i Lånekassen i forbindelse med pandemien denne høsten.
  • Se lanekassen.no for mer informasjon om utbetaling av lån og stipend.