Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål og svar om gjenåpning av barnehager og skoler

Lurer du på noe om gjenåpningen av barnehager og skoler? Nedenfor har Kunnskapsdepartementet samlet de vanligste spørsmålene og svarene om dette.

Mellom 11. og 15. mai skal skolene åpne for at elever på alle trinn kan komme tilbake.

Skolene vil mangle plass hvis alle skal tilbake og det skal være god avstand mellom elever. Hvordan skal skolene løse dette?

  • Veilederne gir mange eksempler på hvordan skolene kan løse dette. Vi har valgt å gi et lokalt handlingsrom på dette punktet fordi skolene har så ulike forutsetninger for å gi et fysisk skoletilbud til alle elevene, og samtidig følge forskrift og veilederne.
  • Noen har for eksempel få elever, god plass, lite behov for transport til og fra skolen, og kan enkelt imøtekomme smittevernreglene med alle elevene tilstede samtidig. Andre har svært mange elever, som skal ha mange ulike fag i ulike grupper og i lokaler hvor det er trangt om plassen.
  • Et alternativ for de med plassmangel, er at elevene veksler mellom et tilbud på skolen og hjemmeundervisning.
  • Ved en helt eller delvis åpning av skolene forventes det ikke at skolene full ut kan gjennomføre opplæringen som normalt før de ekstraordinære nasjonale smitteverntiltakene som er igangsatt, opphører.

Mange av skolene har tatt i bruk flere klasserom enn normalt for å sikre avstand og gruppeinndeling for elevene fra 1. – 4. klasse. Hvordan skal de organisere dette når alle elevene kommer tilbake og klasserommene blir fulle?

  • Det er viktig at gjenåpningen gjennomføres slik at skolene kan ivareta et heltidstilbud på skolen for 1.-4. trinn.
  • De yngste elevene har generelt dårligere utbytte av undervisning i hjemmet, og foreldrene til de yngste er avhengig av heldagstilbud for å kunne være i jobb. Derfor mener jeg det er riktig å prioritere disse elevene.
  • I de tilfellene hvor det blir umulig å opprettholde smittevernet ved bruk av de ute- og innelokalene skolen har, må andre løsninger vurderes. Kombinasjonsløsninger med hjemmeskole og stedlig skole kan være en løsning for de øvrige trinnene. For eksempel kan skoledagen deles i to eller at elevene går annen hver dag på skolen. Det som er viktig, er at det blir så forutsigbart som mulig for lærerne og elevene, og alle elever skal få et tilbud på skolen hver uke. Skolene må organisere for dette frem til sommerferien.

alle ha vært på skolen første uke?

  • Den første uken kan det være skoler hvor ikke alle elever får et tilbud om å være fysisk tilstede, men alle skal få vite når de skal få komme på skolen. Deretter skal elever på alle trinn få komme på skolen hver uke.

Når dere sier at dere åpner for lokale tilpasninger, hva betyr det? Kan en kommune eller skole bestemme at de ikke klarer å åpne for alle trinn?

  • Nei, alle skal få komme tilbake, men for å få kabalen til å gå opp, vil det for eksempel kunne innebære at elevene veksler mellom hjemmeundervisning og undervisning på skolen og/eller at undervisningen må foregå i andre lokaler enn vanlig og/eller utendørs. Alle elevene som skolen vurderer å ha særlige behov, uavhengig av trinn, skal fortsatt prioriteres først når det gjelder å få et fysisk skoletilbud.

Blir ikke dette veldig kort varsel for skolene? Særlig når det også er nye veiledere?

  • Det er kort tid, men vi har fått erfaringer fra 1.-4. trinn og VG2 og VG3. Vi har vært i tett dialog med kommunene og fylkeskommunene hvor vi har varslet om at de måtte være forberedt på en kort frist for videre gjenåpning. Det meste av veilederne ligger også fast. Vi har bare gjort noen justeringer, og de skal vi formidle klart og tydelig ut, slik at skolene vet hva de nå skal forholde seg til.

Vil dere endre på reglene for gruppestørrelse for de minste barna?

  • Elevene bør organiseres i faste grupper, både i skolen og på SFO. Det er både et kontaktreduserende tiltak, og det gjør smittesporing enklere.
  • Kohortinndelingen tar fremdeles utgangspunkt i bemanningsnorm og norm for lærertetthet.
  • Veilederne åpner likevel for en noe større fleksibilitet i gruppestørrelse avhengig av lokale forhold (størrelse på lokaler og elever/barns alder og forutsetninger).

Er det nok lærere til å passe på at smitten ikke sprer seg? Får kommunene mer penger til vikarer og ekstra renholdspersonale?

  • Vi må se på behovet for kompensasjon til barnehager, skoler og SFO for merkostnader i perioden med smittevern over hele perioden vi har hatt koronautbruddet, og for kommunesektoren som helhet.
  • Foreløpig mener jeg at barnehager og skoler er rustet økonomisk til å håndtere eventuelle økte kostnader til rengjøring og ekstra personale. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare, og jeg mener ikke det er grunnlag for å kompensere særskilt for dette på nåværende tidspunkt. Men dette vil jeg vurdere på nytt om situasjonen blir langvarig.
  • Regjeringen skal sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan koronakrisen har påvirket kommuneøkonomien. Gruppen skal systematisk gå gjennom hvilke typer utgifter og inntekter som blir påvirket av utbruddet av koronaviruset, og den skal gi et anslag på hvor mye de ulike typene utgifter og inntekter utgjør.

Videregående skole

Når skolene nå likevel åpner for alle – kan det bli eksamen for avgangselevene likevel? Evt. hvorfor ikke?

  • Vi har allerede lagt en plan for at elevene skal få standpunktvurdering i fagene og at eksamen utgår i grunnskolen og videregående opplæring. Det er viktig at skolene nå konsentrerer virksomheten om å gi undervisning for alle elevene slik at det blir et godt grunnlag for standpunktvurdering.
  • Av hensyn til behov for planlegging og forutsigbarhet var dette en avgjørelse vi måtte ta tidlig, så selv om skolene åpner nå, må vi følge denne planen.

Hva skjer med fraværsgrensen når elevene begynner på skolen igjen?

  • Vi har bestemt at fraværet i perioden fra skolestenging og helt frem til sommeren ikke skal anses som udokumentert etter reglene om fraværsgrensen. I realiteten betyr dette at fraværsgrensen ikke gjelder i denne perioden.
  • Vi har i tillegg bestemt at fraværet i den samme perioden ikke skal føres på vitnemål og kompetansebevis.
  • Det er vanskelig å få til en lik praksis med fraværsregler så lenge opplæringstilbudet på skolene vil variere. Noen vil få det meste av undervisningen på skolen, mens andre fortsatt vil få noe som fjernundervisning. For å sikre like regler for alle elevene, har vi derfor bestemt at fraværet ikke skal føres på vitnemålet eller ha betydning for fraværsgrensen.
  • Selv om fraværet i denne perioden ikke føres på vitnemålet eller får betydning for reglene om fraværsgrensen, er elevens oppmøte og deltagelse i opplæringen avgjørende for at faglærer skal ha grunnlag for å sette karakter i faget. Lærerne må derfor fortsatt ha oversikt over elevenes deltagelse i opplæringen, men det er skolen/skoleeier som selv avgjør hvordan de opprettholder en slik oversikt. Ved fravær skal skolen følge opp eleven og samarbeide med hjemmet.
  • Det er svært viktig at både skolene og elevene er klar over at fravær fremdeles vil kunne få konsekvenser for elevene. Vi forventer at elevene deltar i den opplæringen som gis, enten dette er på skolen eller hjemmefra.

Barnehager

Hva er nytt i smittevernveilederen?

  • Kohortstørrelsen kan tilpasses lokale forhold og størrelsen på avdelingen. Det kan åpnes for noe større kohorter eller at 3 kohorter samarbeider om praktiske oppgaver. For småbarnsavdelinger, kan en kohort bestå av opptil 4-5 barn, mens på en storbarnsavdeling kan en kohort bestå av opptil 8-10 barn.
  • Hvis man øker antall barn i en kohort bør man ikke samtidig øke antall kohorter som samarbeider, fordi det skaper flere kontakter mellom barn.
  • Barnehagene må selv vurdere størrelse på kohorter utfra barnas alder, aktivitetsnivå og behov for voksenoppfølging.
  • Det kan tilrettelegges for familier som har behov for full åpningstid, for eksempel der foresatte har kritiske samfunnsfunksjoner, ved at det er mer fleksibilitet i kohort-tilhørighet. Disse barna kan tilhøre en annen kohort for eksempel på begynnelsen eller slutten av dagen om nødvendig, men det er fortsatt viktig at de har et begrenset antall kontakter og er i kontakt med så få kohorter som mulig.

Voksenopplæring

Hva med voksenopplæringen, norskkurs for flyktninger og annen opplæring for voksne?

  • Opplæringsinstitusjoner som driver opplæring etter ordningene i introduksjonsloven og skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kap 4, samt folkehøyskolenes kortkurs, kan åpne fra uke 20 under forutsetning at de følger kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift. Kursaktivitet under studieforbund og Kompetanse pluss kan gjennomføres for personer som må ha fysisk tilgang for å kunne gjennomføre sitt tilbud, forutsatt at de generelle smitteverntiltakene som innebærer krav til avstand, hygiene osv. overholdes, og at de til enhver tid gjeldende generelle rådene fra helsemyndighetene kan ivaretas.

Høyere utdanning

Kan jeg komme tilbake på campus, nå som samfunnet begynner å åpne igjen?

  • Regjeringen har bestemt at universiteter, høyskoler og fagskoler skal åpnes i løpet av neste uke for studenter som må ha fysisk tilgang til lærestedet for å ikke bli forsinket i studiene sine. For alle andre studenter er fysisk tilgang til lærestedene fortsatt ikke lov.

Hvor mange kan nå komme tilbake til campus, og hvem bestemmer hvem som skal møte opp?

  • Et grovt anslag viser at åpningen i uke 20 betyr at mellom 25 prosent og 30 prosent av studentene kan vende tilbake. Det er opp mot om lag 75 000 studenter. Nå må hver enkelt institusjon vurdere selv hvem som har behov for tilgang av hensyn til studieprogresjon.

Jeg er i risikogruppen. Må universitetet tilrettelegge for meg?

  • Det er viktig for både samfunnet og den enkelte student at koronapandemien ikke fører til forsinkelser. Derfor er det veldig bra at vi nå gradvis kan åpne opp universiteter, høyskoler og fagskoler for flere på en trygg måte. Det er viktig at institusjonene gjør det de kan for at studenter som fortsatt ikke kan være på campus, også holder progresjonen.

Folkehøyskoler

Hvorfor får ikke folkehøyskoleelever avslutte skoleåret sitt?

  • Folkehøyskoleelevene har få uker igjen av skoleåret sitt. Elevene får nå et undervisningsopplegg som gjør at de får fullført skoleåret sitt uten å være på skolen.
  • En åpning ville innebære at 8000 elever måtte reise frem og tilbake til skolen sin i løpet av de neste ukene. Samtidig er det vanskeligere å hindre smitte og isolering av syke på internatene.

Må folkehøyskoleelevene betale skolepenger når de ikke får reise tilbake til skolene?

  • Staten kommer til å kompensere folkehøgskolene for deler av inntektsbortfallet nå som elevene ikke bor på internatene. Elevene må imidlertid være forberedt på å måtte betale noe av skolepengene. De får fortsatt lån og stipend fra Lånekassen, og vil få et fullført folkehøyskoleår selv om skolene er stengt. 

Hvorfor er det greit at andre internatskoler åpner når ikke folkehøyskoler får åpne?

  • Videregående skoler med internat kan åpne på samme måte som offentlige videregående skoler.
  • Det å holde internatskolene stengt ville få store konsekvenser for mange av elevene. Noen av skolene har spesialisert seg på elever med lærevansker eller andre utfordringer.
  • Samtidig sier vi at disse skolene skal ha fleksibilitet til å selv vurdere når internatelevene kan returnere og om noen av dem i en periode fortsatt skal få fjernundervisning.

Kan jeg søke folkehøgskole til høsten?

  • Ja, du kan søke folkehøgskole helt som vanlig. Opptaket er i gang og man kan søke fram til skolestart eller til linjene og skolene er fulle. Folkehøgskolene planlegger for oppstart i august.

Vil det være trygt å gå på folkehøgskole til høsten, der mange unge bor tett sammen på lærestedet?

  • Folkehøgskolene er et viktig og populært tilbud for mange unge. Beslutningen om stengning gjelder kun ut dette skoleåret. Vi vet ikke nå hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg fremover, men folkehøgskolene har god tid til å planlegge for hvordan de kan sørge for kontaktreduserende tiltak når skolene åpner opp igjen til høsten.
Til toppen