Misforståelser om kompetansekrav

Et bredt flertall på Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i disse fagene. Det har skapt debatt – noen ganger på feilaktige premisser.

Her er en oppklaring av fem misforståelser i debatten.

1. Ingen lærere mister jobben

Alle de engasjerte og erfarne lærerne som jobber i norsk skole i dag, fortsetter i jobbene sine med samme stillingsvern som før. Det som er endret, gjelder reglene for hvem som skal kunne undervise i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk i grunnskolen. Innen 10 år må kommunene ha sørget for at lærere som skal undervise i disse fagene har den fordypning et bredt flertall på Stortinget har vedtatt.  Det er et krav som stilles til kommunene og andre skoleeiere, ikke til den enkelte lærer.

2. Reglene har ikke tilbakevirkende kraft

Disse kravene virker bare framover i tid – fra og med august 2015 ­– med en overgangsperiode på ti år. Ingen lærere mister jobben, lønn eller rett til pensjon på grunn av de nye kravene. Endringen innebærer ikke et inngrep i en etablert rettslig posisjon og er derfor ikke i strid med grunnlovsforbudet om lover med tilbakevirkende kraft.

3. Lærerne er ikke blitt pålagt en videreutdanningsplikt

Ingen lærere har plikt til å videreutdanne seg. Det er kommunens ansvar å oppfylle kompetansekravene, det er ikke ansvaret til den enkelte lærer.

Regjeringen innfører imidlertid dette kompetanseløftet på en pragmatisk måte og vil gi alle lærere som ønsker det, mulighet til å ta videreutdanning. Derfor er det satt i gang en storstilt satsning som innebærer at antallet videreutdanningsplasser nesten er tredoblet på to år. Samtidig tar staten en større del av regningen enn før, slik at det blir lettere for kommuner og andre skoleeiere å si ja til lærere som ønsker å ta videreutdanning. Det er opprettet så mange plasser at alle som i dag ikke oppfyller kompetansekravene, skal få mulighet til å ta videreutdanning i løpet av en periode på ti år.

4. Ingen lærere er blitt "avskiltet"

Alle dagens lærere fortsetter med samme stillingsvern som før, og alle som i dag underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk eller norsk tegnspråk uten fordypning, kan fortsette å undervise i disse fagene. Kommunene og skoleeiere har ti år på seg til å sørge for at lærerne får muligheten til å ta videreutdanning hvis de skal fortsette å undervise disse fagene.

5. Lærere uten fordypning kan fortsatt få jobb

Det er ingenting i veien for å tilsette lærere som ikke har de nødvendige studiepoeng i faste stillinger. Kravene for tilsetting har ikke blitt endret. Regelverket gir skolene mulighet til å gi dispensasjon fra kravet om fordypning i en overgangsperiode på ti år. Det avgjørende er at kommunen og skolen – gjennom planlegging, bevisst rekruttering og bruk av videreutdanningssystemet – arbeider for å oppfylle kravene.