Diagnose av den norske kompetansepolitikken

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

OECD Skills Strategy

 

 

Les OECDs diagnostiske rapport av den norske kompetansepolitikken

Rapporten tar for seg 12 kompetansepolitiske utfordringer og bygger på OECDs komparative analyser og data (inkludert PISA og PIAAC), innspill fra et bredt sett med interessenter og organisasjoner, samt policy-eksempler fra forskjellige OECD-land.

Sammendrag av rapporten

Dette er ikke en rangering, men en diagnose av det norske kompetansesystemet. Utfordringene er de følgende: 

1. Grunnleggende ferdigheter for unge og voksne

  • Selv om Norge har gode resultater i PIAAC, er det fortsatt for mange voksne som har svake grunnleggende ferdigheter (400 000 på nivå 1 eller under i lesing eller regning).
  • Unge voksne (16-24) gjør det svakere i Norge enn i mange andre land.
  • Innvandrere gjør det markant dårligere i grunnleggende ferdigheter, inkludert IKT, enn norskfødte.

2. Frafall i videregående opplæring og i høyere utdanning

  • Frafallet i videregående opplæring og i høyere utdanning er stabilt høyt.
  • Høyt frafall i fagopplæringen bidrar til mangel på faglært arbeidskraft.
  • Frafall i videregående opplæring er forbundet med negativt utfall på arbeidsmarkedet.

3. Informerte utdanningsvalg

  • Det er stadig færre jobber for lavt utdannede. Derimot er det behov for bedre informasjon om muligheter på arbeidsmarkedet for unge og for voksne som trenger mer kompetanse
  • For å kunne møte kommende behov for kompetanse innenfor helse, tekniske fag og realfag trenger unge å ta bedre informerte utdanningsvalg

4. Deltakelse i arbeidslivet blant uføretrygdede

  • Mer enn 10 prosent av voksne i arbeidsfør alder er på en midlertidig eller permanent uføretrygd. 10 000 av disse er under 30 år. (Tallet er 14 prosent dersom man inkluderer arbeidsavklaringspenger (AAP)).
  • Norge er landet i OECD med høyest sykefravær.
  • Tilbakeføring av uføretrygdede til arbeidsmarkedet er svært lav i Norge, sammenlignet med andre land.

5. Arbeidsmarkedsdeltakelse blant unge med svake ferdigheter

  • Unge som ikke har fullført vgo. i Norge, har nesten fire ganger høyere sannsynlighet til å stå utenfor arbeidslivet enn de som har fullført høyere utdanning.
  • Norge har en lav andel med unge utenfor jobb og utdanning, men en høyere andel av disse er inaktive enn i andre land (rund 30 000).
  • Norge har en høy og økende andel unge med psykiske problemer.         

6. Arbeidsmarkedsdeltakelse blant eldre

  • Arbeidsmarkedsdeltakelsen blant eldre er høy i Norge, men nesten en fjerdel over 55 år er registrert som uføre, noe som er dobbelt så høyt som OECD-gjennomsnittet.
  • PIAAC-undersøkelsen viser at eldre arbeidstakere i Norge har relativt gode grunnleggende ferdigheter. De er med andre ord en viktig ressurs for arbeidsmarkedet.

7. Arbeidsgiveres rolle i kompetansesystemet

  • Norske arbeidsgivere investerer mye i kompetanseutvikling for de ansatte sammenlignet med andre land.
  • Investeringene går imidlertid først og fremst til de med høy kompetanse, og ikke til arbeidere med lave ferdigheter i lite læringsintensive jobber som er mest utsatt for nedskjæringer og oppsigelser.
  • Skattesystemet i Norge stimulerer til kompetanseutvikling på arbeidsplassen, men små virksomheter sliter allikevel med for høye kostnader (i form av tapt arbeidskraft og penger) til opplæring av ansatte.

8. Entreprenørskap

  • Lav arbeidsledighet og god økonomi bidrar til at få velger å starte sin egen bedrift i Norge.
  • Til tross for at mange opplever at det er gode muligheter for å starte eget foretak, føler mange at de mangler nødvendig kompetanse.

9. Bruk av innvandreres kompetanse

  • Norge har hatt en sterk vekst av innvandrere og spesielt arbeidsinnvandrere.
  • Overkvalifisering er mer utbredt blant innvandere enn blant norskfødte. Innvandrere er to og en halv gang oftere overkvalifiserte, noe som indikerer at innvandreres kompetanse utgjør en ubrukt ressurs.
  • Innvandrere har betraktelig lavere grunnleggende ferdigheter enn norskfødte.

10.  En mer helhetlig kompetansepolitikk

  • Kompetansepolitikken er for sektordelt, og det er for svak koordinering av nasjonale reformer og strategier.
  • På enkelte områder av kompetansepolitikken er ansvaret fragmentert, og regelverket for dårlig koordinert

11.  Lokal fleksibilitet i den nasjonale politikken

  • Det er regionale forskjeller mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse.
  • Tiltak må tilpasses lokale forhold, og det lokale nivået må følges opp og ansvarliggjøres.

12.  Bygge partnerskap for bedre implementering

  • Partnerskap kan forbedre implementeringen av politikk fra nasjonale myndigheter og ned på lokalt plan gjennom å etablere møteplasser og skape felles målforståelse. 

Diagnostisk fase

Prosjektet startet opp våren 2013, og det har blitt arrangert fire workshoper gjennom prosessen. 

  1. Diagnostisk workshop (23.-24. mai): Identifisere sterke og svake sider
  2. Regionale workshoper (Buskerud 17. september og Nordland 1. oktober)
  3. Prioriteringsworkshop 22.-23. oktober

Totalt har over 100 personer fra ulike sider av kompetansesystemet deltatt i workshopene. Disse er blant andre:

  • Representanter for sentrale myndigheter (KD, AD, NHD, FIN, KMD, HOD, BLD, Udir, IMDI, Nav, Vox, SHdir) og lokale myndigheter i to fylker (Buskerud og Nordland)
  • Partene i arbeidslivet (LO, NHO, Virke, Spekter, Unio og KS) og andre kompetansepolitiske organisasjoner (UHR, VOFO, Elev- og studentorganisasjoner, Nasjonalt fagskoleråd)
  • Andre aktører som høyskoler, private bedrifter, helseforetak, karrieresentre osv.

Deltakerne har også gitt bidrag til den skriftlige rapporten. Den diagnostiske rapporten markerer slutten på den diagnostiske fasen.