Etter- og videreutdanning

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Fleksibel læring

Gode etter- og videreutdanningstilbud gir den enkelte oppdatert kompetanse og bedre omstillingsevne. Vi trenger et velfungerende system for etter- og videreutdanning for å sikre bedrifter og virksomheter ansatte med nødvendige kunnskaper og ferdigheter.

De siste 20 årene har kompetansepolitikken utviklet seg gjennom to- og trepartssamarbeid mellom organisasjonene i arbeidslivet og utdannings- og arbeidsmarkedsmyndighetene.

Det har blitt stadig viktigere å utvikle en kompetansepolitikk som ser den enkeltes og arbeidslivets behov i sammenheng, og som kan følge den raske utviklingen i arbeidslivet. 

Det er virksomhetens eget ansvar å sørge for opplæring som er begrunnet i virksomhetens behov for kompetanse. I dag står virksomhetene i samarbeid med leverandører for over halvparten av opplæringen i norsk arbeidsliv.

Det er grunn til å tro at arbeidsplassens betydning som læringsarena vil øke fordi virksomhetene i stadig større grad har spisskompetanse som ikke finnes i utdanningsinstitusjonene.

Realkompetanse og fagskoler

Arbeidsmiljøloven bestemmer at alle arbeidstakere har krav på permisjon, hel- eller deltid, for å ta del i organisert læring. Hovedavtalen mellom LO og NHO (2006 – 2009) åpner for flere tiltak knyttet til kompetanseheving i bedriftene.

Blant de mest sentrale er ordningen med bedriftsutvalg, retningslinjer vedrørende yrkesopplæring for de ansatte og pålegg til bedriftsledelsen om å kartlegge virksomhetens kompetansebehov.

Der hvor det er gap mellom bedriftens kompetanse og fremtidige behov, fastsetter hovedavtalen at dette skal dekkes med aktuelle opplæringstiltak eller andre virkemidler.

Realkompetansevurdering

Etter flere år i arbeidslivet ønsker mange voksne arbeidstakere å få et formelt bevis på den kompetansen de har opparbeidet seg. Realkompetansevurdering gir den enkelte mulighet til å få vurdert kompetansen sin mot læreplanene i videregående opplæring.

Relevant realkompetanse blir godskrevet slik at hver enkelt får den opplæringen som mangler for å fullføre videregående opplæring. Realkompetanse kan også kvalifisere for opptak til høyere utdanning.

Les mer om realkompetanse hos Vox

Fagskoler

Sterke fagskoler trengs for å sikre fagarbeidernes etterspørsel etter kompetanse. Fagskolene tilbyr fleksible og yrkesrettede studier som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Tilbudet av fagskoleutdanning skal derfor være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse.

I 2010 fikk fylkeskommunene ansvar for å sørge for at fagskoletilbudet tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov.

Universiteter og høyskoler

De høyere utdanningsinstitusjonene spiller også en viktig rolle som tilbyder av etter- og videreutdanning.

De statlige høgskolene er den største aktøren på dette området. Tett kontakt mellom utdanning og arbeidsliv er nødvendig for at institusjonene skal kunne utvikle etter- og videreutdanningstilbud som samsvarer med virksomhetenes og den enkeltes behov for kunnskap.

Kunnskapsdepartementet har etablert Norgesuniversitetet (NUV) som et nasjonalt organ styrt av partene i arbeidslivet, private og offentlige høyere utdanningsinstitusjoner og studentorganisasjonene.

Norgesuniversitetet har som del av sitt mandat å styrke kontakten mellom arbeidslivet og høyere utdanning. NUV har også i oppgave å støtte universiteter og høgskoler i deres arbeid med fjernundervisning og fleksibel læring.