FN-systemet

Her finner du en kort forklaring med bakgrunn og sammensetning av FN-systemet og dets organer.

De forente nasjoners pakt ble underskrevet i San Francisco 26. juni 1945 av 50 nasjoner, deriblant Norge. FN trådte formelt i virksomhet 24. oktober 1945. FN-pakten opprettet seks hovedorganer:

På generalforsamlingen deltar alle medlemsstatene i FN på likeverdig grunnlag. Generalforsamlingen er FNs politiske hovedorgan og behandler en rekke viktige saker og konfliktområder som settes på generalforsamlingens dagsorden. I tillegg behandler den valg- og medlemskapsspørsmål. Forsamlingen møter normalt til sesjon i perioden september–desember (hovedforsamlingen), men også ved behov ellers i året. I tillegg kan det innkalles til spesialsesjoner.

Sikkerhetsrådet består av 15 medlemmer, derav fem faste: Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA. De ti øvrige medlemmene velges av Generalforsamlingen for en toårsperiode. Sikkerhetsrådets hovedansvar er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. For gyldig vedtak kreves det ni positive stemmer, samt at ingen av de fem faste medlemmene stemmer mot vedtaket (nedlegger veto). Sikkerhetsrådet kan innkalles til enhver tid. Sikkerhetsrådet kan fatte avgjørelser som er rettslig bindende for medlemsstatene. Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i periodene 1949–1950, 1963–1964, 1979–1980, 2001–2002 og 2021–2022.

Det økonomiske og sosiale rådet (Ecosoc) har 54 medlemmer som velges av generalforsamlingen for en treårsperiode etter en geografisk fordelingsnøkkel mellom de fem regionene. Norge var sist medlem av Ecosoc i perioden 1999–2001. Ecosoc er FNs fremste organ for behandling av økonomiske og sosiale spørsmål i videste forstand. Rådet trer sammen én gang i året. Sesjonen er delt inn i ulike segmenter, hvorav et høynivåsegment med deltakelse på ministernivå. Ecosoc behandler samarbeidet i en rekke kommisjoner og organisasjoner og søker å koordinere arbeidet som foregår i disse. Saker som er behandlet i Ecosoc , sendes til generalforsamlingen for endelig vedtak.

Sekretariatet ledes av generalsekretæren, som velges av generalforsamlingen etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet for en periode på fem år. Nordmannen Trygve Lie var FNs første generalsekretær.

Tilsynsrådet har som hovedoppgave å overvåke territorier som er underlagt FNs tilsyn i henhold til Paktens kapittel 12. Alle disse områdene er nå blitt selvstendige etter at stillehavsøya Palau ble opptatt som FNs 185. medlemsnasjon i 1994.

Den internasjonale domstolen, som har sitt sete i Haag, har femten medlemmer som er valgt av generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet for ni år. Jens Evensen var siste norske medlem av domstolen, i perioden 1986–1994.

FNs fond, programmer og særorganisasjoner dekker en lang rekke ulike fagfelter som utvikling, humanitær innsats, landbruk, helse, industri etc. Fond og programmer (f.eks. Unicef og UNDP) er underlagt FNs generalforsamling. Særorganisasjoner (f.eks. WHO, FAO) er medlemsorganisasjoner med egne styrende organer. Mer informasjon om fond, programmer og særorganisasjoner finner du her.