Spørsmål og svar om FN generelt

Hva er FN? Hva gjør FN? Hvilke land er medlemmer i FN? Hvilke land er ikke med? Hvordan jobber FN? Har FN lenger noen funksjon? Hva er FN-pakten? Hva er FNs generalforsamling? Hvor mange mennesker jobber i FN?

Hvor mange av dem er norske? Hva heter sjefen i FN? Hvor mye makt har FN-sjefen? Hva gjør Norge i FN? Hvor mye gir Norge til FN? Er alt FN gjør like viktig for Norge? Hvem har ansvaret for FN i Norge? Er FN effektivt? Hva er FNs migrasjonspolitikk?

Hva er FN?

FN har mange formål og funksjoner. FN er en internasjonal organisasjon bestående av så godt som alle verdens stater. FN er en politisk arena og global møteplass for internasjonalt samarbeid. I FN utvikles det internasjonal lov gjennom internasjonale konvensjoner og traktater. FN setter dagsorden og leverer informasjon om viktige temaer som angår alle FNs medlemsland. I FN samles verdenssamfunnettil diskusjon, felles beslutninger og felles handling for å løse felles problemer og skape felles muligheter.  

FN er bygget på tre pilarer; fred/sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling/humanitært arbeid.  

FN er også en aktør – som fredsbevarer, fredsmekler, menneskerettighetsforsvarer, utviklings- og humanitær aktør. FN-systemet er stort, i tillegg til de fem hovedorganene (Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, Det økonomiske og sosiale råd, FNs sekretariat og Den internasjonale straffedomstol) så består det av særorganisasjoner, og fond og program, og andre enheter. De internasjonale finansieringsinstitusjonene som Verdensbanken og Pengefondet er også en del av FN-systemet. Se et oversiktskart her. 

Hva gjør FN?

Igjen blir det mange svar. FN setter normer og standarder som for eksempel menneskerettighetene, men også for eksempel internasjonale regler for flytrafikk i den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO). Vi tenker oftest på FN som fredsbevarer, FN som driver humanitært arbeid etter katastrofer eller i kriser og FN som bistandsaktør og stemme for de svakeste. FN har mange roller og arbeider på felt der det også er andre aktører, men som ikke nødvendigvis kan gjøre disse tingene med samme legitimitet, for eksempel bistand til avvikling av valg. FN tilrettelegger også for at medlemslandene skal kunne finne fram til felles løsninger og rammeverk som ofte har stor betydning for oss, som for eksempel havretten.

Hvilke land er medlemmer av FN?

193 land er med i FN. Noen land ble medlem av FN i en tidlig fase, da de undertegnet FN-pakten i 1945, mens andre land har kommet til senere. Ny medlemsland blir valgt av generalforsamlingen etter anbefaling fra sikkerhetsrådet. Siden FN ble grunnlagt i 1945 har antall medlemsland økt kraftig som en konsekvens av at flere land har blitt selvstendige.

For en fullstendig oversikt over medlemslandene, følg lenken til FNs hjemmeside.

Hvilke land er ikke med i FN?

Land som ikke har selvråderett over egne territorier er ikke medlemsland i FN. Etter Montevideo-konvensjonen av 1933: en stat må anerkjennes av minst ett annet land for å kunne kalles en stat. Vatikanet og Palestina har observatørstatus. Andre land som for eksempel Taiwan er ikke anerkjent som en stat og har ikke medlemskap i FN.

Hvordan jobber FN?

Medlemslandene bestemmer hva FN skal gjøre. Dette blir de enige om i ulike organer, som Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, Det økonomisk og sosiale råd og Menneskerettighetsrådet. Det er FN som mellomstatlig arena som beslutter hvilke saker som skal behandle i FN. Medlemslandene sitter også i styrene for FNs fond, programmer og særorganisasjoner for å påvirke FNs arbeid.  

FNs arbeid utøves i FNs sekretariat i New York og ved andre hovedkvarter rundt i verden, i fredsoperasjonene, i nødhjelpsoperasjoner og på landnivå i utviklingsland. FN som utviklingsaktør jobber på landnivå for å hjelpe stater å bygge institusjoner for at statene skal kunne ”hjelpe seg selv”. FNs særorganisasjoner, FNs fond og programmer, forskningsinstitusjoner, menneskerettighets- og traktatorganer, havrettsorganer og miljøorganer utfører mye av FNs operative arbeid.  

Har FN lenger noen funksjon?

FN er en unik internasjonale organisasjon fordi den har global tilslutning og alle medlemsland har lik stemme. Dette gir FN legitimitet og eierskap for samtlige av alle FNs medlemsland. Dette er FNs sterkeste side. Globale problemer, som karakteriserer mange av sakene på FNs agenda, krever bredt eierskap, langsiktighet og globale løsninger.  

Noen ganger trenger verden raske løsninger, som for eksempel da finanskrisen oppstod i 2007/2008. G20 ble da en viktig arena. I enkelte saker kan det være hensiktsmessig at mindre ad-hoc-grupper av relevante land samles om en problemstilling for å finne løsninger på krevende, internasjonale utfordringer. Dette har vist seg å være effektivt i arbeidet med for eksempel minekonvensjonen.

Hva er FN-pakten?

FN-pakten er en internasjonal traktat som etablerte FN som organisasjon. FN-pakten er et sett regler for samarbeid som grunnleggerne av FN ble enige om og som alle FNs medlemsland har sluttet seg til. Den ble underskrevet i San Francisco 26. juni 1945 av 51 nasjoner, deriblant Norge. FN trådte formelt i kraft 24. oktober 1945. 

Endringer i FN-pakten krever 2/3 flertall i generalforsamling og enighet fra alle landene som har vetorett i Sikkerhetsrådet.  

For en fullstendig oversikt over FN-pakten, følg lenken til FNs nettsider.

Hva er FNs generalforsamling?

FNs generalforsamling er en møteplass der alle FNs medlemsland er representert. Alle land deltar på likeverdig grunnlag etter prinsippet ett land, én stemme. Generalforsamlingens arbeid foregår i seks arbeidskomiteer med hver sine tematiske områder.  

Generalforsamlingen ledes hvert år av en ny person.

Hvor mange mennesker jobber i FN?

Ca. 43.000 mennesker arbeider i FN (i tillegg kommer nasjonalt ansatte). Av disse arbeider 7-9000 på hovedkontoret i New York.

Hvor mange av dem er norske?

Det jobber mange nordmenn i FN. Blant dem er det junioreksperter, praktikanter, landrepresentanter, ulike ledere og de som arbeider i fredsbevarende operasjoner. Noe eksakt antall på hvor mange nordmenn som jobber i FN til enhver tid, finnes ikke. Siden nordmannen Trygve Lie var FNs første generalsekretær, har flere nordmenn tjent organisasjonen. Deriblant tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som var generaldirektør for Verdens helseorganisasjoner (WHO). Thorvald Stoltenberg har tidligere vært høykommissær for flyktninger, Jan Egeland var FNs nødhjelpskoordinator og ledet FNs kontor for koordinering av humanitære saker fram til 2007. Hilde Frafjord Johnsen var fra juni 2011 til juli 2014 FNs generalsekretærs spesialutsending for Sør-Sudan. Grete Faremo er direktør for FNs kontor for prosjekttjenester (fra august 2014).

Hva heter sjefen i FN?

Generalsekretæren i FN heter António Guterres og var tidligere statsminister i Portugal og FNs høykommissær for flyktninger. Han tiltrådte 1. januar 2017. Hans forgjenger Ban Ki-moon, fra Sør-Korea, var generalsekretær i to perioder og satt i ti år. Nordmannen Trygve Lie var FNs første generalsekretær (1946–1952).

Hvor mye makt har FN-sjefen?

Generalsekretæren har moralsk autoritet. Han leder FNs sekretariat, og har instruksmyndighet over de delene av FN-systemet som faller under FNs generalforsamling og det økonomiske og sosiale rådet (Ecosoc), blant annet FNs fond og programmer som for eksempel FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs barnefond (Unicef) og matvareprogrammet (WFP). Han kan i begrenset grad instruere særorganisasjoner som har egne lovgivende organer. Mange medlemsland er opptatt av å redusere generalsekretærens handlingsrom.

Hva gjør Norge i FN?

Norge er aktiv i diskusjoner i generalforsamlingen og forsøker å påvirke forhandlingene på områder som er viktig for Norge. Vi jobber gjennom fagkomiteene, f.eks. lovkomiteen som arbeider med havrett og fiskerispørsmål og 3. komité som arbeider med menneskerettighetsspørsmål. Vi er også en stor giver til FNs utviklingsorganisasjoner og FNs humanitære arbeid. Norge sitter også i styrene for FNs fond og programmer hvor vi kan påvirke organisasjonenes utviklingsprofil og retningslinjer for å styrke organisasjonenes bidra til bedre resultater på landnivå. Uformell kontakt med både FN og andre medlemsland er en viktig del av jobben.  

For å lese mer om Norge og FN, følg lenken til UDs temasider. 

Hvor mange penger gir Norge til FN, og hva får vi igjen?

Norge ga 10,4 milliarder kroner i bistand gjennom FN (2018). FN-organisasjonene er en av våre viktigste bistandskanaler. Norge er FNs sjette største bidragsyter totalt. Norge er den fjerde største bidragsyteren til FN når deg gjelder utvikling og humanitær bistand.

Er alt FN gjør like viktig for Norge?

Ikke alt av FNs arbeid synes like godt i det daglige nyhetsbildet og mye av det FN gjør er viktigere enn det som kommer frem. Eksempel på det er etablering av internasjonale spilleregler blant annet for telekommunikasjon, en enhet som fastsetter priser for postgang og lignende sånn at vi slipper å forhandle med mange andre land for å få til de samme tingene. Havretten er av de sakene som har gjort og gjør FN viktig for Norge. Havretten gir Norge rett på havområder vi ellers muligens ikke hadde hatt råderett over.  

FN arbeider for å finne løsninger på veldig mange ulike utfordringer. Norge kan umulig engasjere seg i alle saker. Vi har valgt å fokusere på de områdene hvor vi har noe å bidra med. Vi kan ikke være gode på alle områder, men vi ønsker å være veldig gode på de områdene hvor vi har interesser, kompetanse og verdifulle erfaringer, for eksempel innen likestilling, helse, menneskerettigheter og fredsarbeid. Verden byr på mange utfordringer og problemer, men vi ser at FN har kunnskap, erfaringer og ressurser til å finne løsninger på mange av dem. Men, vi mener FN kan bli bedre og vi jobber aktivt for reform av FN for at FN skal bli bedre rustet til å møte nye utfordringer.

Hvem har ansvaret for FN i Norge?

Norges FN-politikk er utarbeidet av regjeringen. Utenriksministeren har det overordnede ansvaret for norsk FN-politikk.

Er FN effektivt?

FN er som nevnt en organisasjon hvor alle de 193 medlemslandene i mange sammenhenger stiller på lik linje. Dette gir en unik legitimitet og er FNs styrke. Det er også en utfordring da ulike interessemotsetninger kan svekke FNs handlekraft. Mange prosesser er styrt av konsensusprinsippet, og det kan derfor være vanskelig å komme til enighet da en mindre gruppe land utnytter konsensusprinsippet til å blokkere vedtak.    

Det er i vår og verdens interesse at FN er i stand til å takle verdens utfordringer på en effektiv og god måte. FN kan bli bedre. Norge engasjerer seg i reform av FN. Vi arbeider aktivt for å bidra til at FN har de finansielle ressursene som trengs for å oppfylle de mandatene som medlemsstatene pålegger organisasjonen.  

Norge vil bidra til at FN tilpasser seg en ny verden og har derfor startet prosjektet FN70: En ny dagsorden.