Retten til økonomisk og politisk deltakelse

Kvinner er i flertall blant verdens aller fattigste. Samtidig er kvinner underrepresentert blant verdens beslutningstakere – i 2014 var bare 21,8 prosent av parlamentarikerne i verden kvinner, i verdens regjeringer var det kun 17 prosent kvinner, og det var bare 15 kvinnelige regjeringssjefer. Dette vil Norge gjøre noe med.

Å styrke jenters utdannelse er helt sentralt for å få dette til fordi utdannelse er en forutsetning for at de skal kunne delta på like fot i utviklingen og styringen av sine samfunn. I mange land kommer jenter sist i skolekøen. Jentene blir holdt utenfor fordi de må arbeide, fordi de opplever vold på skoleveien og på skolen, eller fordi de blir gravide eller giftes bort.

Å sørge for at jenter får en like god utdannelse som gutter er likevel ikke nok. Ofte ligger det også formelle hindringer i veien for kvinners deltakelse i politikken og arbeidsmarkedet. I mange regioner i verden kan menn med loven i hånd nekte sin kone å ha et yrke eller starte egen virksomhet. I mange land har ikke kvinner like rettigheter i ekteskapet, til statsborgerskap eller til å velge bosted. At tradisjoner og kjønnsrollemønstre som begrenser kvinners og jenters deltakelse og rettigheter endres er også helt sentralt for å oppnå politisk og økonomisk likestilling.

Å styrke kvinners økonomiske og politiske deltakelse er ikke bare i tråd med menneskerettighetene, det vil også bidra til politisk stabilitet, økonomisk vekst og utvikling. Tall fra Verdensbanken viser at å gi kvinner lik tilgang til kreditt, opplæring, jordbruksressurser og arbeidslivet for øvrig ville gitt en produktivitetsvekst på mellom tre og 25 prosent i enkelte land. I vestlige land, inkludert Norge, ser vi også at høy andel av kvinner i arbeidsmarkedet har bidratt betydelig til økonomisk vekst og velstand.

Hva vil Norge?

Regjeringen vil markere seg internasjonalt som en forkjemper for kvinners økonomiske og politiske rettigheter. Norge skal:

  • Samarbeide med og støtte likestillingsforkjempere i land hvor Norge har ambassader og internasjonalt sivilsamfunn som kjemper for kvinners rettigheter.
  • Støtte FNs initiativ for jenters utdanning (UNGEI) og FNs barnefonds (Unicef) arbeid for lik rett til kvalitetsutdanning for alle barn.
  • Bruke EØS-midlene til målrettede likestillingstiltak i Europa i regi av myndigheter og sivilt samfunn.
  • Arbeide for å styrke de internasjonale standardene knyttet til kvinners rettigheter og likestilling.
  • Bidra til at norsk handelspolitikk og internasjonale og regionale handelsorganisasjoner tar hensyn til kvinners og menns ulike makt, ressurser, behov og prioriteringer i planleggingen og gjennomføringen av programmer og tiltak.
  • Vektlegge likestillings- og menneskerettighetshensyn i bevilgninger til næringsutvikling, arbeidslivets organisasjoner og Norfund.
  • Sørge for at norsk støtte til matsikkerhet kommer kvinnelige småskalaprodusenter til gode og styrke deres formelle og reelle rettigheter.

 

 

 

 

Til toppen