Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norges hovedprioriteringer under FNs 75. generalforsamling

Her er en oversikt over Norges hovedprioriteringer under FNs 75. generalforsamling, som denne gang vil bli sterkt preget av covid-19-pandemien. Det blir en stor utfordring for det internasjonale samfunn og multilateralt samarbeid. Pandemien rammer sårbare grupper særlig hardt. Økonomisk utvikling bremser opp og det blir vanskeligere å nå bærekraftsmålene. Utdanning, likestilling og menneskerettigheter settes under press mange steder. Samtidig gjør helserestriksjoner at fysisk møtevirksomhet i FN blir redusert til et minimum. Forhandlingene vil i stor grad skje virtuelt på digitale plattformer. Norge vil opprettholde sitt engasjement i FN og videreføre sin lederrolle på mange områder. Dette er omtalt i hovedinstruksen til den norske delegasjonen, som ledes av statsminister Erna Solberg.

Bakgrunn

Som verdens mest representative multilaterale forum for dialog og politikkutvikling, er FNs generalforsamling en unik arena for å fremme norske interesser, for internasjonalt samarbeid og for å finne løsninger på spørsmål av sentral betydning for Norge. De overordnede føringene for norsk multilateral politikk fremgår av Meld. St. 27 (2018-2019), «Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid».

Statsminister Erna Solberg vil lede den norske delegasjonen til FNs høynivåuke i forbindelse med organisasjonens 75. generalforsamling. Foto: FN
Statsminister Erna Solberg vil lede den norske delegasjonen til FNs høynivåuke i forbindelse med organisasjonens 75. generalforsamling. Foto: FN

Den 75. sesjon av FNs generalforsamling åpner 15. september 2020 i FNs hovedkvarter i New York med innsettelse av ny president, Volkan Bozkir fra Tyrkia. Han har annonsert tema for generalforsamlingen: The future we want, the United Nations we need: reaffirming our collective commitment to multilateralism – confronting Covid-19 through effective multilateral action”. Under høynivåuken, i forbindelse med Generalforsamlingens hoveddebatt 22.–29. september, legges det ikke opp til fysisk deltakelse fra hovedstedene. Deltakelsen i salen vil begrenses til et minimum og ivaretas av Norges FN-delegasjon. Stats- og regjeringssjefer og andre ledere fra alle verdens land vil delta virtuelt. Innlegg vil i stor grad skje gjennom forhåndsinnspilte videoer. Norges deltakelse ledes av statsminister Erna Solberg. Den norske delegasjonen deltar virtuelt i generaldebatten, på toppmøter og på sidearrangementer. På grunn av de spesielle omstendighetene vil det ikke være observatører fra Stortinget eller norsk sivilt samfunn i delegasjonen. Svært mange av de virtuelle møtene vil bli strømmet direkte på nettet og være tilgjengelig for alle. Samtaler med land og organisasjoner vil på grunn av omstendighetene ikke være gjennomførbart og prioriteres ikke fra norsk side som ledd i høynivåuken denne gangen.

Den 75. sesjonen varer frem til september 2021. Forhandlingene i Generalforsamlingen og seks underkomiteer foregår gjennom hele sesjonen, og dekkes av Norges faste delegasjon til FN i New York sammen med representanter fra Utenriksdepartementet og fagdepartementene som deltar virtuelt i den grad det lar seg gjøre. Helserestriksjoner vil legge føringer for komitearbeidet. Formelle fysiske møter vil ventelig bli redusert til et minimum. Forhandlinger må i hovedsak gjennomføres virtuelt. Det samme gjelder interaktive dialoger med mandatholdere. Resolusjoner som vedtas uten votering vil vedtas ved skriftlig stilleprosedyre. Resolusjoner som krever avstemning vil bli gjenstand for votering i fysiske møter. Den fysiske deltakelsen ivaretas av FN-delegasjonen.

I tillegg til denne hovedinstruksen utformes egne arbeidsinstrukser med prioriteringer og mål for forhandlingene i de enkelte underkomiteer.

Parallelt med arbeidet i Generalforsamlingen vil Norge delta i FNs økonomiske og sosiale råd (Ecosoc). Dette er FNs viktigste organ for utforming av utviklingspolitikk og hadde norsk president fra juli 2019 til juli 2020. Norge vil følge opp sitt presidentskap og har som mål å styrke denne sentrale delen av det multilaterale systemet, som har stor betydning for FNs arbeid på landnivå.

Covid-19 har økt oppmerksomheten om digitale løsninger innenfor alle sektorer. Norges deltok i FNs generalsekretærs høynivåpanel for digitalt samarbeid, som følges opp fra generalsekretærens kontor under Generalforsamlingen. Norge, som «champion» for Alliansen for digitale fellesgoder, forventes å fremme digitalt samarbeid for å minske det digitale gapet til utviklingsland i tråd med Meld. St. 11 (2019–2020) «Digital transformasjon og utviklingspolitikken».

1. Legge til rette for, og støtte opp under, Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd

Norge er valgt som medlem av FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–22. Sikkerhetsrådet er verdens eneste organ med ansvar for internasjonal fred og sikkerhet som har mandat til å fatte bindende vedtak. Gjennom arbeidet i Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet vil regjeringen ivareta nasjonale og globale interesser ved å

  • fremme FN, folkeretten og den multilaterale orden,
  • bidra til å forebygge, dempe og løse krig og konflikter,
  • vise ansvar og styrke forholdet til andre land i og utenfor Sikkerhetsrådet.

I dette arbeidet vil Norge særlig fokusere på fire temaer:

  • Norge vil bruke sin innsikt fra fredsengasjementer til å styrke FNs arbeid for konfliktløsning og konfliktforebygging.
  • Norge skal bidra til å sikre at kvinners rettigheter og deltakelse ivaretas i FNs freds- og sikkerhetsinnsats.
  • Beskyttelse av sivile. Norge vil arbeide for beskyttelse av sivile, inkludert barn, med utgangspunkt i humanitærretten og menneskerettighetene. Norge vil særlig vektlegge forebygging og bekjempelse av seksuell og kjønnsbasert vold i konflikt.
  • Klima og sikkerhet. Norge vil arbeide for at FN drøfter klimarelaterte sikkerhetstrusler og hvordan klimaendringer påvirker saker som står på FNs dagsorden. 

2. Være en pådriver for nedrustning

Generalforsamlingen er en sentral arena for arbeidet med nedrustning, og Norge er en pådriver for nedrustning og prosesser som kan forene landene og oppnå resultater. Verifikasjon av nedrustning er avgjørende for å oppnå og opprettholde en verden uten kjernevåpen. Utvikling av troverdige multilaterale verifikasjonsmekanismer er derfor viktig for å fremme nedrustning. Delegasjonen skal videreføre Norges lederrolle i arbeidet for å fremme nedrustningsverifikasjon i en FN-ramme, jfr den norskledede resolusjonen om nedrustningsverifikasjon som ble vedtatt under 74. generalforsamling. Ikkespredningsavtalen (NPT) forblir grunnmuren i det internasjonale nedrustnings- og ikkespredningsregimet, og Generalforsamlingen bør bidra til å styrke NPT. 

3. Støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for Norges sikkerhet, økonomi og velferd. Vi ser en tendens til at multilaterale organisasjoner i mindre grad brukes til å løse felles utfordringer gjennom kompromisser og samarbeid. Samtidig står verden overfor store globale utfordringer som ingen stat kan løse alene. FN må tilpasse seg denne virkeligheten. Et sentralt mål for regjeringens utenrikspolitikk er derfor å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, slik at vi kan styrke vår evne til å håndtere felles utfordringer, slik som covid-19, og ivareta norske og globale interesser.

  • Norge vil støtte opp om gjennomføringen av de vedtatte reformene av FNs administrasjon og ledelse, FNs freds- og sikkerhetsstruktur og FNs utviklingssystem. Norge vil i den sammenheng arbeide for å bedre finansieringen av FN, og delegasjonen skal arbeide for at FN opptrer mer samordnet på tvers av de tre pilarene fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling. Forhandlingene om rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter høsten 2020, som skjer kun hvert fjerde år, vil derfor være prioritert.
  • Delegasjonen skal arbeide for resultatorientert styring av FNs institusjoner, og for at FN har tilstrekkelig finansielt grunnlag for, og fleksibilitet til, å oppfylle sine mandater. Delegasjonen skal arbeide for at FNs ressurser forvaltes effektivt og godt.
  • Delegasjonen skal arbeide for godt samarbeid på tvers av tradisjonelle og regionale skillelinjer i Generalforsamlingen. Gjennom brobyggende, lyttende og konstruktivt diplomati skal delegasjonen legge til rette for gode løsninger for fellesskapet.
  • Delegasjonen skal arbeide for å styrke forholdet mellom Generalforsamlingen, Ecosoc og Sikkerhetsrådet, og være en pådriver for reform av, og økt åpenhet i, Sikkerhetsrådets arbeid.
  • FN fyller 75 år i 2020. Delegasjonen skal bidra til en god markering av jubileet. 

4. Styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter

Norge vil styrke FNs evne til å forebygge konflikter for å bidra til fredelig og bærekraftig utvikling. FN bør spesielt arbeide i land og områder med stor sårbarhet. FNs innsats må være helhetlig og koordinert. Samarbeid med andre multilaterale institusjoner, som Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, er nødvendig for å oppnå best mulige resultater. Regionale organisasjoner trekkes frem i FN-pakten som viktige støttespillere i arbeidet med å ivareta fred og sikkerhet. Partnerskapet mellom FN og Den afrikanske union (AU) er spesielt viktig. Delegasjonen skal være en pådriver for å styrke dette partnerskapet, særlig på feltet fred og sikkerhet.

  • Norges brede freds- og forsoningsengasjement har gitt viktige erfaringer og en unik posisjon. Delegasjonen skal bidra til dialog mellom ulike aktører og parter i konflikt.
  • Delegasjonen skal delta aktivt i FNs arbeid mot internasjonal terrorisme og voldelig ekstremisme. Oppfølging av FN-vennegruppen mot voldelig ekstremisme, etablert av Norge i partnerskap med Jordan, er et prioritert område. Arbeidet skal være kjønnssensitivt. Norge legger vekt på å integrere kvinnelige fredsarbeidere i arbeidet og ha med kvinner som utøvere, jfr Kvinnealliansen mot voldelig ekstremisme.
  • Organisert og grenseoverskridende kriminalitet er både en utviklingspolitisk og en sikkerhetspolitisk utfordring. Kriminelle nettverk er ofte drivkrefter og finansieringskilder i konflikter og kriser. Delegasjonen skal arbeide for målrettede tiltak for å identifisere og hindre disse nettverkene.
  • Norge leder Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC), som har som hovedoppgave å bygge et grunnlag for en fremtidig selvstendig palestinsk stat. FN er en sentral samarbeidspartner. AHLC er den eneste internasjonale mekanismen der partene og giverne møtes jevnlig for å drøfte tiltak som bidrar til å styrke mulighetene for en forhandlet to-statsløsning. Delegasjonen skal bidra til at dette arbeidet opprettholdes og styrkes.
  • Norge prioriterer arbeidet knyttet til kvinner, fred og sikkerhet høyt. Delegasjonen skal arbeide for å øke andelen kvinner som deltar i FNs fredsoperasjoner, både på sivil og militær side, og på alle nivåer. Delegasjonen skal arbeide for styrking av kvinners deltakelse i fredsprosesser og for at kjønnsperspektivet inkluderes i freds- og sikkerhetsarbeidet, og bidra til forpliktelser til konkret handling.
  • Delegasjonen skal, særlig sammen med små øystater, arbeide for større oppmerksomhet om hav- og klimaspørsmålenes betydning for internasjonal fred og sikkerhet.
  • Norge arbeider for at FNs fredsoperasjoner gjennomføres mer effektivt og samordnet. Generalsekretærens initiativ «Action for Peacekeeping (A4P)» er et fornyet engasjement for å gjennomføre anbefalingene fra høynivåpanelet om reform av FNs fredsoperasjoner fra 2015. Delegasjonen skal fortsatt støtte aktivt opp om initiativet, blant annet gjennom vennegruppen for fredsoperasjoner.
  • Delegasjonen skal arbeide for å bevare konsensus om at rapportene fra FNs ekspertgrupper (GGE) utgjør rammeverket for hva som er å anse som ansvarlig statlig adferd i det digitale rom. Dette rammeverket baserer seg på at folkeretten kommer til anvendelse, etterlevelse av etablerte frivillige normer, tillitsbyggende tiltak og kapasitetsbygging. Eksisterende og fremtidige prosesser må legge dette rammeverket til grunn og være basert på konsensus. 

5. Gjennomføre Agenda 2030 med særlig fokus på integrert pandemirespons, utdanning, helse, likestilling, klima, hav og finansiering for bærekraftig utvikling.

Agenda 2030, med 17 bærekraftsmål for realisering av denne ambisiøse erklæringen, ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Agenda 2030 er et globalt veikart for en bærekraftig utvikling til beste for alle, og det kommende tiåret er avgjørende. Den er forankret i de universelle menneskerettighetene, og forplikter statene til ikke å utelate noen. Dette betyr at utvikling for sårbare og marginaliserte mennesker må stå sentralt. Covid-19 har satt arbeidet for å nå bærekraftsmålene sterkt tilbake, inkludert tilgang til finansiering. Sårbare og marginaliserte grupper er hardt rammet både av pandemien og de sosioøkonomiske konsekvensene av den.

Norge er en stor og viktig partner for FN og utviklingslandene i arbeidet med å gjennomføre Agenda 2030. FNs generalsekretær har gitt statsminister Erna Solberg en ledende internasjonal pådriverrolle for bærekraftsmålene. Norge følger opp med sterk politisk støtte til FNs utviklingsarbeid, finansielle bidrag til FNs fond, programmer og særorganisasjoner, gjennom kjernebidrag til utviklingsbankenes fond for de fattigste landene, og gjennom bilateralt samarbeid.

For å nå alle de 17 bærekraftsmålene må vi videreutvikle globale partnerskap og styrke samarbeidet med privat sektor for å mobilisere mer privat kapital til utviklingsmålene, særlig i utviklingsland, og med sivilt samfunn samt land og partnere vi ikke har samarbeidet like tett med tidligere. Bærekraftsmålene vil ikke nås uten at potensialet i digital teknologi utnyttes og det digitale gapet minskes.

  • Delegasjonen skal jobbe for at pandemiresponsen er integrert i FNs arbeid og mest mulig effektivt bidrar til oppnåelse av bærekraftsmålene.
  • Delegasjonen skal fortsatt arbeide for integrering av menneskerettigheter i gjennomføringen av Agenda 2030, særlig ut ifra de overordnede målene om at ingen skal utelates og at kvinners deltakelse og rettigheter ivaretas. Utsatte grupper, som barn, religiøse minoriteter, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne og seksuelle minoriteter, skal vies særlig oppmerksomhet.
  • Delegasjonen skal arbeide for å få fortgang i arbeidet med å gjennomføre bærekraftsmålene ved hjelp av politiske forpliktelser, strategiske prioriteringer og gode partnerskap.

Delegasjonen skal særlig arbeide for å fremme gode resultater på følgende områder:

a) Utdanning – som er en forutsetning for sosial og økonomisk utvikling

Norge vil fremme den grunnleggende betydningen som relevant utdanning av god kvalitet har for all sosial og økonomisk utvikling. Læring med kvalitet, jenters utdanning, utdanning i kriser og konflikt, yrkesfaglig opplæring og investering i sektoren tillegges særskilt vekt. Norge er en tydelig aktør for å fremme innovasjon og bruk av teknologi for å kunne gi et utdanningstilbud til alle. Norge er med-leder i en vennegruppe for utdanning og livslang læring. FNs fond, programmer og organisasjoner er viktige kanaler og samarbeidspartnere for norsk bistand til utdanningssektoren. Covid-19-pandemien har rammet utdanning særlig hardt.

  • Delegasjonen skal fremme samarbeid og koordinering mellom organisasjoner, fond og programmer for å sikre en mest mulig effektiv utdanningsbistand.
  • Delegasjonen skal fortsatt arbeide for at utdanning skal stå høyt på FNs agenda, og at medlemslandene følger opp sine forpliktelser, herunder tilgang til utdanning for alle og nasjonal ressursmobilisering til utdanning.
  • Delegasjonen skal arbeide for å styrke sammenhengen mellom det humanitære og det langsiktige utviklingsarbeidet på utdanningsområdet. Delegasjonen skal vektlegge viktigheten av utdanning i krise og konflikt.
  • Delegasjonen skal vektlegge inkluderende utdanning, herunder utdanning for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
  • Delegasjonen skal arbeidet for at utdanningsinnsatser adresserer det digitale gapet (tilgang og kompetanse).
  • Delegasjonen skal arbeide for at de negative effektene av covid-19 i utdanningssektoren blir tilstrekkelig tatt hensyn til og innarbeidet i planlegging og tiltak.

b) God helse – som er en forutsetning for bærekraftig utvikling

Covid-19-pandemien har store sosiale, økonomiske, sikkerhets- og utviklingsmessige konsekvenser som viser at helsesektoren ikke kan sees isolert fra andre sektorer. Norges arbeid for digitale løsninger innen helse er mer relevant enn noensinne. FNs normative rolle på helsefeltet er sentralt og FNs fond, programmer og særorganisasjoner er viktige kanaler og samarbeidspartnere for norsk bistand til helsesektoren. Bidrag fra andre sektorer til sunn ernæring og matsikkerhet er sentralt. Dette gjelder også potensialet som ligger i forvaltning av havets ressurser.

  • Delegasjonen skal arbeide for å styrke den multilaterale responsen på covid-19 og fremme helsesikkerhet og beredskapen for fremtidige pandemier. Det skal i den forbindelse særlig fokuseres på sårbare grupper.
  • Delegasjonen skal arbeide for universell tilgang til helsetjenester og rettferdig fordeling av vaksiner.
  • Barns og ungdoms tilgang til helsetjenester og tiltak som kan bidra til å redusere seksuelle overgrep og seksuell trakassering, særlig i humanitære kriser og konflikt, skal vektlegges.
  • Delegasjonen skal arbeide på tvers av regionale grupper for å bidra til å etablere internasjonale normer og standarder, mobilisere finansiering og bevare globale fellesgoder.

c) Likestilling – som fremmer frihet, velferdsøkning og demokrati

Norge arbeider for å styrke jenters og kvinners rettigheter som et mål i seg selv. Samtidig arbeider Norge for økt forståelse for den samfunnsmessige gevinsten av å styrke kvinners og jenters deltakelse og innflytelse i samfunnet. Kvinner og jenter skal frigjøres fra barneekteskap, tvangsarbeid, vold, umyndiggjøring og få styrket selvbestemmelse. Potensialet som ligger i kvinners og jenters samfunnsmessige og økonomiske deltakelse, skal utnyttes. Internasjonalt blir arbeidet med likestilling i økende grad ansett som et hovedspor for å løse flere av de største utfordringene verden står overfor, herunder klima, økonomi og helse. Samtidig opplever vi sterke motkrefter, særlig når det gjelder kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Målrettet arbeid og aktiv alliansebygging er derfor nødvendig. Jenter og kvinner i fattige land har dårligere forutsetninger for å delta og lykkes i den digitale verden. Likestilling mellom kjønnene er et eget bærekraftsmål, og en norsk prioritet.

  • Delegasjonen skal arbeide for å hindre tilbakeskritt for kvinners rettigheter. Det er særlig viktig å beskytte kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.
  • Under høynivåuken markeres 25-årsjubileet for kvinnekonferansen i Beijing. Formålet er å fremme norske prioriteringer, støtte opp om implementeringen av Beijing Platform for Action, og styrke allianser innen likestillingsagendaen. Delegasjonen skal bidra til dette.
  • Delegasjonen skal arbeide for at kvinner og jenter får bedre tilgang til utdanning og helsetjenester, herunder seksuelle og reproduktive helsetjenester, og styrket beskyttelse mot vold og skadelige skikker, inkludert i områder rammet av krise og konflikt.
  • Delegasjonen skal prioritere arbeidet for kvinners deltakelse i arbeidsliv og næringsliv og kvinners deltakelse i politikk og styresett. 

d) Klima – som truer fattigdomsbekjempelse og fredelige samfunn

Internasjonalt samarbeid har resultert i FNs klimakonvensjon fra 1992, Paris-avtalen fra 2015 og Agenda 2030. Disse rammeverkene vil Norge måtte utnytte aktivt for å fremme globalt klimasamarbeid. Klimaendringene rammer de mest sårbare hardest, og kan føre til at arbeidet for fattigdomsbekjempelse undergraves. Det er også en økende erkjennelse av at klimaendringene er en global sikkerhetsutfordring og en underliggende årsak til konflikt. Under høynivåuken avholdes et toppmøte om biologisk mangfold. Formålet er å fremme et globalt rammeverk for biologisk mangfold som bidrar til bærekreftsagendaen og gjør det mulig å oppnå 2050-visjonen for biologisk mangfold, “leve i harmoni med naturen”.

  • Delegasjonen skal arbeide for å sette klimatilpasning og forebygging av naturkatastrofer høyt på den internasjonale dagsordenen.
  • Delegasjonen skal støtte opp under Generalsekretærens lederskap på klimaområdet.
  • Delegasjonen skal arbeide for styrket innsats for å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme av bærekraftig matproduksjon. 

e) Rene og sunne hav – som er en forutsetning for menneskenes livsgrunnlag

Rene, sunne og produktive hav og bærekraftig forvaltning av havets ressurser er av stor betydning for Norge. FNs havrettskonvensjonen er rammeverket for samarbeid internasjonalt om vern og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser. Havet er utsatt for press fra klimaendringer, overutnyttelse av ressurser, tap av biologisk mangfold og forurensing, inkludert fra marin forsøpling og særlig plastforsøpling. Ulovlig, urapportert og uregulert fangst, samt visse former for fiskerisubsidier, fører til overfiske. Forhandlingene om en ny avtale under havrettskonvensjonen om vern og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon prioriteres høyt fra norsk side. Det samme gjelder arbeidet for et globalt rammeverk for å bekjempe marin forsøpling. Bærekraftige hav er vesentlig for gjennomføring av en rekke av bærekraftsmålene, ikke bare SDG 14 om livet under havet, og fra norsk side er det viktig å løfte frem betydningen av havøkonomien for utvikling.

  • Delegasjonen skal arbeide for at anbefalinger fra høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi integreres på en god måte i FNs agenda. Havpanelets anbefalinger legges frem i begynnelsen av desember.
  • Delegasjonen skal bidra til økt internasjonal forståelse for havets økonomiske betydning, for en bærekraftig bruk av havets ressurser og for rene og sunne hav som kilde til økt verdiskaping. Når nye næringsveier utvikles, er det viktig at kvinner får samme muligheter som menn til å bidra til, og høste godene av, disse næringsveiene.
  • Delegasjonen skal bidra til å styrke og utvikle havretten som grunnlag for ressursutnyttelse og havforvaltning. 

f) Finansiering for bærekraftig utvikling, spesielt nasjonal ressursmobilisering

Covid-19-pandemien har satt finansiering for bærekraftig utvikling kraftig tilbake. Dette gjelder alle land, men rammer utviklingsland hardest. Det er behov for å tenke nytt og ikke minst fatte avgjørende beslutninger. Det er anslått at den nasjonale ressursmobiliseringen må utgjøre nærmere 90 prosent av den totale finansieringen dersom flere av de sentrale bærekraftsmålene skal kunne nås. Bistand brukt klokt for å øke nasjonal ressursmobilisering kan lede til betydelig økte inntekter, større eierskap og mer bærekraftig offentlig finansering. Norge prioriterer samarbeid som utnytter digital teknologis potensiale for økt finansiering for utvikling (f.eks. innenfor nasjonale skatte- og innkjøpssystemer og overvåking av grenseoverskridende kapitalflyt).

For å lykkes med bekjempelse av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt, samt å øke skatteinntekter i fattige land, kreves en koordinert global innsats for bedre skattenormer, tiltak mot hvitvasking og etterforskning og straffeforfølgning av korrupsjon. Norge skal bidra til å oppnå dette, blant annet under drøftelser om temaet finansiering for utvikling under Generalforsamlingen.

  • Delegasjonen skal bidra til oppfølging av Addis Abeba-agendaen om finansiering for utvikling, med prioritering av viktige temaer som ulovlig kapitalflyt og bekjempelse av korrupsjon.
  • Delegasjonen skal følge opp panelet om ulovlig kapitalflyt, etablert av Norge og Nigeria i 2019 som hhv. president for Ecosoc og president for Generalforsamlingen.
  • Delegasjonen skal understreke behovet for ansvarlig låntaking og långivning, for å unngå at nye gjeldsproblemer i verste fall også vil undergrave oppnåelsen av bærekraftsmålene.
  • Delegasjonen skal vektlegge kvinners rolle og medvirkning til økonomisk vekst.

6. Styrke menneskerettighetene og den internasjonale rettsorden

En internasjonal rettsorden sikrer klare og forutsigbare rammer for etterlevelse av menneskerettigheter. FNs mandat og unike posisjon gir verdensorganisasjonen et særskilt ansvar for å bidra til at flere tiår med fremgang for demokrati, menneskerettigheter, utvikling og multilateralt samarbeid ikke reverseres.

Covid-19-pandemien har i mange land ført til innstramminger som utfordrer menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Sivilt samfunn, journalister og menneskerettighetsforsvarere opplever samtidig en stadig vanskeligere situasjon. Under pandemien rammer dette ikke minst de som arbeider for å ivareta retten til helse, ytringsfrihet og retten til informasjon.

Norge er opptatt av at grunnleggende rettigheter og friheter, rettsikkerhet og rettsstatsprinsipper må ivaretas, ikke minst i krisetid. Inngrep i grunnleggende friheter som følge av covid-19 må være nødvendige, proporsjonale, tidsbegrensede, ikke-diskriminerende og nedfelt i lov. Menneskerettighetene må respekteres og integreres i covid-19-respons og gjenoppbygging.

  • Delegasjonen skal videreføre Norges pådriverrolle i FNs normative arbeid for å bevare og styrke respekten for menneskerettighetene.
  • Delegasjonen skal videreføre norsk innsats for å fremme og beskytte menneskerettighetsforsvarere og kvinners rettigheter som tverrgående tema, og for å bekjempe diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet, tros- og livssyn eller annen minoritetstatus. Delegasjonen skal fortsette arbeidet for å beskytte og fremme ytringsfrihet.
  • Norge skal være en pådriver for at representanter for det sivile samfunn får mulighet til meningsfull deltakelse i FNs arbeid og prosesser.
  • Delegasjonen skal videreføre arbeidet med å sikre respekt for folkeretten, herunder humanitærretten og menneskerettighetene, og fremme en internasjonal rettsorden. Den skal støtte opp om arbeidet for en verdensorden basert på folkeretten, inkludert FN-paktens prinsipper. Delegasjonen skal særlig prioritere følgende områder:
  • Fortsette arbeidet mot straffrihet, og i likhet med tidligere år gi uttrykk for at Norge stiller seg positiv til å diskutere en ny konvensjon om ansvarliggjøring av FN-tjenestemenn og -eksperter.
  • Fortsette å arbeide for å sluttføre arbeidet med en helhetlig terrorkonvensjon.
  • Delta aktivt i diskusjonene om universaljurisdiksjon, for å bidra til at debatten ikke avspores eller innvirker negativt på muligheten til å hindre og reagere på de alvorligste forbrytelsene.
  • Også i år støtte opp om Folkerettskommisjonens (ILC) arbeid med forbrytelser mot menneskeheten.
  • Delegasjonen skal delta aktivt i diskusjoner der humanitærrettslige spørsmål berøres, for å bidra til å motvirke forsøk på å svekke eller undergrave gjeldende humanitærrettslige forpliktelser.

7. Styrke FNs evne til å forebygge og respondere på humanitære kriser, og styrke internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon

Norge vil bidra til etterlevelse av prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet i arbeidet for å bistå og beskytte dem som rammes av humanitære kriser.

  • Delegasjonen skal arbeide for styrket humanitær innsats i lys av betydelig økte humanitære behov som følge av covid-19.
  • Delegasjonen skal arbeide for styrket beskyttelse i krise og konflikt, med særlig vekt på beskyttelse av barn, forebygging og bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold, beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne samt beskyttelse mot miner og andre eksplosiver.
  • Delegasjonen skal fremme styrking av FNs humanitære system i tråd med forpliktelsene i «Grand Bargain» fra verdens humanitære toppmøte i 2016.
  • Delegasjonen skal ta til orde for å videreutvikle FNs samarbeid med andre multilaterale institusjoner for å bygge bro mellom humanitær innsats, fredsbygging og langsiktig utvikling.
  • Delegasjonen skal arbeide for en effektiv og samordnet innsats for flyktninger i tråd med Flyktningkonvensjonen og Den globale flyktningplattformen, og for øvrig med prosesser som omhandler de underliggende årsakene til flukt.
  • Delegasjonen skal arbeide innenfor rammen av Den globale migrasjonsplattformen for å fremme trygg, ordnet og regulær migrasjon og motvirke irregulær migrasjon.
  • Norge skal være en pådriver i FN for å gi internt fordrevne økt beskyttelse, og bidra til varige løsninger. Etter initiativ fra Norge er det etablert et høynivåpanel om intern fordrivelse. Delegasjonen skal følge opp dette arbeidet.
  • Delegasjonen skal fremme humanitær innovasjon og nye måter å arbeide på som gir en mer effektiv respons og bedre resultater for kriserammede mennesker. Dette inkluderer å fremme økt bruk av digital teknologi der det kan bidra til dette.