Norges hovedprioriteringer under FNs 76. generalforsamling

Hovedinstruks for den norske delegasjonen til Unga76 (United Nations General Assembly)

Her er en oversikt over Norges hovedprioriteringer under FNs 76. generalforsamling. FN legger opp til at møtene gjennomføres fysisk i den grad helsesituasjonen tillater det og forhandlingene vil også i år foregå delvis virtuelt på digitale plattformer. Norge vil opprettholde sitt engasjement i FN og videreføre sin lederrolle på mange områder. Dette er omtalt i hovedinstruksen til den norske delegasjonen, som ledes av statsminister Erna Solberg.

Hovedprioriteringer:

  1. Legge til rette for, og støtte opp under, Norges medlemskap og norske prioriteringer i FNs sikkerhetsråd.
  2. Støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet.
  3. Være en pådriver for nedrustning.
  4. Styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter.
  5. Styrke menneskerettighetene og den internasjonale rettsorden.
  6. Styrke FNs evne til å forebygge og respondere på humanitære kriser, og fremme internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon.
  7. Gjennomføre Agenda 2030 med særlig vekt på integrert pandemirespons, utdanning, helse, likestilling, klima, hav og finansiering for bærekraftig utvikling.

Bakgrunn

Som verdens mest representative multilaterale forum for dialog og politikkutvikling, er FNs generalforsamling en hovedarena for å fremme norske interesser, for internasjonalt samarbeid og for å finne løsninger på spørsmål av sentral betydning for Norge. De overordnede føringene for norsk multilateral politikk fremgår av Meld. St. 27 (2018-2019), «Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid».

Den 76. sesjonen av FNs generalforsamling åpnet 14. september 2021 i FNs hovedkvarter i New York med innsettelse av ny president, Abdulla Shahid fra Maldivene. Tema for generalforsamlingen vil være: ”Building resilience through hope – to recover from Covid19, rebuild sustainably, respond to the needs of the planet, respect the rights of the people, and revitalise the United Nations.” Høynivåuken, i forbindelse med generalforsamlingens hoveddebatt, er 21.–28. september. Selve hoveddebatten vil skje med en kombinasjon av fysisk deltakelse, virtuell direktedeltakelse, og forhåndsinnspilte innlegg på video. Deltakelsen i FN-bygget og generalforsamlingssalen vil være svært begrenset. Norges deltakelse ledes av statsministeren, som vil delta fysisk. Også utenriksministeren vil delta fysisk under høynivåuken. Sidearrangementer som Norge skal bidra til gjennomføringen av, bør være virtuelle. Virtuelle møter bør i hovedsak dekkes fra Oslo. På grunn av de spesielle omstendighetene vil det ikke være observatører fra Stortinget eller norsk sivilt samfunn i delegasjonen. Svært mange av de virtuelle møtene vil bli strømmet direkte på nettet og være tilgjengelige for alle.

Den 76. sesjonen varer frem til september 2022. Forhandlingene i Generalforsamlingen og seks underkomiteer foregår gjennom hele sesjonen, og dekkes av Norges faste delegasjon til FN i New York sammen med representanter fra Utenriksdepartementet og fagdepartementene som deltar i den grad det lar seg gjøre. Helserestriksjoner vil legge føringer for komitearbeidet. Formelle fysiske møter kan bli redusert til et minimum, og en del forhandlinger kan måtte gjennomføres virtuelt. Det samme gjelder interaktive dialoger med mandatholdere. Resolusjoner som vedtas uten votering vil vedtas ved skriftlig stilleprosedyre. Resolusjoner som krever avstemning vil bli gjenstand for votering i fysiske møter. Dersom fysisk deltakelse fra hovedstedene ikke er hensiktsmessig eller gjennomførbart, vil den fysiske deltakelsen ivaretas av FN-delegasjonen.

I tillegg til denne hovedinstruksen utformes egne arbeidsinstrukser med prioriteringer og mål for forhandlingene i de enkelte underkomiteer.

Parallelt med arbeidet i Generalforsamlingen vil Norge delta i FNs økonomiske og sosiale råd (Ecosoc). Dette er FNs viktigste organ for utforming av utviklingspolitikk og har stor betydning for FNs arbeid på landnivå. Ecosoc hadde norsk president fra juli 2019 til juli 2020. Norge vil følge opp prioriteringene fra sitt presidentskap og har som mål gjøre Ecosoc mer effektivt og relevant.

Covid-19 har økt oppmerksomheten om digitale løsninger innenfor alle sektorer. Norge deltok i FNs generalsekretærs høynivåpanel for digitalt samarbeid, som følges opp fra generalsekretærens kontor under Generalforsamlingen. Norge, som «champion» for Alliansen for digitale fellesgoder, forventes å fremme digitalt samarbeid for å minske det digitale gapet til utviklingsland i tråd med Meld. St. 11 (2019–2020) «Digital transformasjon og utviklingspolitikken».

1. Legge til rette for, og støtte opp under, Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd

Norge er valgt som medlem av FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–22. Sikkerhetsrådet er verdens eneste organ med ansvar for internasjonal fred og sikkerhet som har mandat til å fatte bindende vedtak. Gjennom arbeidet i Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet vil regjeringen ivareta norske interesser ved å:

  • fremme FN, folkeretten, menneskerettighetene, humanitærretten og den multilaterale orden,
  • bidra til å forebygge, dempe og løse krig og konflikter,
  • ta ansvar for å bidra til et velfungerende multilateralt system og styrke forholdet til andre land i og utenfor Sikkerhetsrådet.

I dette arbeidet vil Norge særlig fokusere på fire temaer:

  • Norge vil bruke sin innsikt fra fredsengasjementer til å styrke FNs arbeid for konfliktløsning og konfliktforebygging.
  • Norge skal bidra til å sikre at kvinners rettigheter og deltakelse ivaretas i FNs freds- og sikkerhetsinnsats.
  • Beskyttelse av sivile. Norge vil arbeide for beskyttelse av sivile, inkludert barn, med utgangspunkt i humanitærretten og menneskerettighetene. Norge vil særlig vektlegge forebygging og bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold i konflikt.
  • Klima og sikkerhet. Norge vil arbeide for at FN adresserer klimarelaterte sikkerhetstrusler og hvordan klimaendringer påvirker FNs freds- og sikkerhetsinnsats.

2. Støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for Norges sikkerhet, økonomi og velferd. Vi ser en tendens til at multilaterale organisasjoner i mindre grad brukes til å løse felles utfordringer gjennom kompromisser og samarbeid. Samtidig står verden overfor store globale utfordringer som ingen stat kan løse alene. FN må tilpasse seg denne virkeligheten. Et sentralt mål for regjeringens utenrikspolitikk er derfor å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, slik at vi kan styrke vår evne til å håndtere felles utfordringer, slik som covid-19 og fremtidige pandemier/helsekriser, og ivareta norske og globale interesser.

  • Norge vil støtte opp om gjennomføringen av de vedtatte reformene av FNs administrasjon og ledelse, FNs freds- og sikkerhetsstruktur og FNs utviklingssystem. Norge vil i den sammenheng arbeide for en mer fleksibel og forutsigbar finansiering av FN, og delegasjonen skal arbeide for at FN opptrer mer samordnet på landnivå, også på tvers av de tre pilarene fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling. Arbeid for å fremme menneskerettighetene må gis prioritet på tvers av organisasjonenes arbeidsområder. I tillegg må rammeresolusjonen om FNs operasjonelle virksomhet (QCPR) fra 2020 følges opp, og delegasjonen skal bidra til enighet om en ny finansieringsmodell for FNs stedlige koordinator-system.
  • Delegasjonen skal arbeide for resultatorientert styring av FNs institusjoner, og for at FN har tilstrekkelig finansielt grunnlag for, og fleksibilitet til, å oppfylle sine mandater. Delegasjonen skal arbeide for at FNs ressurser forvaltes effektivt og godt.
  • Delegasjonen skal bidra til godt samarbeid på tvers av tradisjonelle og regionale skillelinjer i Generalforsamlingen. Gjennom brobyggende, lyttende og konstruktivt diplomati skal delegasjonen legge til rette for gode løsninger for fellesskapet.
  • Delegasjonen skal arbeide for å styrke forholdet mellom Generalforsamlingen, Ecosoc og Sikkerhetsrådet, være en pådriver økt åpenhet i Sikkerhetsrådets arbeid og følge reformarbeidet tett.
  • FNs generalsekretær har, på grunnlag av FN75-erklæringen fra 75. generalforsamling, lagt frem en rapport, «Our Common Agenda», som vil sette retningen for FN de nærmeste årene. Rapporten vektlegger behovet for å styrke globale fellesgoder, inkludert klima, global helse, digitalisering, fred, utvikling og menneskerettigheter. Delegasjonen skal bidra aktivt i diskusjonen rundt denne rapporten.

3. Være en pådriver for nedrustning

Generalforsamlingen er en sentral arena for arbeidet med nedrustning, og Norge er en pådriver for effektiv nedrustning og prosesser som kan forene landene, engasjere kjernevåpenmaktene og oppnå resultater. Verifikasjon av nedrustning er avgjørende for å oppnå og opprettholde en verden uten kjernevåpen. Utvikling av troverdige multilaterale verifikasjonsmekanismer er derfor viktig for å fremme nedrustning. Delegasjonen skal videreføre Norges lederrolle i arbeidet for å fremme nedrustningsverifikasjon i en FN-ramme, jfr den norskledede resolusjonen om nedrustningsverifikasjon som ble vedtatt under 74. generalforsamling. Norge vil lede FNs nye ekspertgruppe om dette i 2021-22. Norge skal prioritere arbeid som sikrer at Ikkespredningsavtalen (NPT) forblir grunnmuren i det internasjonale nedrustnings- og ikkespredningsregimet, og Generalforsamlingen bør bidra til å styrke NPT. Norge skal fremme initiativ til å starte et nytt arbeid om irreversibilitet og nedrustning.

4. Styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter

Norge vil styrke FNs evne til å forebygge konflikter for å bidra til fredelig og bærekraftig utvikling. FN bør spesielt arbeide i land og områder med stor sårbarhet. FNs innsats må være helhetlig og basert på samarbeid. Samarbeid med andre multilaterale institusjoner, som Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, er nødvendig for å oppnå best mulige resultater. Regionale organisasjoner trekkes frem i FN-pakten som viktige støttespillere i arbeidet med å ivareta fred og sikkerhet. Partnerskapet mellom FN og Den afrikanske union (AU) er spesielt viktig. Delegasjonen skal være en pådriver for å styrke dette partnerskapet, særlig på feltet fred og sikkerhet.

  • Norges brede freds- og forsoningsengasjement har gitt viktige erfaringer og en unik posisjon. Delegasjonen skal bidra til dialog mellom ulike aktører og parter i konflikt.
  • Delegasjonen skal delta aktivt i FNs arbeid mot internasjonal terrorisme og voldelig ekstremisme. Oppfølging av FN-vennegruppen mot voldelig ekstremisme, etablert av Norge i partnerskap med Jordan, er et prioritert område. Arbeidet skal være kjønnssensitivt, og om mulig følges opp med kjønnsresponsive tiltak. Norge legger vekt på å integrere kvinnelige fredsbyggere i arbeidet, jfr Kvinnealliansen mot voldelig ekstremisme.
  • Organisert og grenseoverskridende kriminalitet er både en sikkerhetspolitisk og en utviklingspolitisk utfordring. Kriminelle nettverk er ofte drivkrefter og finansieringskilder i konflikter og kriser. Delegasjonen skal arbeide for målrettede tiltak for å identifisere og hindre disse nettverkene.
  • Norge leder Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC), som har som hovedoppgave å bygge et grunnlag for en fremtidig selvstendig palestinsk stat. FN er en sentral samarbeidspartner. AHLC er den eneste internasjonale mekanismen der partene og giverne møtes jevnlig for å drøfte tiltak som bidrar til å styrke mulighetene for en forhandlet to-statsløsning. Delegasjonen skal bidra til at dette arbeidet opprettholdes og styrkes.
  • Norge prioriterer arbeidet knyttet til kvinner, fred og sikkerhet. Delegasjonen skal arbeide for å øke andelen kvinner som deltar i FNs fredsoperasjoner, både på sivil og militær side, og på alle nivåer. Delegasjonen skal arbeide for styrking av kvinners rettigheter og deltakelse i alle faser og beslutningsnivå av fredsprosesser, for at kjønnsperspektivet ivaretas i alle aspekter av freds- og sikkerhetsarbeidet, og bidra til at forpliktelser fører til konkret handling.
  • Delegasjonen skal, særlig sammen med små øystater, arbeide for større oppmerksomhet om hav- og klimaspørsmålenes betydning for internasjonal fred og sikkerhet.
  • Delegasjonen skal, i tett samarbeid med de landene som er mest påvirket av klimaendringene, arbeide for at klimarelatert sikkerhetsrisiko integreres som et tverrgående tema i FNs freds- og sikkerhetsinnsats, med spesielt fokus på behovet for forebygging, tilpasning og motstandsdyktighet, og som integrert del av regional og lokal dialog og samarbeid om fred, sikkerhet og utvikling.
  • Norge arbeider for at FNs fredsoperasjoner gjennomføres mer effektivt og samordnet. Generalsekretærens initiativ «Action for Peacekeeping (A4P)» er et fornyet engasjement for å gjennomføre anbefalingene fra høynivåpanelet om reform av FNs fredsoperasjoner fra 2015. Delegasjonen skal fortsatt støtte aktivt opp om initiativet, blant annet gjennom vennegruppen for fredsoperasjoner.
  • Delegasjonen skal arbeide for å bevare konsensus om at rapportene fra FNs ekspertgrupper (GGE) utgjør rammeverket for hva som er å anse som ansvarlig statlig adferd i det digitale rom. Dette rammeverket baserer seg på at folkeretten kommer til anvendelse, etterlevelse av etablerte frivillige normer, tillitsbyggende tiltak og kapasitetsbygging. Eksisterende og fremtidige prosesser må legge dette rammeverket til grunn og være basert på konsensus.

5. Styrke menneskerettighetene og den internasjonale rettsorden

En internasjonal rettsorden sikrer klare og forutsigbare rammer for etterlevelse av folkeretten og internasjonale menneskerettigheter. FNs mandat og unike posisjon gir verdensorganisasjonen et særskilt ansvar for å bidra til at flere tiår med fremgang for demokrati, menneskerettigheter, utvikling og multilateralt samarbeid ikke reverseres.

Menneskerettighetene har lenge vært utsatt for økende press i mange land. Covid-19-pandemien har forsterket denne trenden og i mange land ført til innstramminger som undergraver menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Sivilt samfunn, journalister og menneskerettighetsforsvarere opplever i flere land en stadig vanskeligere situasjon. Under pandemien rammer dette ikke minst de som arbeider for å ivareta retten til helse, ytringsfrihet og retten til informasjon.

Norge er opptatt av at grunnleggende rettigheter og friheter, rettssikkerhet og rettsstatsprinsipper må ivaretas, ikke minst i krisetid. Inngrep i grunnleggende friheter som følge av covid-19 må være tidsbegrensede. De skal også være nødvendige, proporsjonale,  ikke-diskriminerende og nedfelt i lov. Menneskerettighetene må respekteres og integreres i covid-19-respons og gjenoppbygging.

  • Delegasjonen skal videreføre Norges pådriverrolle i FNs normative arbeid for å bevare og styrke respekten for menneskerettighetene og for å integrere rettighetsperspektivet i alle deler av FNs virksomhet.
  • Delegasjonen skal videreføre norsk innsats for å fremme og beskytte menneskerettighetsforsvarere og kvinners rettigheter som tverrgående tema, og for å bekjempe diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet, tros- og livssyn, etnisitet eller annen minoritetstatus. Delegasjonen skal fortsette arbeidet for å beskytte og fremme ytringsfrihet.
  • Norge skal være en pådriver for at representanter for det sivile samfunn får mulighet til meningsfull deltakelse i FNs arbeid og prosesser.
  • Delegasjonen skal videreføre arbeidet med å sikre respekt for, og gjennomføring av folkeretten, herunder humanitærretten og menneskerettighetene, og fremme en internasjonal rettsorden. Den skal støtte opp om arbeidet for en verdensorden basert på folkeretten, inkludert FN-paktens prinsipper, og være en aktiv støttespiller for internasjonale tvisteløsningsmekanismer.
  • Delegasjonen skal særlig prioritere følgende områder:
    • Fortsette arbeidet mot straffrihet, og i likhet med tidligere år gi uttrykk for at Norge stiller seg positiv til å diskutere en ny konvensjon om ansvarliggjøring av FN-tjenestemenn og -eksperter.
    • Fortsette å spille en konstruktiv rolle i arbeidet med å sluttføre en en helhetlig terrorkonvensjon.
    • Delta aktivt i diskusjonene om universaljurisdiksjon, for å bidra til at debatten ikke avspores eller innvirker negativt på muligheten til å hindre og reagere på de alvorligste forbrytelsene.
    • Støtte opp om Folkerettskommisjonens (ILC) arbeid med forbrytelser mot menneskeheten, og stille seg positiv til at det nedsettes en uformell arbeidsgruppe med sikte på fremforhandling av en konvensjon basert på ILCs utkast til artikler.
    • Fortsette arbeidet mot dødsstraff.
  • Delegasjonen skal delta aktivt i diskusjoner der humanitærrettslige spørsmål berøres, for å bidra til å motvirke forsøk på å svekke eller undergrave gjeldende humanitærrettslige forpliktelser.

6. Styrke FNs evne til å forebygge og respondere på humanitære kriser, og styrke internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon

Norge vil bidra til etterlevelse av prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet i arbeidet for å bistå og beskytte dem som rammes av humanitære kriser.

  • Delegasjonen skal arbeide for styrket humanitær innsats i lys av betydelig økte humanitære behov som følge av covid-19.
  • Delegasjonen skal arbeide for styrket beskyttelse i krise og konflikt, med særlig vekt på beskyttelse av barn, forebygging og bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold, beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne samt beskyttelse mot miner og andre eksplosiver.
  • Delegasjonen skal fremme styrking av FNs humanitære system i tråd med forpliktelsene i «Grand Bargain» fra verdens humanitære toppmøte i 2016.
  • Delegasjonen skal ta til orde for å videreutvikle FNs samarbeid med andre multilaterale institusjoner for å bygge bro mellom humanitær innsats, fredsbygging og langsiktig utvikling.
  • Delegasjonen skal arbeide for en effektiv og samordnet innsats for flyktninger i tråd med Flyktningkonvensjonen og Den globale flyktningplattformen, og for øvrig med prosesser som omhandler de underliggende årsakene til flukt.
  • Delegasjonen skal arbeide innenfor rammen av Den globale migrasjonsplattformen for å fremme trygg, ordnet og regulær migrasjon og motvirke irregulær migrasjon.
  • Norge skal være en pådriver i FN for å gi internt fordrevne økt beskyttelse, og bidra til varige løsninger. Etter initiativ fra Norge er det etablert et høynivåpanel om intern fordrivelse. Delegasjonen skal følge opp dette arbeidet.
  • Delegasjonen skal fremme humanitær innovasjon og nye måter å arbeide på som gir en mer effektiv respons og bedre resultater for kriserammede mennesker. Dette inkluderer å fremme økt bruk av digital teknologi der det kan bidra til dette.

7. Gjennomføre Agenda 2030 med særlig fokus på integrert pandemirespons, utdanning, helse, likestilling, klima, hav og finansiering for bærekraftig utvikling

Agenda 2030, med 17 bærekraftsmål for realisering av denne ambisiøse erklæringen, ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Agenda 2030 er et globalt veikart for en bærekraftig utvikling til beste for alle, og det kommende tiåret er avgjørende. Covid-19 har satt arbeidet for å nå bærekraftsmålene sterkt tilbake, inkludert tilgang til finansiering. Sårbare og marginaliserte grupper er hardt rammet både av pandemien og de sosioøkonomiske konsekvensene av den.

Norge er en stor og viktig partner for FN og utviklingslandene i arbeidet med å gjennomføre Agenda 2030. FNs generalsekretær har gitt statsminister Erna Solberg en ledende internasjonal pådriverrolle for bærekraftsmålene. Norge følger opp med sterk politisk støtte til FNs utviklingsarbeid, finansielle bidrag til FNs fond, programmer og særorganisasjoner og til felles FN-fond, gjennom kjernebidrag til utviklingsbankenes fond for de fattigste landene, og gjennom bilateralt samarbeid.

For å nå alle de 17 bærekraftsmålene må vi videreutvikle globale partnerskap og styrke samarbeidet med privat sektor for å mobilisere mer privat kapital til utviklingsmålene, særlig i utviklingsland, og med sivilt samfunn samt land og partnere vi ikke har samarbeidet like tett med tidligere. Bærekraftsmålene vil ikke nås uten at potensialet i digital teknologi utnyttes og det digitale gapet minskes.

  • Delegasjonen skal fortsatt jobbe for at pandemiresponsen er integrert i FNs felles planer på landnivå og mest mulig effektivt bidrar til oppnåelse av bærekraftsmålene.
  • Delegasjonen skal fortsatt arbeide for integrering av menneskerettigheter i gjennomføringen av Agenda 2030, særlig ut ifra de overordnede målene om at ingen skal utelates og at kvinners deltakelse og rettigheter ivaretas. Utsatte grupper, som barn, religiøse minoriteter, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne og seksuelle minoriteter, skal vies særlig oppmerksomhet.
  • Delegasjonen skal arbeide for å få fortgang i arbeidet med å gjennomføre bærekraftsmålene ved hjelp av politiske forpliktelser, strategiske prioriteringer, fleksibel finansiering og målrettede partnerskap.

Delegasjonen skal særlig arbeide for å fremme gode resultater på følgende områder:

a) Utdanning – som er en forutsetning for sosial og økonomisk utvikling

Norge vil fremme den grunnleggende betydningen som relevant utdanning av god kvalitet har for all sosial og økonomisk utvikling. Læring med kvalitet, jenters utdanning, utdanning i kriser og konflikt, yrkesfaglig opplæring og investering i sektoren tillegges særskilt vekt. Norge er en tydelig aktør for å fremme innovasjon og bruk av teknologi for å kunne gi et utdanningstilbud til alle. Norge er med-leder i en vennegruppe for utdanning og livslang læring. FNs fond, programmer og organisasjoner er viktige kanaler og samarbeidspartnere for norsk bistand til utdanningssektoren. Covid-19-pandemien har rammet utdanning særlig hardt. Samtidig er investering i utdanning viktig for gjenoppbygging og for å bøte på pandemiens ødeleggende effekt i utviklingsland.

  • Delegasjonen skal fremme samarbeid og koordinering mellom organisasjoner, fond og programmer for å sikre en mest mulig effektiv utdanningsbistand.
  • Delegasjonen skal fortsatt arbeide for at utdanning skal stå høyt på FNs agenda, og at medlemslandene følger opp sine forpliktelser, herunder tilgang til utdanning for alle og nasjonal ressursmobilisering til utdanning.
  • Delegasjonen skal arbeide for å styrke sammenhengen mellom det humanitære og det langsiktige utviklingsarbeidet på utdanningsområdet. Delegasjonen skal vektlegge viktigheten av utdanning i krise og konflikt.
  • Delegasjonen skal vektlegge inkluderende utdanning, herunder utdanning for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
  • Delegasjonen skal arbeide for at utdanningsinnsatser tar hensyn til det digitale gapet (tilgang og kompetanse).
  • Delegasjonen skal arbeide for at de negative effektene av covid-19 i utdanningssektoren blir tilstrekkelig tatt hensyn til og innarbeidet i planlegging og tiltak.

b) God helse – som er en forutsetning for bærekraftig utvikling

Covid-19-pandemien har, i tillegg til helsemessige konsekvenser, også vidtrekkende sosiale, økonomiske, sikkerhets- og utviklingsmessige konsekvenser. Dette viser at helsesektoren ikke kan sees isolert fra andre sektorer. FNs normative rolle på helsefeltet er sentralt og FNs fond, programmer og særorganisasjoner er viktige kanaler og samarbeidspartnere for norsk bistand til helsesektoren. Sunn ernæring og matsikkerhet er også sentralt for å sikre god helse. Potensialet som ligger i bærekraftig forvaltning av havets ressurser er betydelig i denne sammenheng. Norges arbeid for digitale løsninger innen helse er mer relevant enn noensinne.

  • Delegasjonen skal arbeide for fortsatt robust respons mot covid-19. Det er avgjørende å sikre fullfinansiering av ACT-A og likeverdig tilgang til covid-19 vaksiner og teknologi i kampen mot pandemien.
  • Delegasjonen skal arbeide for å fremme global helsesikkerhet og beredskap for fremtidige pandemier, inkludert bærekraftig finansiering. Det skal i den forbindelse særlig fokuseres på sårbare grupper.
  • Delegasjonen skal arbeide for universell tilgang til helsetjenester og styrking av helsesystemer, inkludert forebygging og behandling av ikke-smittsomme sykdommer.
  • Barns og ungdoms tilgang til helsetjenester og tiltak som kan bidra til å redusere seksuelle overgrep og seksuell trakassering, særlig i humanitære kriser og konflikt, skal vektlegges.
  • Delegasjonen skal arbeide på tvers av regionale grupper for å bidra til å etablere internasjonale normer og standarder, mobilisere finansiering og bevare globale fellesgoder.

c) Likestilling – som fremmer frihet, velferdsøkning og demokrati

Norge arbeider for å styrke jenters og kvinners rettigheter som et mål i seg selv. Samtidig arbeider Norge for økt forståelse for den samfunnsmessige gevinsten av å styrke kvinners og jenters deltakelse og innflytelse i samfunnet. Kvinner og jenter skal ikke oppleve barneekteskap, tvangsarbeid, vold og umyndiggjøring, og få styrket selvbestemmelse. Potensialet som ligger i kvinners og jenters samfunnsmessige og økonomiske deltakelse, skal utnyttes. Internasjonalt blir arbeidet med likestilling i økende grad ansett som et hovedspor for å løse flere av de største utfordringene verden står overfor, herunder klima, økonomi, helse og fredsbygging. Samtidig opplever vi sterke motkrefter, særlig når det gjelder kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter og arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold. Målrettet arbeid og aktiv alliansebygging er derfor nødvendig. Jenter og kvinner i fattige land har dårligere forutsetninger for å delta og lykkes på den digitale arena. Likestilling mellom kjønnene er et eget bærekraftsmål, og en norsk prioritet.

  • Delegasjonen skal arbeide for å hindre tilbakeskritt for kvinners rettigheter og aktivt bidra til etterlevelse og gjennomføring av internasjonale og nasjonale forpliktelser for å fremme kvinners deltakelse og rettigheter. Det er særlig viktig å verne om kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.
  • Delegasjonen skal arbeide for at kvinner og jenter får bedre tilgang til utdanning og helsetjenester, herunder seksuelle og reproduktive helsetjenester, og styrket beskyttelse mot vold og skadelige skikker, inkludert i områder rammet av krise og konflikt.
  • Delegasjonen skal prioritere arbeidet for kvinners deltakelse i arbeidsliv og næringsliv og kvinners deltakelse på alle beslutningsnivåer og -mekanismer i politikk og styresett.

d) Klima – som truer fattigdomsbekjempelse og fredelige samfunn

Internasjonalt samarbeid har resultert i FNs klimakonvensjon fra 1992, Paris-avtalen fra 2015 og Agenda 2030. Disse rammeverkene vil Norge måtte utnytte aktivt for å fremme globalt klimasamarbeid. Klimaendringene rammer de mest sårbare hardest, og kan føre til at arbeidet for fattigdomsbekjempelse undergraves. Det er også en økende erkjennelse av at klimaendringene er en global sikkerhetsutfordring og en underliggende årsak til konflikt.

  • Delegasjonen skal arbeide for å sette klimatilpasning og forebygging av naturkatastrofer høyt på den internasjonale dagsordenen.
  • Delegasjonen skal støtte opp under Generalsekretærens lederskap på klimaområdet.
  • Delegasjonen skal støtte opp om budskaper og posisjoner fremmet av de landene som er hardest rammet, inkludert land i krise, konflikt og andre sårbare situasjoner, samt små utviklingsøystater.
  • Delegasjonen skal arbeide for styrket innsats for å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme av bærekraftig matproduksjon.

e) Rene og sunne hav – som er en forutsetning for menneskenes livsgrunnlag

Rene, sunne og produktive hav og bærekraftig forvaltning av havets ressurser er av stor betydning for Norge. FNs havrettskonvensjonen er rammeverket for samarbeid internasjonalt om vern og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser. Havet er utsatt for press fra klimaendringer, overutnyttelse av ressurser, tap av biologisk mangfold og forurensing, inkludert fra marin forsøpling og særlig plastforsøpling. Ulovlig, urapportert og uregulert fangst, samt visse former for fiskerisubsidier, fører til overfiske. Forhandlingene om en ny avtale under havrettskonvensjonen om vern og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon prioriteres høyt fra norsk side. Det samme gjelder arbeidet for et globalt rammeverk for å bekjempe marin plastforsøpling. Bærekraftige hav er vesentlig for gjennomføring av en rekke av bærekraftsmålene, ikke bare SDG 14 om livet i havet. Bærekraftig bruk av havet kan bidra til å løse klimautfordringene. Fra norsk side er det viktig å løfte frem betydningen av havøkonomien for utvikling fram mot FNs andre havkonferanse som finner sted i Lisboa i juni 2022. Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, etablert og ledet av Norges statsminister Erna Solberg, vil stå sentralt i dette. Panelet vil være en viktig plattform for Norge på veien frem mot FNs havkonferanse og for utviklingen av global havpolitikk i årene fremover.

FNs havforskningstiår (2021-2030) er en viktig satsning der Norge er en av de største bidragsyterne. Statsminister Erna Solberg er høy beskytter for tiårsalliansen.

  • Delegasjonen skal prioritere å gjøre arbeidet til Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi kjent for FNs medlemsland. Delegasjonen skal også arbeide for at anbefalinger fra Høynivåpanelet integreres på en god måte i FNs agenda og i arbeidet til FNs organisasjoner, programmer og fond.
  • Delegasjonen skal bidra til økt internasjonal forståelse for havets betydning for økonomi, arbeidsplasser, energiproduksjon og matsikkerhet, for bærekraftig bruk av havets ressurser og for rene og sunne hav som kilde til økt verdiskaping. Når nye næringsveier utvikles, er det viktig at kvinner får samme muligheter som menn til å bidra til, og høste godene av, disse næringsveiene.
  • Delegasjonen skal fremme kunnskapsbasert havforvaltning og støtte til FNs havforskningstiår.
  • Delegasjonen skal fortsette sitt engasjement for bekjempelse av marin plastforsøpling, inkludert engasjementet for en global avtale mot marin forsøpling og plastforurensing.
  • Delegasjonen skal bidra til å styrke og utvikle havretten som grunnlag for ressursutnyttelse og havforvaltning, og støtte opp om FNs havrettskonvensjon som rammeverk for all aktivitet til havs.

f) Finansiering for bærekraftig utvikling, spesielt nasjonal ressursmobilisering

Covid-19-pandemien har satt finansiering for bærekraftig utvikling kraftig tilbake. Dette gjelder alle land, men rammer utviklingsland hardest. Det er behov for å tenke nytt og ikke minst fatte avgjørende beslutninger. Det er anslått at den nasjonale ressursmobiliseringen må utgjøre nærmere 90 prosent av den totale finansieringen dersom flere av de sentrale bærekraftsmålene skal kunne nås. Bistand brukt klokt for å øke nasjonal ressursmobilisering kan lede til betydelig økte inntekter, større eierskap og mer bærekraftig offentlig finansering. Norge prioriterer samarbeid som utnytter digital teknologis potensiale for økt finansiering for utvikling (f.eks. innenfor nasjonale skatte- og innkjøpssystemer og overvåking av grenseoverskridende kapitalflyt).

For å lykkes med bekjempelse av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt, samt å øke skatteinntekter i fattige land, kreves en koordinert global innsats for bedre skattenormer, etterforskning og straffeforfølgning av korrupsjon og tiltak mot hvitvasking. Norge skal bidra til å oppnå dette, blant annet under drøftelser om temaet finansiering for utvikling under Generalforsamlingen.

  • Delegasjonen skal bidra til oppfølging av Addis Abeba-agendaen om finansiering for utvikling, med prioritering av viktige temaer som nasjonal ressursmobilisering, ulovlig kapitalflyt, bekjempelse av korrupsjon og mobilisering av private investeringer.
  • Delegasjonen skal følge opp panelet om ulovlig kapitalflyt, etablert av Norge og Nigeria i 2019 som hhv. president for Ecosoc og president for Generalforsamlingen.
  • Delegasjonen skal understreke behovet for ansvarlig låntaking og långivning, for å unngå at nye gjeldsproblemer i verste fall også vil undergrave oppnåelsen av bærekraftmålene.
  • Delegasjonen skal vektlegge kvinners rolle i og medvirkning til økonomisk vekst.
  • Delegasjonen skal vektlegge behovet for godt samarbeid mellom FN-systemet og de multilaterale utviklingsbankene når man skal ta igjen det tapte i kjølvannet av covid-pandemien og skape ny bærekraftig vekst og inkluderende utvikling.

g) Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne

Norge arrangerer historiens andre globale toppmøte om inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne sammen med International Disability Alliance og et land i sør. Global Disability Summit avholdes digitalt 16.-17. februar 2022. Likestilling gjennom medvirkning og tilgang er hovedmålet for toppmøtet. Blant de inviterte vil være stats- og regjeringssjefer og ministre, FN-ledere og ledere for sivilsamfunnsorganisasjoner og utviklingsbankene. Det skal mobiliseres for å få stater, multilaterale organisasjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre aktører til å forplikte seg til konkret handling, som vil føre til varig endring i livene til millioner av mennesker med nedsatt funksjonsevne verden over. I forkant av toppmøtet vil det avholdes en sivilsamfunnsdag og et ungdomstoppmøte.

  • Delegasjonen skal fremme toppmøtet Global Disability Summit (GDS), som Norge er vertskap for i februar 2022.
  • Delegasjonen skal bidra til å gjøre tema for toppmøtet kjent, og det skal jobbes for gode forpliktelser som sikrer varig endring i situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
  • Delegasjonen skal fremme medbestemmelse og tilgang for mennesker med nedsatt funksjonsevne på alle politikkområder, som et ledd i å oppfylle prinsippet om at ingen skal utelates.