Historisk arkiv

Fiskeri

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Som kyststater har Norge og Russland en grunnleggende interesse av og et hovedansvar for bevaring og forsvarlig forvaltning av de levende ressurser i Barentshavet og Polhavet, i samsvar med folkeretten.

Som kyststater har Norge og Russland en grunnleggende interesse av og et hovedansvar for bevaring og forsvarlig forvaltning av de levende ressurser i Barentshavet og Polhavet, i samsvar med folkeretten. Partene har i forhandlingene av avgrensningsavtalen vært oppmerksom på viktigheten av det tradisjonelle norske og russiske fiske i Barentshavet og den særlige betydningen de levende ressurser i Barentshavet har for Norge og Russland.

Avgrensningsavtalens bestemmelser om fiskeri sikrer derfor en videreføring av det mangeårige og gode norsk-russiske fiskerisamarbeidet. Dette samarbeidet har muliggjort en bærekraftig og effektiv forvaltning av en rekke vandrende bestander i Barentshavet, ikke minst den norsk-russiske arktiske torskestammen. Samarbeidet er basert på avtalene mellom Norge og Sovjetunionen fra 11. april 1975 (pdf) og 15. oktober 1976 (pdf). Begge disse avtalene forblir i kraft i femten år etter at avgrensningsavtalen har trådt i kraft og deretter i ytterligere seks år av gangen, med mindre de sies opp av en av partene. Fordelingen av kvoter vil fortsatt bli behandlet av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen. Det legges opp til stabilitet i kvotefordelingsnøklene og en føre-var-tilnærming i forvaltningen av felles bestander.

Den såkalte gråsoneavtalen vil bortfalle når avgrensningsavtalen trer i kraft. Gråsoneavtalen ble første gang inngått mellom Norge og Sovjetunionen 11. januar 1978  som en midlertidig ordning i påvente av en enighet om avgrensningen i Barentshavet.  Avtalen er en praktisk ordning for håndhevelse og kontroll i et avgrenset område i Barentshavet. Gråsoneavtalen har siden 1978 blitt forlenget for ett år av gangen, siste gang 30. juni 2010. Når avgrensningsavtalen trer i kraft, vil det ikke lenger være behov for gråsoneavtalen.

I den del av det tidligere omstridte området som ligger innenfor 200 nautiske mil fra norsk eller russisk fastland skal nasjonale tekniske forskrifter, særlig om maskevidde og minstemål, fortsette å gjelde for henholdvis norske og russiske fiskefartøyer i en overgangsperiode på to år regnet fra datoen for overenskomstens ikrafttredelse.  Nøyaktig hvilket område dette gjelder er fastslått gjennom en separat noteveksling mellom partene.  Du finner notevekslingen med de nøyaktige koordinatverdiene her.

 

 

Fiskerisamarbeidet med Russland

Artikkel Sist oppdatert: 11.03.2024

Bestandane av nordaust-arktisk torsk, nordaust-arktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer i Barentshavet blir forvalta som fellesbestandar av Noreg og Russland. Dette krev eit nært samarbeid som sikrar ei rasjonell ressursforvaltning. Samarbeidet gjeld økonomisk viktige ressursar, til dømes er førstehandsverdien av torskekvotane 8,4 milliardar kroner.