Bevilgningen skal brukes til å støtte FoU-prosjekter i Norge og internasjonalt, dvs. forskning, utredning, og seminarvirksomhet, som har som formål å bidra til utvikling og spredning av kunnskap som er relevant for norske engasjementer for å løse konflikter.

Søknader om støtte stiles til Utenriksdepartementet v/Seksjon for fred og forsoning. Det er ingen spesiell tidsfrist, og søknader vil bli behandlet fortløpende. Departementet kan normalt bare innvilge støtte for ett år av gangen.

Søknadene skal gjøre rede for tema og opplegg. Søknader om støtte til forskningsprosjekter skal beskrive sentrale forskningsspørsmål, krav til data for å besvare disse, og metodetilnærming og kildebruk. Alle søknader skal gjøre rede for målsettinger, de aktiviteter det søkes støtte for med fremdriftsplan og utførlig budsjett, og vurderinger av risiko. Vi ønsker også informasjon om deltakere og prosjektledelse, gjerne med kortfattede CVer. Søknadene skrives i notatsform, bør være så kortfattet som mulig, og ikke over 10 sider.

Søknadene blir vurdert av saksbehandler ved Seksjon for fred og forsoning. Denne vil legge avgjørende vekt på relevans for pågående norske engasjementer, og på bidrag til å dekke aktuelle kunnskapsbehov, samt på gjennomførbarhet og forventet resultat. Det kan innhentes vurderinger og råd fra forskerhold og eksterne miljøer ved behov. Det er utarbeidet interne retningslinjer for hva man bør legge vekt på i vurderingen av søknader.

Forespørsler kan rettes til Seksjon for fred og forsoning 

Følgende temaer er særlig aktuelle:

1.      Statistikk på trender i det internasjonale konfliktbildet

a. Antall drepte i væpnede konflikter
b. Geografisk spredning av konflikter, typer konflikter, historiske trender
c. Militære vs. politiske løsninger

2.      Nye aktører på fredsmeklingsområdet (herunder Tyrkia, Brasil, India og Kina)

a. Interessekartlegging ift. disse nye aktørene. Hvordan vil disse påvirke det internasjonale konfliktbildet og norsk fredsengasjement?
b. Hvilke nye muligheter/begrensninger gir disse nye aktørene? Nye muligheter ift. dialog?
c. Nye konstallasjoner/samarbeid internasjonalt, også for Norge

3.      Tredjepartsroller og fredsprosesser

a. Etiske dilemmaer og begrensninger mht. tredjepartsrollen
b. Tilrettelegger vs. megler: Maktgrunnlag, plattform og verdier. Dialogbegrepet
c. Historiske erfaringer og politiske forutsetninger
d. Relasjon til norske og internasjonale partnere, samt internasjonale rammevilkår
e. Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 og kvinners rolle i fredsprosesser

4.      Væpnede grupperinger og avvæpning

a. Hvordan handler og opererer disse gruppene?
b. Håndtering av væpnede grupper, overgang til politisk bevegelser, demobilisering, avvæpning. Verdig tilbaketrekkingsmuligheter for ledere, insentiver for å ville fred

5.      Fredsavtaler og ulike løsningsmodeller

a. Hva er en rettferdig fredsløsning? Betingelser for varige og stabile fredsløsninger
b. Overgangsrettferdighet. Justice vs Peace. ICC
c. Overvåkningsmekanismer, implementering av avtaler.
d. Føderale løsninger
e. Reformer (landreform, reform i sikkerhets- og justissektor)
f. Valg, utforming av valgordninger, grunnlover.

6.      Religiøse trossamfunn og religion

a. Islamistenes rolle og betydning for fred og forsoningsarbei
b. Dialogbegrepet i en religiøs kontekst – muligheter og begresninger
c. Religiøse aktørers rolle i freds og forsoningsprosser. Hva kan disse bidra med for å skape fred?

7.      Prioriterte geografiske områder

Afrikas Horn, Brasil, Burma, Colombia, Filippinene, Haiti, India, Indonesia, Kina, Nepal, Russland, Somalia, Sudan, Tyrkia og Qatar.

(Oppdatert september 2011)