Norges freds- og forsoningspolitikk

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Norge har vært engasjert som tilrettelegger og som støttespiller for FN og andre aktører i en rekke freds- og forsoningsprosesser siden tidlig på nittitallet. Støtte til land i og etter konflikt har blitt en viktig del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk, både fordi konflikt er blant de fremste hindrene for utvikling og fordi ustabile stater kan være en trussel mot global sikkerhet.

I freds- og forsoningsarbeid er det viktig å forstå de underliggende årsakene til voldelig konflikt og sette i verk tiltak som gjør noe med dem. Årsakene til voldelig konflikt er mange og sammensatte. Mange av de globale sikkerhetstruslene vi står overfor er symptomer på uløste politiske utfordringer. Resultatet er vold og at stater mister kontroll over territorium og grenser.

Utfordringen vår blir å ikke bare lindre symptomene, men å bidra til endring av noen av de underliggende årsaksforholdene. Gjennom freds- og forsoningsarbeidet støtter vi lokale, regionale og internasjonale anstrengelser for å skape varige politiske løsninger.

Innretningen av Norges engasjement i freds- og forsoningsprosesser foregår på ulike måter, avhengig av situasjonen i landet, hva partene ønsker, hva andre internasjonale aktører gjør og Norges forutsetninger. Etter ønske fra partene i en konflikt kan Norge legge til rette for samtaler om mulige fredsløsninger og om hvordan krigens lidelser kan reduseres og folkeretten respekteres.

Ansvaret for å forebygge konflikt og bygge fred ligger hos de involverte partene, men vi kan bistå med råd og ekspertise, eller støtte opp om en politisk prosess gjennom prosjekter som bygger kapasitet og eierskap hos lokalbefolkningen.

Norge opptrer sjelden alene. I noen tilfeller, som i Colombia og på Filippinene, har vi en offisiell rolle som tilrettelegger. Hovedregelen er imidlertid at vi samarbeider med andre. Norge støtter FNs innsats for fred og forsoning, og regionale mekanismer for konfliktløsing, blant annet i Asean (Association of Southeast Asian Nations) og AU (Den afrikanske union).

Kvinnelig deltakelse er viktig

Aktiv deltakelse fra kvinner er nødvendig for å løse konflikter og skape varig fred. Kvinner bør være representert ved forhandlingsbordet og i den bredere fredsprosessen, slik at hele befolkningen får innflytelse og eierskap til de politisk fremforhandlede løsningene. Norge støtter lokale, regionale og internasjonale aktørers arbeid for kvinner, fred og sikkerhet.

Freds- og forsoningsarbeid krever langsiktighet. Dette er en utfordring når vi skal måle resultater av innsatsen. Regjeringen legger vekt på å samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser, blant annet for å gjøre det enklere å måle resultater. Innsats for å løse konflikter og bygge fred virker. Mens antallet konflikter i verden var sterkt synkende fra det høye nivået rett etter den kalde krigens slutt og frem til for få år siden, viser nyere forskning at man igjen ser en økning i antallet konflikter. Responsen på dette bør være et enda sterkere engasjement fra det internasjonale samfunn, og fra Norge.

Til freds- og forsoningsformål har Norge fleksible midler. Strategisk bruk av bistandsmidler gjør det mulig for oss å støtte ikke bare forhandlingsprosessen, men også bygge opp under fredsløsninger med eksempelvis overvåkingsmekanismer og fredsbygging. Freds- og forsoningsarbeidet forbindes med engasjement i vanskelige prosesser der utfallene er beheftet med betydelig usikkerhet og politisk risiko.

Samtidig arbeides det for å redusere risikoen gjennom oppfølging og kontroll. Utbetalingene kanaliseres gjennom FN-systemet, norske og internasjonale organisasjoner og institusjoner, samt til internasjonale overvåkingsmekanismer. Tilskuddene gis som engangsbidrag og rammeavtaler, i hovedsak som støtte til konkrete programmer og prosjekter. Om lag en tredjedel av midlene er delegert til utenriksstasjonene. Disse kanaliseres i hovedsak til lokale prosjekter for fred og forsoning.

Mål

  • Hindre, dempe og løse væpnet konflikt, for å redde liv og bidra til utvikling
  • Støtte fredelig og demokratisk samfunnsutvikling og styrke global sikkerhet

Satsingsområder i 2016

  • Bringe parter sammen og bevege dem mot politiske avtaler. Norge er per i dag engasjert som offisiell tilrettelegger i Filippinene og Colombia. Samtidig er vi involvert i ulike fortrolige prosesser i et forsøk på å etablere politiske prosesser som skal lede frem til fredsavtaler
  • Støtte stabiliseringstiltak, kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak i land i transisjon (Somalia, Myanmar, Syria/Irak og Afghanistan)
  • Videreutvikle spisskompetanse på spørsmål knyttet til overgangsrettferdighet
  • Følge opp sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet i alt freds- og forsoningsarbeid
  • Samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser og kunnskap om trender i internasjonal konfliktløsning
  • Bygge opp og videreutvikle norsk kompetanse på fredsforskning gjennom samarbeid mellom norske forskningsinstitusjoner og forskningsinstitusjoner både i Europa, USA og i framvoksende stater
  • Støtte FN og regionale organisasjoners kapasitet innen forebygging og megling