Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sør-Sudan: Norge fortsetter innsatsen for politisk løsning

Norge har en helt spesiell stilling i Sør-Sudan gjennom mangeårig innsats for å bedre forholdene for befolkningen, og den sentrale rolle Norge, i tett samarbeid med USA og Storbritannia (Troikaen) har spilt i fredsprosessen med Sudan fra tidlig på 2000-tallet og frem til Sør-Sudan ble erklært som uavhengig stat i 2011. Norge deltok aktivt under forhandlingene og skrev under avtalen som vitne. Norge var under hele forhandlingsløpet en drivkraft i troika-samarbeidet med USA og Storbritannia.

En viktig årsak til det norske engasjementet er at Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp har vært tungt tilstede i det som den gang var sørlige Sudan helt siden 1970-tallet, og utviklet tette nettverk inn mot ulike politiske aktører, kirkelige miljøer og lokale organisasjoner. Det har også vært et bredt anlagt samarbeid mellom norske og sudanske akademiske institusjoner med røtter også i Juba tilbake til denne tiden.

Det brede norske engasjementet ble videreført etter uavhengigheten i 2011. Norge var blant de første land til å opprette ambassade i Juba, og den politiske dialogen supplert av bistandsinnsats ble videreført. Etter at ny intern konflikt brøt ut i 2013, har Norge vært en aktiv pådriver for å få partene til å forplikte seg til en fredsavtale. Den regionale organisasjonen Igad (Intergovernmental Authority on Development) har ledet an i prosessen, som Norge har støttet, både politisk og økonomisk. Gjennom aktiv diplomatisk dialog med partene, Igad og AU (Den afrikanske union) har Norge – både bilateralt og gjennom Troikaen – vært en anerkjent aktør for stabilitet og fred i Sør-Sudan. 

Mål: Demokratisk og sekulært

Delingen av Sudan kom etter den «første sudanske borgerkrigen» fra 1955 til 1972 og «den andre sudanske borgerkrigen» fra 1983 til 2005, der frigjøringsbevegelsen sør i landet kjempet mot myndighetene i nord basert i Khartoum. 

Frigjøringsbevegelsen SPLMs leder fra 1983 til han døde i en flyulykke i 2005 var John Garang. Hans politiske mål var at hele Sudan, ikke bare Sør, skulle bli et demokratisk og sekulært land. Han fikk mange tilhengere i Nord, særlig i delstatene Sør-Kordofan og Blå-Nilen. Dette er bakgrunnen for kampene som fortsatt pågår i disse områdene mellom militære styrker kontrollert av partiet SPLM-Nord og styrkene til regjeringen i Khartoum. 

I 2005 ble det inngått en fredsavtale mellom myndighetene i Khartoum og frigjøringsbevegelsen i sør, SPLM. Fredsavtalen la opp til avstemning i sør om løsrivelse. Denne folkeavstemningen fant sted i 2011 der 99 prosent stemte for løsrivelse og opprettelse av staten Sør-Sudan.    

Frigjøringsbevegelsen SPLM utgjorde basen i den statlige strukturen i det nye Sør-Sudan. Voksende maktpolitiske motsetninger mellom grupperinger innad i partiet kulminerte i knallhard offentlig kritikk av president Kiir fra en gruppe innflytelsesrike politikere, der visepresident Riek Machar stod sentralt. De politiske motsetningene førte til stadig sterkere militære spenninger, og 15. desember 2013 brøt det ut kamper i Juba som raskt spredte seg til andre deler av landet.

Fredsavtale i 2015

Intensive fredsforhandlinger i regi av den sub-regionale organisasjonen Igad, støttet av Norge, USA og Storbritannia (Troikaen) og EU førte fram til en fredsavtale i august 2015. Hovedpunktene i avtalen er våpenhvile og demilitarisering av Juba og de større byene, maktfordeling og etablering av en bredt sammensatt overgangsregjering og et parlament, iverksettelse av omfattende økonomiske, politiske og administrative reformer, og nye valg ved utløpet av overgangsperioden på 30 måneder. Overgangsregjeringen ble først etablert i april 2016, da Riek Machar kom tilbake til Juba og ble innsatt som 1. visepresident.

Manglende implementering av avtalen og tilstedeværelse av betydelige styrker i Juba økte den militære spenningen fra våren 2016. Rett før femårsdagen for Sør-Sudans selvstendighet skulle markeres den 9. juli 2016 brøt det ut kamper mellom president Salva Kiirs og visepresident Riek Machars styrker i Juba. Riek Machar ble jaget ut av landet, og hans nestleder Taban Deng Gai ble innsatt som ny visepresident etter en omstridt prosess.   

Den 12. juni 2017 besluttet Igads toppmøte å revitalisere 2015-avtalen. Under ledelse av det etiopiske Igad-formannskapet fant det sted en rekke møter med nabolandene og partene høsten 2017. Dette ledet fram til det første møtet i High Level Revitalisation Forum (HLRF) med undertegning av en våpenstillstandsavtale (Cessation of Hostilities) den 21. desember.

Ny fredsavtale

Det etiopiske Igad-formannskapet lyktes i å gjøre prosessen mest mulig inkluderende, etter aktivt påtrykk fra Norge og Troikaen. Alle politiske aktører, sivilt samfunn, kvinner og ungdomsrepresentanter deltok i forhandlingsmøtene i desember 2017 og flere runder i første halvår 2018.

Igads toppmøte den 21. juni 2018 besluttet så at den videre prosessen skulle fortsette i Khartoum under ledelse av president Bashir, hvor en revitalisert fredsavtale underskrevet under Igads toppmøte i Addis Abeba den 12. september 2018.  Undertegnelsen var et viktig skritt i rett retning, og har ført til stabilt lavt konfliktnivå i størstedelen av landet og skapt nytt håp om fred i den krigstrette befolkningen. Avtalen ble undertegnet av de fleste opposisjonsgruppene i Sør-Sudan – kun to mindre grupper står utenfor- men implementeringen av avtalen ligger etter skjema. 

I henhold til avtalen, skulle opposisjonsleder Riek Machar returnere til Juba og danne overgangsregjering sammen med president Salva Kiir innen 12. mai 2019. Etter forhandlinger i Addis Abeba i begynnelsen av mai ble partene imidlertid enige om å forlenge «førovergangsfasen» med seks måneder. Dessverre beveger prosessen seg fremdeles langsomt. Særlig gjelder dette sikkerhetssektorreform, inkludert kantonnering av soldater med sikte på å få på plass én felles hær. Avklaring av antall delstater og grunnlovsprosess er andre viktige utestående spørsmål.

Den sikkerhetsmessige og humanitære situasjonen i Sør-Sudan er fortsatt svært vanskelig. Over en tredjedel av landets befolkning på rundt tolv millioner opplever akutt matusikkerhet, ifølge FN. Konflikten i Sør-Sudan er politisk og krever en politisk løsning. Regjeringen vil fortsette Norges innsats for å gjennomføre fredsavtalen gjennom direkte dialog, aktivt engasjement i Troikaen, samarbeid med den regionale organisasjonen Igad og med AU, samt deltakelse i FN-operasjonen Unmiss (FNs fredsoperasjon i Sør-Sudan).

Til toppen