Forebygging av humanitære kriser

Forebygging av konflikt og forebygging av naturkatastrofer og effektene av slike er viktig arbeid for å redde liv og redusere nød og humanitære kriser.

Utenriksdepartementets forebyggingsarbeid spenner vidt og involverer mange aktører. Gjennom fred og forsoningsarbeidet arbeider Norge for politiske løsninger på konflikter. Gjennom arbeidet med å styrke menneskerettighetene og godt styresett søker vi å redusere risiko for vold og konflikt. Forebygging og styrking av lokal motstandskraft, står sentralt i utviklingspolitikken slik at prosjekter som støttes er bærekraftige.

På det humanitære området støtter vi arbeid for å redusere risiko for katastrofer og effektene når de inntreffer. Vi bidrar aktivt i flere internasjonale prosesser, bl.a. for bedre informasjonsdeling mellom land og institusjoner. Norge deltar bl.a. i arbeidet med å forhandle fram et nytt rammeverk for katastrofeforebygging fram mot Verdenskonferansen om katastrofeforebygging som skal finne sted i Japan i mars 2015. Utenriksdepartementet samarbeider tett med regionale organisasjoner som «Asian Disaster Preparedness Centre» i Bangkok og nasjonale myndigheter bl.a. i for utvikling av katastrofeforebygging i Cuba. Det samme gjelder FNs program for satelittovervåking (UNOSAT) og Den globale fasiliteten for forebygging i Verdensbanken (GFDRR), hvor Norge er medleder i styringsgruppen.

Norge arbeider også med å støtte humanitære beredskapssystemer når kriser inntreffer. NOREPS beredskapslagringssystem som drives av Innovasjon Norge på oppdrag fra UD, støtter forhåndslagring av utstyr og informasjon for sentrale humanitære aktører. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utstyr og personell for å etablere leir for hjelpepersonell i kriser gjennom Internasjonalt humanitært partnerskap (IHP), og administrerer også støtte til FNs uttrykkingsstyrke UNDAC. Utenriksdepartementet støtter også innsatsen til Røde Kors internasjonalt, gjennom Norges Røde Kors, for å bedre respons på katastrofer på lokalt plan og gjennom ekstra innsats fra Norge.

Generelt for alle disse tiltakene er at vi fra norsk side arbeider for bedre samarbeid internasjonalt og for bedre samkjøring av ressurser. Informasjonsutveksling og åpenhet mellom de ulike aktørene på dette feltet er viktig; regjeringer, FN-systemet og frivillige organisasjoner. Vi arbeider også for en bredere deltakelse fra land i sør. Nye tilnærmingsmåter og innovative partnerskap er nøkkelord. Utenriksdepartementet ønsker også engasjement fra det sivile samfunn og privat sektor, og en større plass og deltakelse for kvinner og representanter for sårbare og utsatte grupper. Barn, eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne, fordrevne og migranter, etniske minoriteter må bli inkludert i arbeid med å redusere risiko for katastrofer, både i konsultasjoner og med spesielle tiltak for å imøtekomme deres spesielle behov.