Norsk engasjement for global mineinnsats

18. september 2017 var det 20 år siden Minekonvensjonen ble vedtatt i Oslo.

Norge er blant de fem største giverland til minesektoren, sammen med USA, Japan, EU og Nederland. Dette henger både sammen med norske konvensjonsforpliktelser som statspart til Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon, prioritering av minerydding som et humanitært anliggende, og et partnerskap med Norsk Folkehjelp (NPA) som med støtte fra UD er blitt en av de tre største humanitære mineoperatørene i verden.

Norsk fokus er på humanitær minerydding for å beskytte sivile. Dette innebærer at støtte til mineinnsats kanaliseres gjennom humanitære organisasjoner fremfor kommersielle eller militære aktører. Norsk innsats kjennetegnes av direkte partnerskap med mineoperatørene på landnivå fremfor bruk av multilaterale kanaler. I 2017 støttes mineinnsats i 20 land gjennom Halo Trust (Afghanistan, Ukraina, Colombia), Mines Advisory Group (Irak, Syria, Laos, Libanon) og Norsk Folkehjelp (18 land).

Svært mye er oppnådd innenfor minerydding i løpet av de siste 20 år. Samtidig har nye konflikter i Syria, Irak, Øst-Ukraina og Jemen bidratt til ny bruk av forbudte landminer og klaseammunisjon.

I løpet av 2016 ble nye, store engasjementer i minesektoren igangsatt i Colombia og Irak. Norge og USA gikk i februar 2016 i bresjen for et nytt globalt mineinitiativ for Colombia som ledd i fredsprosessen, og sto bak et givermøte i New York i september 2016 som mobiliserte givermidler på rundt 100 millioner USD fra en rekke land.

Støtte til mineinnsats i frigjorte områder av Irak og Syria utgjør en økende del av total norsk mineinnsats. Dette omfatter både kartlegging av mineproblemet, opplæring i risikohåndtering for lokalbefolkningen og rydding av eksplosiver for å muliggjøre retur av internt fordrevne.

Tidligere Isil-kontrollerte områder i Syria og Irak byr på særlige utfordringer for det internasjonale mineoperatørmiljøet. Utstrakt bruk av hjemmelagde eksplosiver bidrar til svært høye sivile tapstall. Mineinnsats i disse områdene vil kreve vilje i giverlandene til å forplikte seg over et lengre tidsrom, og til koordinering av den internasjonale innsatsen.