Oppfølging av Verdens humanitære toppmøte og Grand Bargain

Verdens humanitære toppmøte (WHS) fant sted i Istanbul våren 2016. Målsettingen med toppmøtet var å skape et større globalt engasjement og styrke humanitær respons i en tid med store humanitære kriser og et økende humanitært finansieringsgap.

Behovet for å styrke samspillet mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling for å forebygge kriser og redusere sårbarhet var et av flere viktig temaer på dagsorden. Norge støttet opp om FNs generalsekretærs «agenda for humanity» som ble lagt fram i forkant av toppmøtet. Norge fremmet også flere individuelle tiltak blant annet rundt konfliktforebygging, beskyttelse og etterlevelse av humanitærretten, humanitær finansiering, utdanning i kriser og kjønnsdimensjonen i humanitær innsats.  

Et av de konkrete resultatene fra toppmøtet var Grand Bargain erklæringen om effektivisering, innovasjon og koordinering av det humanitære arbeidet.  

I april 2017 rapporterte Norge på oppfølging av Verdens humanitære toppmøte og Grand Bargain gjennom de multilaterale prosessene som er etablert for dette formålet. Se Grand Bargain annual self-reporting – Norway (pdf) og Annual Report on World Humanitarian Summit Commitments - Norway (pdf).

Norge er blant pådriverne i Grand Bargain-prosessen og oppfyller allerede mye av det som ligger i erklæringen. Dette gjenspeiles også i den første uavhengige årsrapporten om oppfølgingen av Grand Bargain som ble presentert i Genève i juni 2017. Rapporten bygger på innspill fra giverlandene og organisasjonene som har sluttet seg til erklæringen.  

Blant de mest sentrale forventingene til giverne er mindre øremerking av midler, mer forutsigbar og flerårig finansiering og forenkling og harmonisering av rapporteringskrav. Norge gir betydelige fleksible kjernebidrag til FNs hjelpeorganisasjoner og den internasjonale Røde Kors-komiteen. Norge gir også et stort fleksibelt bidrag til FNs nødhjelpsfond CERF og bidrar med store flerårige forpliktelser i langvarige kriser som i Syria og nabolandene og områdene rundt Tsjadsjøen. Også gjennom flerårige tematiske satsninger som utdanning i krise og konflikt bidrar Norge til å levere på Grand Bargain.  

Videre er Norge pådriver for økt bruk av kontanter i humanitær bistand og styrket koordinering mellom de ulike organisasjonene. Dette er et viktig oppfølgingspunkt fra Grand Bargain. Internasjonalt leder Norge en arbeidsgruppe på dette feltet innenfor Good Humanitarian Donorship-initiativet.  

Gjennom Grand Bargain har givere og organisasjonene også forpliktet seg til å styrke lokal og nasjonal evne til respons i humanitære kriser. Fra norsk side ses ulike virkemidler og innsatsområder i sammenheng for å følge opp denne målsettingen.  

En annen sentral problemstilling i Grand Bargain er nødvendigheten av å styrke samspillet mellom humanitær innsats og langsiktig bistand for å redusere sårbarhet og framtidige humanitære behov. Dette er problemstillinger som  omtales blant annet i Meld. St. 24 (2016-2017) Felles ansvar for felles fremtid samt i Det strategiske rammeverket for norsk innsats i sårbare stater og regioner.