Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Oppfølging av Verdens humanitære toppmøte og Grand Bargain

Strategi for norsk humanitær politikk legger rammene for norsk humanitær innsats i perioden 2019-2023. Vår oppfølging av Verdens humanitære toppmøte og Grand Bargain er den del av dette arbeidet.

Verdens humanitære toppmøte (WHS) fant sted i Istanbul våren 2016. Målsettingen med toppmøtet var å skape et større globalt engasjement og styrke humanitær respons, i en tid med store humanitære kriser og et økende humanitært finansieringsgap. Norge støttet opp om FNs generalsekretærs «Agenda for Humanity» og fremmet også flere egne tiltak blant annet rundt konfliktforebygging, beskyttelse og etterlevelse av humanitærretten, humanitær finansiering, utdanning i kriser og kjønnsdimensjonen i humanitær innsats.  

Grand Bargain-erklæringen ble vedtatt under toppmøtet. Målsettingen var å redusere det humanitære finansieringsgapet gjennom effektivisering, innovasjon og et bedre samspill med langsiktig utviklingsinnsats. Norge rapporterer årlig på oppfølgingen av Verdens humanitære toppmøte og Grand Bargain gjennom de multilaterale prosessene som er etablert for dette formålet. Se Grand Bargain annual self-reporting - Norway (pdf) og Self Report for 2018 on World Humanitarian Summit Commitments and Initiatives - Norway (pdf).

Norge oppfyller allerede mange av forpliktelsene i Grand Bargain. Dette gjenspeiles også i den første felles årsrapporten om oppfølgingen av Grand Bargain, som ble presentert i Genève i juni 2017. Rapporten bygger på innspill fra giverlandene og organisasjonene som har sluttet seg til erklæringen.

Blant de mest sentrale forventingene til giverne er mindre øremerking av midler, mer forutsigbar og flerårig finansiering og forenkling og harmonisering av rapporteringskrav. Norge gir betydelige fleksible kjernebidrag til ulike FN-organisasjoner og den internasjonale Røde Kors-komiteen. I 2018 inngikk Norge en fireårig avtale med FNs nødhjelpsfond (CERF) for å bidra til mer forutsigbar finansiering av humanitær innsats i land rammet av kriser. Norge bidrar også med store flerårige forpliktelser i langvarige kriser som i Syria og nabolandene og områdene rundt Tsjadsjøen. Også gjennom flerårige tematiske satsinger som utdanning i krise og konflikt, bidrar Norge til å levere på Grand Bargain.  

Videre er Norge en internasjonal pådriver for økt og bedre koordinert bruk av kontanter i den humanitære bistanden, på en måte som gir størst mulig valgfrihet for mottaker og går på tvers av etablerte sektorer. Dette er et viktig oppfølgingspunkt fra Grand Bargain, da økt bruk av kontantoverføringer gir fordeler både for mennesker rammet av krise og lokalsamfunn, samt bidrar til effektivisering og reform i det humanitære systemet. Internasjonalt deltar Norge aktivt i arbeidet med fremme av kontanter og leder blant annet en arbeidsgruppe som skal bidra til bedre samordning blant humanitære givere.   

Gjennom Grand Bargain har givere og organisasjonene også forpliktet seg til å styrke lokal og nasjonal evne til respons i humanitære kriser. Fra norsk side ses ulike virkemidler og innsatsområder i sammenheng for å følge opp denne målsettingen. FNs humanitære landfond er en viktig kanal for å kanalisere midler til lokale aktører i humanitære kriser.

En annet viktig område i Grand Bargain er nødvendigheten av å styrke samspillet mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling for å redusere sårbarhet og framtidige humanitære behov. Dette er også prioriterte innsatsområder i Strategi for norsk humanitær politikk, i Meld. St. 24 (2016-2017) Felles ansvar for felles fremtid, samt i Det strategiske rammeverket for norsk innsats i sårbare stater og regioner.

Til toppen