Klaseammunisjon

Klaseammunisjon er en konvensjonell ammunisjonstype hvor et hult skall inneholder flere eksplosiver, eller såkalte småbomber.

Ved bruk spres disse småbombene over et vidt område, noe som medfører betydelig risiko for sivilbefolkningen både under og lenge etter krigshandlinger. For å få en slutt på de uakseptable lidelsene slik ammunisjon har medført gjennom flere tiårs bruk, vedtok 107 stater en ny internasjonal konvensjon som forbyr all produksjon, lagring, eksport og bruk av klaseammunisjon den 30. mai 2008. Konvensjonen var et resultat av Osloprosessen, et initiativ lansert i 2006 av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre. Avtalen ble åpnet for undertegning i Oslo 3. desember 2008, og trådte i kraft 1. august 2010.

Store fremskritt

Knapt fire år etter at konvensjonen ble til kan man konstatere at den virker. Markedet for klaseammunisjon har nærmest forsvunnet, og bruken er betydelig redusert. Siden 2010 har statspartene destruert hele 85,8 millioner såkalte småbomber, noe som tilsvarer 60% av statspartenes innrapporterte lagre. Samtidig har listen over stater som har gitt sin tilslutning til forbudet også økt. Pr oktober 2012 har 111 stater undertegnet konvensjonen. Av disse har 77 allerede ratifisert den. For oppdaterte tall se her.

Konvensjonen om klaseammunisjon er den første effektive nedrustningsavtalen siden Minekonvensjonen ble vedtatt i 1997, og den er den første avtalen som forbyr en hel kategori av konvensjonelle våpen. Forhandlingene ble lagt opp på samme måte som prosessen som førte til mineforbudet med bred deltakelse fra frivillige organisasjoner, rammede stater og FN. Det er en modell som representerer en effektiv og ny tilnærming til internasjonalt nedrustningsarbeid hvor de humanitære konsekvensene står sentralt.

Norsk ledelse

Fra åpningen av klasevåpenkonferansen i Oslo 11.14. september 2012 i Oslo

Fra åpningen av statspartsmøtet i Oslo i september 2012 (Foto: Kilian Munch)

Norge avløste Libanon som president for Konvensjonen om klaseammunisjon under statspartsmøtet i Oslo i september 2012. I ett år,  frem til Zambia tar over lederskapet i september 2013, vil Norge ha et særlig ansvar for å koordinere det internasjonale arbeidet mot klasevåpen. Sentrale prioriteringer vil være å arbeide for at land som har sluttet seg til konvensjonen gjennomfører forpliktelsene knyttet til rydding av blindgjengere, bistand til ofre og lagerdestruksjon. Norge vil også arbeide for at flere land slutter seg til avtalen, særlig land som er rammet av blindgjengere. Les mer.

 
Minerydding i Laos. Foto. UD