Rekordmange mennesker på flukt

I 2014 passerte antall mennesker på flukt på grunn av krig, konflikt eller forfølgelse 50 millioner. Det er det høyeste tallet siden 2. verdenskrig. I tillegg kommer mennesker som fordrives på grunn av naturkatastrofer. Her har man ikke like godt tallmateriale, men trenden er klar: de blir stadig flere. Hyppigere og kraftigere ekstremvær som følge av klimaendringene er en viktig årsak, men også langsomtvirkende miljøødeleggelser, overbefolkning og matusikkerhet spiller inn.

De aller fleste som i dag er på flukt er internt fordrevne. Tall fra Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) som drives av Flyktninghjelpen viser at det i 2013 var til sammen 28 millioner mennesker som for kortere eller lengre tid måtte forlate sine hjem. Disse menneskene er i utgangspunktet statenes eget ansvar. I praksis er det mange av dem som flykter fordi de ikke får beskyttelse der de bor, eller er ofre for forfølgelse fra myndighetene.

Antall flyktninger har i flere år ligget nokså stabilt, men har siden 2013 vokst, først og fremst som følge av borgerkrigen i Syria. FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) har mandat for å assistere mennesker på flukt både internt og i andre land, og for statsløse personer, som etter UNHCRs beregninger utgjør 12 millioner. Det internasjonale ansvaret for palestinere ligger hos FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

De aller fleste flyktninger oppholder seg i nabolandene og de aller fleste store vertsland er selv utviklingsland. Stadig flere trekker mot byer og «urban fordrivelse» har sine egne utfordringer og muligheter som må møtes på en annen måte enn ved tradisjonelle leirer.

Rundt 2/3 av alle på flukt, enten de er flyktninger eller internt fordrevne, er i det man kaller fastlåste situasjoner. Det innebærer at de har vært på flukt i mer enn fem år og ikke ser en snarlig utvei til en permanent løsning på sin situasjon.

Internasjonalt regner man retur som den foretrukne varige løsningen. Men krig, overgrep, mangel på mat, jobber og sosial trygghet hindrer mange fra å returnere. Andre varige løsninger er integrering i første vertsland, eller gjenbosetting til et tredje land.

I Norge hadde man i 2014 en svak nedgang i antall asylsøkere, nærmere bestemt 10.000 personer. Til gjengjeld økte man gjenbosettingskvoten fra 1.120 til 1.620 personer. Det er mennesker som allerede bor i et første asylland og som tilbys opphold i Norge i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger.