Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Rekordmange mennesker på flukt

Flyktninger er mennesker som er tvunget til å forlate sine egne land på grunn av krig, vold eller forfølgelse. Disse menneskene har krav på beskyttelse etter FNs flyktningkonvensjon. Økonomiske migranter, ofte kalt «økonomiske flyktninger», er ikke flyktninger etter folkeretten. Heller ikke internt fordrevne, dvs. mennesker som er tvunget på flukt innenfor egne landegrenser, er flyktninger etter FNs flyktningkonvensjon.

Regjeringen prioriterer innsatsen for mennesker på flukt, dvs. for flyktninger og internt fordrevne. FNs høykommissær for flyktninger anslår at det var 25,4 millioner flyktninger i verden i 2018. Enda flere var fordrevet internt i sine land. Samlet antall mennesker på flukt var i 2018 ca. 68,5 millioner, det høyeste antallet siden andre verdenskrig. 

Når antallet flyktninger har steget de siste årene, skyldes det i første rekke konfliktene i Syria, Afghanistan. Sør-Sudan og Myanmar. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har mandat til å assistere og beskytte flyktninger. Det internasjonale ansvaret for palestinere ligger hos FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).  

For de fleste flyktninger er retur den foretrukne, varige løsningen. Men krig, overgrep, mangel på mat, jobber og sosial trygghet hindrer mange fra å returnere. Andre varige løsninger er integrering i første vertsland eller gjenbosetting til et tredje land.  

Flukt varer som regel i mange år, og ofte i tiår. Det er derfor viktig at respons til flyktningsituasjoner kombinerer behovet for å gi akutt humanitær bistand med langsiktig utviklingshjelp, i tillegg til beskyttelse. Det er et sentralt poeng i FNs flyktningplattform (Global Plattform for refugees), som FNs generalforsamling erklærte sin støtte til i desember 2018. Flyktningplattformen vil ligge til grunn for mye av den internasjonale hjelpeinnsatsen i årene fremover.

De aller fleste fordrevne oppholder seg i utviklingsland i Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Mange av landene har begrensede muligheter til å beskytte og hjelpe. Noen av landene har også mangelfulle offentlige institusjoner eller har utfordringer med vedvarende væpnet konflikt.  

Antallet internt fordrevne er ikke like sikkert som antallet flyktninger. Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) anslår at det i 2018 var over 40 millioner mennesker som var på flukt i egne land som følge av konflikt og vold. I motsetning til flyktningene, som har rettigheter under FNs flyktningkonvensjon, er disse menneskene i utgangspunktet statenes eget ansvar. I praksis er det mange av dem som flykter fordi de ikke får beskyttelse der de bor, eller er ofre for forfølgelse.  

Norge er en pådriver internasjonalt for å øke beskyttelsen av internt fordrevne. Det er mange eksempler på at tidlig hjelp til internt fordrevne reduserer antallet flyktninger til andre land. Utilstrekkelig hjelp til internt fordrevne kan komplisere og fordyre muligheten for langsiktige løsninger, samt også øke risikoen for rekruttering til væpnede styrker eller organisert kriminalitet. Dette vil redusere muligheten for konfliktløsning og frivillig retur.  

I tillegg til væpnet konflikt er naturkatastrofer en viktig årsak til intern flukt. Naturkatastrofene blir stadig flere. Hyppigere og kraftigere ekstremvær som følge av klimaendringer er en viktig årsak, men miljøødeleggelser, overbefolkning og matusikkerhet spiller også inn.  

 

Til toppen