Norsk lovgivning

Norske domstoler bygger på en forutsetning om at norsk rett er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser. For at enkeltindivider skal kunne påberobe konvensjonsbestemmelser direkte må de imidlertid være omgjort til norsk rett.

Menneskerettighetenes gjennomslagskraft er deretter avhengig av om rettighetene er beskyttet gjennom Grunnloven, menneskerettsloven eller annen lov.

Det kan også være relevant hvilket rettsområde man befinner seg på. I utlendingsloven (§ 4), straffeloven (§ 1), straffeprosessloven (§ 4) og tvistemålsloven (§ 36 a) har vi bestemmelser som sier at lovene skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av. På disse områdene vil enkeltindivider kunne påberope seg konvensjonsbestemmelser selvom de ikke er inkorporert i norsk rett. Betegnelsen inkorporasjon benyttes når konvensjoner eller konvensjonsbestemmelser omgjøres til norsk rett gjennom lovvedtak.

Menneskerettighetenes grunnlovsvern

Grunnloven verner religionsfrihet (§ 2), ytringsfrihet (§ 100) og rett til valgdeltagelse (§ 50). Grunnloven forbyr lovers tilbakevirkende kraft (§ 97) og frihetsberøvelse uten hjemmel i lov (§ 99). Domfellelse uten lov, straff uten dom, og tortur under avhør (§ 96) er også forbudt etter Grunnloven.

Utover dette nedfeller Grunnloven en generell plikt for staten til å respektere og sikre menneskerettighetene (§ 110c). Det følger imidlertid av denne bestemmelsen at gjennomføringen av Norges traktatsforpliktelser skal reguleres nærmere gjennom lov.

Menneskerettsloven

Menneskerettsloven inkorporerer Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter samt FNs barnekonvensjon. Menneskerettsloven gir forrang til de konvensjonene den inkorporerer i en eventuell konflikt med annen norsk lovgivning (§ 3).

Annen lov

Torturkonvensjonen ansees inkorporert gjennom innføringen av et eget torturforbud i straffelovens § 117a. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon er vedtatt inkorporert i likestillingsloven. FNs rasediskrimineringskonvensjon er vedtatt inkorporert gjennom ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.

Man må også huske at mange andre lovbestemmelser regulerer deler av menneskerettighetsvernet selvom forholdet til menneskerettighetene ikke alltid er omtalt verken i lovtekst eller lovforarbeider. Dette gjelder blant annet bestemmelser om trygdeytelser, helsestell og utdanning, varetekt, likestilling, advokatbistand, prosessordninger og mye mer. Denne integreringen av menneskerettighetsnormer i lovgivningen har pågått over lang tid og gir et viktige bidrag til vern om disse rettighetene.