Menneskerettighetene i utenriks- og utviklingspolitikken

Regjeringens ambisjoner og politikk for menneskerettigheter i utenrikspolitikken er beskrevet og fastlagt i Stortingsmelding nr. 10 (2014-2015) – Meld St. 10 Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken.

Menneskerettighetene utgjør selve grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden. Menneskerettighetene gir individet rettigheter overfor myndighetene i landet der man bor. Det er myndighetenes ansvar at innbyggernes rettigheter blir ivaretatt. Å fremme menneskerettigheter og demokratiprinsipper står sentralt i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Regjeringen legger en helhetlig tilnærming til grunn i arbeidet med å styrke etterlevelsen av menneskerettighetene. Samtidig rettes innsatsen mot tre tematisk prioriterte områder: -  Individets frihet og medbestemmelse - Rettsstat og rettssikkerhet -  Likeverd og like muligheter.

Individets frihet og medbestemmelse er viktig i et åpent og demokratisk samfunn. Forsvar av ytringsfriheten og reell tilgang til uavhengige medier og informasjon, retten til å danne forsamlinger og foreninger, tros – og livssynsfrihet, beskyttelse menneskerettighetsforsvarere og retten til utdanning er sentrale politikkområder for å styrke, bevare og forsvare individets frihet og medbestemmelse. Dette er det første hovedtemaet i stortingsmeldingen om menneskerettigheter.

Rettsstat og rettsikkerhet er avgjørende for statens evne til å gjennomføre sine menneskerettighetsforpliktelser. Det fordrer institusjoner som lovgir innenfor de rammer rettsstaten gir og som håndhever lover og sikrer reell beskyttelse av rettighetene. Rettsstatens institusjoner omfatter blant annet domstoler, politi, nasjonalforsamling, menneskerettighetsinstitusjoner og andre kontroll- og tilsynsorganer. Rettssikkerheten skal både beskytte individet mot overgrep eller urett fra myndighetenes side, og beskytte individet mot urett fra andre borgere – f. eks. kriminalitet, organisert kriminalitet og terror. Individet må også ha mulighet til å ha oversikt over egen rettsstilling og å forsvare egne rettigheter. Dette er det andre hovedtemaet i stortingsmeldingen om menneskerettigheter.

Likeverd og like muligheter er grunnleggende for all innsats for menneskerettigheter. Alle mennesker har menneskerettigheter, uavhengig av personlige kjennetegn. Menneskerettighetene gjelder uavhengig av kjønn, religion, etnisitet, tro og livssyn, urfolkstilhørighet, seksuell orientering eller funksjonsevne. Likevel ser man stadig at et flertall misbruker makt til å overkjøre mindretall, at rasisme er et stort problem verden over og at grupper som har vært undertrykt i generasjoner, fremdeles ikke får sine rettigheter respektert eller sikret. Regjeringens tredje hovedtema i menneskerettighetspolitikken, handler om innsatsen for å motvirke diskriminering ved å trygge og bedre situasjonen for utsatte grupper.

Oversikt over stortingsmeldingen

Stortingsmeldingen med dokumenter fra Stortingets behandling.