Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Næringslivets samfunnsansvar

Ansvarlig næringsliv handler om hvilket ansvar næringslivsaktører forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten.

Regjeringen forventer at alle norske selskaper opptrer ansvarlig, kjenner til og etterlever FNs veiledende prinsipper on næringsliv og menneskerettigheter (UN Guidelines for Business and Human Rights – UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, uavhengig av om de er privat eller offentlig eid, og uavhengig om de har sin virksomhet i Norge eller i andre land.

Et sentralt element i OECDs retningslinjer er forventninger om at selskaper gjør aktsomhetsvurderinger for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø. OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger er nå anerkjent som et ledende internasjonalt verktøy for å bistå selskaper i å kartlegge risiko for negativ effekt og skade forårsaket av egen virksomhet, eller i leverandørkjeden og hos forretningsforbindelser. Veilederen er også oversatt til norsk.

Selskaper med statlig eierandel skal arbeide systematisk med ansvarlig opptreden og være ledende på sine områder. Når staten som eier stiller forventninger til selskapenes arbeid med ansvarlig næringsliv, er det både fordi regjeringen mener at en god håndtering av slike forhold bidrar til å ivareta statens aksjonærverdier og at selskaper med statlig eierandel skal opptre etisk forsvarlig.

Regjeringen har både generelle og mer spesifikke forventninger til arbeidet med ansvarlig næringsliv. De spesifikke forventningene er knyttet til fire tematiske kjerneområder:

  • Klima og miljø
  • Menneskerettigheter
  • Arbeidstakerrettigheter
  • Anti-korrupsjon

Regjeringens forventninger tar utgangspunkt i, og bygger på nasjonale og internasjonale standarder, konvensjoner og rapporteringsnormer.

De viktigste internasjonale standarder for samfunnsansvar regjeringen bygger sin politikk på er OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og FNs Global Compact.

Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv bistår norske myndigheter i å gjøre retningslinjene kjent og behandler enkeltsaker om påstått manglende etterlevelse av retningslinjene. Kontaktpunktet er en ikke-rettslig dialog- og klageinstans.

Åpenhet og rapportering er et hovedinstrument i utviklingen av ansvarlig næringsliv. Store selskaper er pålagt å rapportere på næringslivets samfunnsansvar jf. regnskapsloven § 3-3c. Krav om informasjon til offentligheten er i økende grad lovregulert. Regjeringen viser til EUs arbeid med regelutvikling som kan bli relevant for Norge.

Med sikte på å forebygge skatteunndragelser og hemmelighold av finansiell informasjon gjennom bruk av skatteparadiser er store selskaper og utstedere av noterte verdipapirer innenfor utvinningsindustrien og skogdrift pålagt land-for-land rapportering. I tillegg har Norge i løpet av de siste årene inngått avtaler med en rekke nye land om utveksling av skatteopplysninger.

UNGP er den rådende internasjonale normen for næringslivets ivaretakelse av menneskerettigheter, og er inkorporert i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper i et eget kapitel som omhandler menneskerettigheter. Norge har vært en pådriver for å fremme UNGP i FNs menneskerettighetsråd. I 2015 lanserte Norge sin nasjonale handlingsplan (NAP) for oppfølging av UNGP, og var dermed en «early adaptor». Handlingsplanen ble vedtatt i regjeringen og tiltakene i planen ble utarbeidet gjennom et bredt samarbeid på tvers av statsforvaltningen. Oppfølging av UNGP involverer og engasjerer derfor hele myndighetsapparatet ettersom UNGP og NAP gjelder for alle roller og ansvar staten har i berøring med næringslivet.

I forbindelse med oppfølgingen av NAP fikk UD ansvar for å lede en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å sikre en samstemt forståelse av UNGP, og at relevante fagdepartementer holdes informert om internasjonale vedtak og utvikling på dette området. En viktig oppgave for den tverrdepartementale arbeidsgruppen er å sikre at norske selskaper blir møtt med likelydende forventninger fra det offentlige.

UNGP er godt forankret på overordnet nivå i flere stortingsmeldinger[1], og NAP konkretiserer statens forpliktelse til å beskytte menneskerettighetene; næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene; og statens og næringslivets ansvar for å sikre effektiv tilgang til rettslige og ikke-rettslige klageordninger for menneskerettighetsbrudd.

UNGP og NAP redegjør for statens forpliktelser knyttet til veiledning; statlig eierskap og praksis for støtte til næringslivet; og statens særskilte rolle i å legge til rette for næringslivets respekt for menneskerettighetene i konfliktområder. Det slås fast at næringslivet har et selvstendig ansvar for å respektere menneskerettighetene. Dette er spesielt viktig i land der oppfølging av menneskerettighetsforpliktelser fra statens side er svak.

***

[1] Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken,  Meld. St.35 (2014-2015) Sammen om jobben

 

Til toppen