Kommentarer fra Amnesty International Norge

Amnesty International Norges innspill til oppfølging av Stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi og de ulike modellene for organisering av rådgivningstilbud for næringslivet.

Amnesty International Norge takker for anledningen til å komme med innspill på regjeringens forslag til oppfølging av den ovenfor nevnte stortingsmeldingen.

På bakgrunn av Utenriksdepartementets (UD) notat må vi begrense oss i det følgende til å kommentere de ulike modellene for organisering av det nasjonale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer.

Utilstrekkelige tiltak
Vi beklager at UDs høringsnotat ikke går dypere når det gjelder å drøfte hva som kan gjøres på nasjonalt nivå for å fylle de styringshullene den globaliserte økonomien har skapt. Vi savner en debatt om hvordan vi kan møte de norske selskapene som verken ønsker eller forsøker å opptre samfunnsansvarlig. Og på den andre siden hvordan vi kan premiere de som er i front og tar de kostnadene det måtte medføre, å være blant pionerene for samfunnsansvar. Vi savner også en konkret oppfølging av Stortingets anmodning om å utrede forslaget om et ombud for næringslivets samfunnsansvar. Noe det ville vært naturlig å behandle i sammenheng med omorganiseringen av kontaktpunktet for å se hvordan disse funksjonene kunne forsterke og komplementere hverandre. 

Når det gjelder forslaget om en Ombudsmann for næringslivets samfunnsansvar, har vi notert oss at det er direkte referert til dette forslaget i regjeringens ferske nasjonale menneskerettighetsrapport til FNs menneskerettighetsråd i forbindelse med at Norge skal opp til en periodisk universell vurdering (UPR) i desember. Vi har forstått at forslaget om et ombud vil bli behandlet i en separat prosess og ser fram til å bidra inn i denne.

Når det gjelder en rådgivningsfunksjon, ønsker vi en slik velkommen, men kan ikke se at det bør ligge innenfor Kontaktpunktets mandat.

Det internasjonale NGO-nettverket OECD Watch har systematisk analysert behandlingen av 87 klager om brudd på OECDs retningslinjer fra 2001 til 2009. Klagesakene har kun i få tilfeller gitt klagerne et tilfredsstillende resultat i form av innrømmelser og påviste endringer fra de innklagede selskapene. De nasjonale kontaktpunktene er også gjennomgående uhyre forsiktige når det gjelder å pålegge selskapene ansvar for å ordne opp i de forholdene de er innklaget for. Mange organisasjoner har derfor konkludert med at de ikke ønsker å benytte mekanismen, all den tid utarbeidelse og dokumentasjon av klager er arbeidskrevende og utsiktene til en konstruktiv løsning i andre enden er svært små.

OECD Watch sin rapport fra 2007 er nevnt som et av underlagsdokumentene for høringsnotatet. Denne rapporten beskriver gode og dårlige erfaringer fra kontaktpunktenes virke og presenterer anbefalinger for hvordan kontaktpunktenes virksomhet kan styrkes. Det ville vært en styrke dersom høringsnotatet brukte disse på en mer tydelig og systematisk måte. Det gjelder spesielt med hensyn til:

  • hvordan kontaktpunktet skal kunne gjøres i stand til å løse konflikter mellom   internasjonale selskaper og de miljøene de opererer i
  • hvordan klager kan løses gjennom forhandlinger og dialog
  • hvordan selskaper som har brutt retningslinjene kan oppmuntres/tvinges til å endre sin praksis 

Viktige kriterier for å styrke kontaktpunktet: Faglig kompetanse, innsynsrett, tilstrekkelig økonomiske ressurser og uavhengighet

For å utnevne kontaktpunktets medlemmer er det en god idé å invitere partene i arbeidslivet, sivilsamfunnet og akademia/forskning til å innstille kandidater. Vi mener imidlertid at det viktigste er at kontaktpunktets medlemmer innehar tung, relevant kompetanse innenfor de feltene som dekkes av OECDs retningslinjer. Kontaktpunktet må ha bred tillit hos alle aktører og ha relevant forhandlings- og prosesskompetanse. Det må kunne innhente relevant informasjon der dette er å finne.

Både regjeringens utviklingsutvalg, NOU 2008: 14, og Utenrikskomiteen i behandlingen St.m.10 2008-09 pekte på svakheten ved at kontaktpunktet ikke har innsynshjemmel og kan kreve å få seg forelagt relevant materiale fra noen av partene under behandlingen av en klagesak. Direkte eller indirekte innsyn synes som en nødvendig forutsetning for at kontaktpunktet med en viss autoritet skal kunne fylle sin rolle.

Det norske kontaktpunktet må i likhet med det nederlandske, selv kunne foreta nødvendige undersøkelser der de innklagede forholdene har foregått. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelig med ressurser til internasjonalt samarbeid, til dokumentasjon og til faglig utvikling for både sekretariatet og de som sitter i kontaktpunktet.

Vi mener det er mye å hente fra Etikkrådets arbeid når det gjelder organisering, metoder og generell kompetanse på dette feltet. I likhet med Norsk senter for menneskerettigheter mener vi at det også er viktig med et faglig solid sekretariat som støttefunksjon til kontaktpunktet uavhengig av hva slags modell en måtte lande på. Sekretariatet bør inneha juridisk kompetanse. Det er videre ønskelig at kontaktpunktet viser stor fleksibilitet med hensyn til  også å anvende den eksterne kompetanse og erfaring som finnes blant aktører i det sivile samfunn. 

Feil lokalisering av kontaktpunktet
Vi var svært kritiske da det norske kontaktpunktet for tre år siden ble siden flyttet fra Utenriksdepartementets seksjon for menneskerettigheter til Seksjon for næringsfremme og verdiskaping, eller som det heter på engelsk seksjon for Economic and Commercial Affairs. Vår påstand var at kontaktpunktet med dette mistet faglig tyngde på menneskerettigheter og den nødvendige distansen og uavhengigheten til aktørene som innklages. Hvis vi tar selskap hvor staten er inne som eier, omfatter dette flere av de selskapene som så langt har vært innklaget i Norge. Her har UDs seksjon for næringsfremme en opplagt oppgave i nettopp å fremme selskapenes interesser. Da framstår det som en umulig, eller i det minste lite troverdig, balansekunst også å skulle behandle klager mot de samme selskapene.

Kontaktpunktene har i utgangspunktet lite å bite fra seg med. De kan for eksempel ikke kreve innsyn i sentrale dokumenter, ilegge erstatningsansvar eller andre former for sanksjoner. Dersom det likevel skal fylle sin funksjon som en troverdig megler er det avhengig av tillit fra alle interessenter. For å ivareta denne tilliten mener vi det er en nødvendig forutsetning at kontaktpunktet i forbindelse med omorganiseringen flyttes ut av seksjon for næringsfremme. Dersom det av praktiske grunner fortsatt bør være administrativt underlagt Utenriksdepartementet må det få full faglig uavhengighet, slik for eksempel Etikkrådet har i forhold til Finansdepartementet.

Men det er samtidig viktig at kontaktpunktets virksomhet er hjemlet i et tydelig myndighetsmandat som er i samsvar med, og som operasjonaliserer kriteriene for klagemekanismer, blant annet slik som beskrevet av FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter. Det må være klare referanser til eksisterende norsk og internasjonal lov og avtaler. 

Vi ser for øvrig fram til å bidra i den bebudede revisjonen av OECDs retningslinjer.