Kommentarer fra Norges Vel

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oppfølging av St.meld. nr 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi: Organisering av OECDs kontaktpunkt og rådgivningstilbud for næringslivet.

Det Kongelig Selskap for Norges Vel (Norges Vel) mener det er svært viktig at mekanismer for ikke-juridiske klage og overvåking samt rådgivningstilbud blir høyt prioritert i oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009).  Norges Vel har gjennomgått høringsnotatet og andre relevante dokumenter som gir grunnlag for våre innspill:

1. Grunnkriterier i ikke-juridisk klagemekanismer og overvåking for samfunnsansvar

Selv om det finnes gode erfaringer fra andre land hvor flere departementer har et felles ansvar for kontaktpunktet, vil det sannsynligvis ikke egne seg for Norge. Den norske statens eierskap i bedrifter som opererer i utlandet kan gi en dobbel rolle som kan være uheldig. Selv om sakene vil kunne behandles på en objektiv og saklig måte, vil det ikke ha den samme troverdighet i utlandet.

Anbefaling:

Norges Vel mener at kriteriene som er nevnt i høringsnotatet sikrer uavhengige ikke-juridiske mekanismer, men ønsker i tillegg å fremme følgende forslag:

  • Uavhengighet. medlemmene i kontaktgruppen og ansatte i sekretariatet opptrer uanhengig og ikke gjør seg til talspersoner eller forsvarer for de som eventuelt innstiller eller oppnevner dem; dvs. staten, næringslivet eller det sivile samfunnet.
  • Myndighet: kontaktpunket kan kreve informasjon fra involverte parter som har betydning for saker som behandles.
  • Uavhengig av offentlige instanser, men etableringen kan koordineres av Utenriksdepartementet
  • Finansieres gjennom statsbudsjettet
  • Har myndighet til å overlate sakene til norske domstoler som en uavhengig instans.
  • Rapporterer til Stortinget

2. Nasjonalt kontaktpunkt med påvirkningskraft

For at det nasjonale kontaktpunktet skal ha meningsfulle oppgaver, bør det ha påvirkningsmulighet. Kontrollen som utøves av det nasjonale kontaktpunktet blir utført på grunnlag av klager fra stater, organisasjoner eller privatpersoner om urett eller feil som norske selskaper kan ha gjort seg skyldig i.

Det nasjonale kontaktpunktets viktigste oppgave er å kontrollere at norske bedrifter som opererer i utlandet gjør det i samsvar med internasjonale lovverk. Målet med dette vil være at norske selskaper ikke opererer i strid internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg. Oppgaven innbærer også at kontaktpunktet kan gjennomføre undersøkelser og kan ytre sine meninger offentlig, men det forplikter ikke norske selskaper dersom norsk eller internasjonalt lovverk ikke omfatter saken som er i tvist.

Anbefaling:

Nasjonalt kontaktpunktet behandler saker på grunnlag av klager og har uttalelsesrett.

3. Det nasjonale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper

3.1. Navn på sekretariatet eller saksbehandlingsorgan

Som kjent er OECD basert på mellomstatlig samarbeid i form av analytiske studier og frivillig koordinering av medlemslandenes politikk. Det er ikke alle land som kan bli medlem av OECD uten videre.

OECDs retningslinjer er meget relevante og kan ligge til grunn for Norges samfunnsansvar politikk, men det kan i fremtiden være andre internasjonale mekanismer som kan bli relevante, f. eks. i FN-regi. Det er viktig at retningslinjene ikke kun begrenses til OECDs retningslinjer, selv om disse, særlig i en startfase, kanskje vil være de viktigste. I tillegg til OECDs retningslinjer bør det åpnes for eventuelle andre internasjonale retningslinjer som kan omfatte mange andre land, f. eks. i FNs regi.

Norges Vels syn er at det vil kunne vekke negative reaksjoner fra u-landene dersom Norge legger til grunn kun OECDs retningslinjer i sitt arbeid med disse landene, da OECDs retningslinjer representerer i stor grad kun i-landenes synspunkter.

Norges Vel mener at det er tilstrekkelig å bruke ”nasjonalt kontaktpunkt” som benevnelse (dvs. at retningslinjer kan utelates). Mandatet eller grunnlaget for retningslinjene bør ikke koples eksklusivt til OECD.

Norges Vel mener at dette regelverket også må gjelde for andre typer virksomhet enn bare selskaper. Norske organisasjoner deltar i økende grad på den internasjonale arenaen, og de har ofte personell på landnivå og driver med økonomiske aktiviteter. Retningslinjene bør gjelde også for dem.

Kontaktpunktets mandat bør også omfatte norske selskaper og andre virksomheter Det er viktig at kontaktpunktet også skal kunne ta opp saker som gjelder norske organisasjoner som opererer i utlandet.

Anbefaling:

  • Navnet bør kortes ned og at kontaktpunktet kalles ”Norges kontaktpunkt for samfunnsansvar”.
  • Kontaktpunket kan også ta opp saker som gjelder norske organisasjoner som opererer i utlandet.

3.2. Forslag til modell for kontaktpunkt

Norges Vel foretrekker modell 1 og foreslår to endringer:

a) Fire medlemmer innstilles av arbeidslivets parter og det sivile samfunn.

b) Det sivile samfunn organiserer seg og innstiller en kandidat gjennom en demokratisk prosess. Dette er nødvendig da relevante miljøer fra det sivile samfunn ikke er representert i Forum for utvikling og miljø. Regjeringens definisjon av det sivile samfunn og dets legitime representanter vil kunne bistå i denne prosessen.

3.3. Kontaktpunktets oppgaver

Norges Vel mener at oppgavene som er lagt frem i høringsnotatet følger i stor grad intensjonene i Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009), men som tidligere nevnt må perspektivet ikke begrenses til OECDs retningslinjer.

Anbefaling:

  • Kontaktpunktet bør innhente informasjon på fritt grunnlag og sørge for at saker blir så godt belyst som mulig før uttalelse gis.
  • Kontaktpunktet bør innhente bistand fra ekstern ekspertise ved behov.
  • Kontaktpunktet bør samarbeide med norske myndigheter om oppdatering av OECDs retningslinjer og andre internasjonale fora eller institusjoner som arbeider med samfunnsansvar spørsmål på prioriterte områder som menneskerettigheter, miljø, klima, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, arbeidet mot korrupsjon, likestilling, forskning, utvikling, kompetansebygging, finanssektoren og leverandørkjedeproblematikk.