Kommentarer fra Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond

Oppfølging av stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi fra SAIH.

SAIH beklager at UDs høringsnotat ikke ser helhetlig på hva som kan gjøres på nasjonalt nivå for å fylle de styringshullene den globaliserte økonomien har skapt. Utenriksdepartementets notat begrenser seg til å diskutere de ulike modellene for organisering av det nasjonale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer.

Med norske bedrifters engasjement i Vest-Sahara som eksempel vil SAIH peke på at det er et stort styringshull når bedrifter kan trosse både UDs frarådinger og folkerett, og fortsette legitimeringen av Marokkos okkupasjon gjennom slik næringsvirksomhet. Når norske myndigheter ikke klarer å adressere og stoppe slik entydig og avklart menneskerettighetsstridig virksomhet, peker det på at tilstrekkelig skritt ikke har blitt tatt for å møte situasjonen.

SAIH mener at

  • vi trenger et uavhengig ombud for bedrifters samfunnsansvar med innsynsrett og at Stortingets anmodning om å utrede forslaget ville vært naturlig å behandle i sammenheng med omorganiseringen av kontaktpunktene for å se hvordan disse funksjonene kunne forsterke og komplimentere hverandre. 
  • kontaktpunktsystemet må evalueres og diskuteres. OECD Watch sin gjennomgang av kontaktpunktets klagesaker på europeisk basis reiser tvil om kontaktpunktsystemet i det hele tatt fungerer. Klagesaker i Europa har kun i få tilfeller gitt klagerne et tilfredsstillende resultat i form av innrømmelser og påviste endringer fra de innklagede selskapene. Mange europeiske organisasjoner har derfor konkludert med at de ikke ønsker å benytte mekanismen, og at de har kastet bort tid på den.
  • det norske kontaktpunktet har flere alvorlige mangler:
    • kontaktpunktet er for tett knyttet til næringsinteresser gjennom at den ligger i Utenriksdepartementets Seksjon for næringsfremme. Tunge statlige og private eierinteresser sitter også på begge sider av bordet når klager skal vurderes.
    • kontaktpunktet har ikke innsynsrett
    • kontaktpunktet har ikke klart å etablere noe avskrekkende funksjon i forhold til omdømmetap for bedrifter som bryter retningslinjene
    • kontaktpunktet har lite ressurser

På tross av skepsis mot kontaktpunktet så vil SAIH komme med følgende anbefalinger og kommentarer for å organisere det på en bedre måte:

  • kontaktpunktet må ha økonomiske ressurser, uavhengighet og integritet
  • det en god idé å invitere partene i arbeidslivet, sivilsamfunnet og akademia til å innstille på kontaktpunktets medlemmer .
  • medlemmene må inneha tung og relevant kompetanse innenfor de feltene som dekkes av OECDs retningslinjer.
  • kontaktpunktet må kunne løse konflikter mellom internasjonale selskaper og de miljøene de opererer i.
  • kontaktpunktet må ha direkte eller indirekte innsyn. Dette er en nødvendig forutsetning for at kontaktpunktet skal ha en viss autoritet. (Både regjeringens utviklingsutvalg, NOU 2008: 14, og Utenrikskomiteen i behandlingen av St.meld. nr. 10 2008-09 pekte på svakheten ved at kontaktpunktet ikke har innsynshjemmel).
  • kontaktpunktet må ha bred tillit hos alle aktører og ha relevant forhandlings-, og prosesskompetanse. Det må kunne innhente relevant informasjon der dette er å finne.
  • et faglig solid sekretariat som støttefunksjon til kontaktpunktet er nødvendig, uavhengig av hva slags modell en måtte lande på. Sekretariatet bør inneha juridisk kompetanse.
  • kontaktpunktet må flyttes ut av seksjon for næringsfremme. Dersom det av praktiske grunner fortsatt bør være administrativt underlagt Utenriksdepartementet, må det få full faglig uavhengighet, slik for eksempel Etikkrådet har i forhold til Finansdepartementet.

SAIH har et sterkt ønske om at UD involverer sivilsamfunnsorganisasjonene når utredning av ombudsordning starter. Vi håper at prosessene kommer i gang så fort som mulig og at vi får god anledning til å møtes for å diskutere fremtidens løsninger.