Kommentarer fra WWF

Oppfølging av stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi fra WWF.

Vi beklager at dette høringsnotatet ikke går dypere når det gjelder å drøfte hva som kan gjøres på nasjonalt nivå for å fylle de styringshullene den globaliserte økonomien har skapt.

Vi savner en debatt om hvordan kan vi møte de norske selskapene som verken ønsker, eller forsøker å opptre samfunnsansvarlig. Og på den andre siden hvordan kan vi premiere de som er i front og tar de kostnadene det måtte medføre å være blant pionerene for samfunnsansvar.

Vi savner også en konkret oppfølging av Stortingets anmodning om å utrede forslaget om et ombud for næringslivets samfunnsansvar. Noe det ville vært naturlig å behandle i sammenheng med omorganiseringen av kontaktpunktene for å se hvordan disse funksjonene kunne forsterke og komplimentere hverandre. Disse to mekanismene må sees i en sammenheng dersom det reelle målet er å sikre at norske selskaper opptrer på en samfunnsansvarlig måte både hjemme og ute. Vi har forstått at forslaget om et ombud vil bli behandlet i en separat prosess og ser fram til å bidra inn i denne.

OECD Watch sin rapport fra 2007 er nevnt innledningsvis i notatet. Rapporten beskriver lovende og mindre oppmuntrende erfaringer fra kontaktpunktenes virke og presenterer anbefalinger for hvordan kontaktpunktenes virksomhet kan styrkes. Generelt burde notatet fulgt opp erfaringer og anbefalinger på en mer tydelig og systematisk måte. Det gjelder spesielt ift:

  • hvordan kontaktpunktene skal kunne gjøres i stand til å løse konflikter mellom internasjonale selskaper og de miljøer de opererer i
  • hvordan klager kan løses gjennom forhandlinger og dialog
  • hvordan selskaper som har brutt retningslinjene kan oppmuntres/tvinges til å endre sin praksis 

Vi kan ikke se at de foreslåtte tiltakene i notatet i tilstrekkelig grad svarer på og løser disse svakhetene ved de nasjonale kontaktpunktene. 

Kontaktpunktet må flyttes ut av seksjon for næringsfremme og verdiskaping
Det norske kontaktpunktet ble flyttet fra UDs seksjon for menneskerettigheter til seksjon for næringsfremme og verdiskaping, eller som det heter på engelsk seksjon for Economic and Commercial affairs. Kontaktpunktet mistet med dette faglig tyngde på menneskerettigheter og den nødvendige distansen og uavhengigheten til aktørene som innklages. UDs seksjon for næringsfremme har en opplagt oppgave i å fremme selskap hvor staten er inne som eier. Flere av disse har vært innklaget i Norge.  Det framstår som en umulig balansekunst å samtidig fremme disse selskapene og behandle klager mot de samme selskapene.

Kontaktpunktene har i sin nåværende form begrenset myndighet. De kan ikke kreve innsyn i sentrale dokumenter, ilegge erstatningsansvar eller andre former for sanksjoner. Dersom det skal fylle sin funksjon som en troverdig megler er det avhengig av tillit fra begge parter.

Det er en nødvendig forutsetning at kontaktpunktet i forbindelse med omorganiseringen flyttes ut av seksjon for næringsfremme for å ivareta denne tilliten. Men det er samtidig viktig at kontaktpunktets virksomhet er hjemlet i et tydelig myndighetsmandat fra UD som er i samsvar med og som operasjonaliserer kriteriene for klagemekanismer som beskrevet av FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter og som notatet bruker mye plass på å presentere.  Mandatet må gi kontaktpunktet en utvetydig hjemmel til å igangsette selvstendige undersøkelser, gjennomføre obligatoriske meklings-/forhandlingsrunder, innhente nødvendig saksinformasjon, avsi kjennelser og sanksjonere selskaper. Hjemmelsgrunnlaget må være forankret i norsk og internasjonal lov og avtaler.

Bred faglig kompetanse, uavhengighet og integritet
Det sentrale er at kontaktpunktet innehar solid og relevant kompetanse innenfor de feltene som dekkes av OECDs retningslinjer. Et faglig og ressurssterkt sekretariat er viktig uavhengig av hva slags modell en måtte lande på. Videre må det ha forhandlings-/meklingskompetanse og erfaring i å drive slike prosesser. 

Kontaktpunktet må ha bred tillit hos alle aktører. Dette kan gjøres gjennom å la sentrale parter i arbeidsliv, sivilsamfunn og akademia/forskning får mandat til å innstille uavhengige medlemmer i kontaktpunktet – ikke som representanter for hver partsgruppe, men som uavhengige personer med relevant og nødvendig kompetanse og integritet (tre eller fire medlemmer totalt). I tillegg bør mandateier (UD) oppnevne to medlemmer hvorav den ene er leder for kontaktpunktet. En av disse to må ha relevant juridisk kompetanse.

Kontaktpunktet må kunne innhente relevant informasjon der dette er å finne. Vi mener også at kontaktpunktet i likhet med det nederlandske, selv må kunne foreta nødvendige undersøkelser på stedet og at det settes av tilstrekkelig med ressurser til dette. Dersom kontaktpunktet skal kunne ha den nødvendige tillitt som et meglings/forhandlingsorgan må det være nok ressurser til internasjonalt samarbeid, til dokumentasjon og til faglig utvikling for både sekretariatet og de som sitter i kontaktpunktet.

Vi ser for øvrig fram til å bidra i den bebudede revisjonen av OECDs retningslinjer.