Kommentarer fra NHO

Oppfølging av St.meld. nr. 10 (2008-2009): OECDs kontaktpunkt fra NHO.

Under henvisning til e-post fra UD 17. juli i år til Kompakts medlemmer vedrørende ovennevnte vil NHO avgi følgende uttalelse:  

Innledning

1. NHO har i store trekk gitt sin tilslutning til St. melding nr. 10 (2008-2009) om næringslivets samfunnsansvar. Blant annet er vi enig i meldingens vurderinger av viktigheten av OECDs retningslinjer og i behovet for å styrke det norske Kontaktpunktet. Kontaktpunktets arbeidsmengde øker, det samme gjør sakenes kompleksitet. NHO er medlem av Kontaktpunktet og nedenstående synspunkter er delvis basert på erfaringene fra arbeidet der.   

2. NHOs utgangspunkt er at bedrifter utøver sitt samfunnsansvar (CR) innenfor rammen av nasjonal og internasjonal rett. Dessuten er det ofte nødvendig å gå lenger enn lovene foreskriver i land der lovgivning og/eller gjennomføring er svak, jfr. det engelske begrepet ”beyond compliance”. Dermed får samfunnsansvaret også en frivillig dimensjon og utøves i et samspill med andre aktører, f. eks. myndigheter, lokalsamfunn og frivillige organisasjoner. 

I debatten etter stortingsmeldingen har det vært tatt til orde for å regulere norske bedrifters samfunnsansvar gjennom lovgivning. NHO vil fremheve at en slik regulering eventuelt må skje på basis av internasjonale instrumenter. Bare gjennom internasjonal regulering skapes grunnlag for likebehandling og rettslikhet over landegrensene; for like konkurransevilkår i globale markeder og for forutsigbare rammebetingelser. Det er en slik tilnærming FN har valgt ved spesialrapportør John Ruggies arbeid med næringsliv og menneskerettigheter. 

3. I denne situasjonen blir OECDs retningslinjer av særlig betydning for både næringslivet og det sivile samfunn. Selv om de ikke er juridisk bindende, er det, slik NHO ser det, retningslinjene som gir Kontaktpunktet det normative grunnlag for å kunne opptre konsistent og med nødvendig autoritet i alle leire. De nasjonale kontaktpunkters arbeid blir derfor viktige for både kunnskapen og oppslutningen om retningslinjene og ikke minst for deres gjennomslagskraft og troverdighet. Det er for øvrig helt avgjørende, uavhengig av modellvalg og organisering ellers, at Kontaktpunktet fremtrer som en relevant, tillitvekkende og nøytral instans for både klagere og bedrifter, der uoverensstemmelser og eventuelle gryende tvister kan få en forsvarlig behandling.

4. NHO forutsetter i denne forbindelse at Kontaktpunktets mandat og saksbehandlingsregler blir undergitt en grundig vurdering. I årene fremover vil sakene reise spørsmål av både formell og praktisk karakter som må løses gjennom klart mandat og gjennomtenkte rutiner. Her skal bare nevnes noen som må drøftes nærmere: 

  • Kompetanseforholdet mellom norsk og utenlandsk kontaktpunkt
  • Det norske Kontaktpunktets rolle og grunnleggende målsetting
  • Situasjonen der den sak klagen gjelder, er til behandling ved, eller allerede avgjort av, domstolene
  • Grunnlaget for å fremme og avvise saker, herunder omfanget av en eventuell plikt til selv å iverksette undersøkelser utover partenes dokumentasjon
  • Kontaktpunktets voteringsregler
  • Kontaktpunktet som kollegialt organ og regler for lederens eller enkeltmedlemmers opptreden på vegne av organet. 

Den klarhet og forutsigbarhet som på denne måten kan skapes vil være grunnleggende for Kontaktpunktets funksjon. 

5. Både UDs notat og de to underliggende dokumenter (Fafo-notatet og OECD Watch’s modellnotat) bygger på prinsipielle vurderinger og kriterier som NHO langt på vei kan støtte. Det er et åpenbart behov for det notatet kaller ”ikke-juridiske” klagemekanismer basert på hensyn som alle tre dokumenter peker på. NHO vil i denne forbindelse foreslå at begrepet ”ikke-juridiske” byttes ut med ”utenomrettslige”. Det notatet omtaler er tvisteløsningsmekanismer som, selv om de ligger utenfor rettsapparatet, i høy grad er basert på lovgivning og juridisk funderte vurderinger. Materielt bygger de på internasjonale konvensjoner (f. eks. ILO) som er gjennomført ved nasjonal lovgivning; prosessuelt på nasjonalt lovverk om saksbehandling(f. eks. forvaltningsloven etc). 

Kontaktpunktets organisering

6. Det er NHOs syn at dagens ordning, med forankring/sekretariat i UD og med representasjon fra UD, NHD, LO og NHO, stort sett har fungert tilfredsstillende. Saksbehandlingen har vært rimelig effektiv, diskusjonene innad i Kontaktpunktet har som oftest vært konstruktive og konklusjonene i de saker som er avgjort er blitt akseptert av partene. Likevel kan det fremheves som en svakhet at man ikke har maktet å gjøre OECDs retningslinjer bedre kjent blant bedriftene og i samfunnet for øvrig. Det er nok en viktig grunn til at ikke flere saker har vært reist i de årene ordningen har eksistert – selv om Kontaktpunktets avgjørelser i den senere tid har medført økt oppmerksomhet omkring retningslinjene og selve klageordningen.

7. Når NHO nå vil gå inn for endringer skyldes det særlig tre forhold som blir stadig tydeligere:

  • Det blir flere saker. Antallet klager på norske bedrifters opptreden i utlandet øker.
  • Sakenes kompleksitet øker: Klagene er stadig oftere begrunnet i påståtte brudd på retningslinjenes kapitler om miljø og/eller menneskerettigheter, herunder urbefolkningsrettigheter, i land som ligger langt borte. Ofte er dokumentasjonen mangelfull eller uoversiktlig, og/eller den henviser til påståtte brudd på både internasjonale instrumenter og nasjonal rett i angjeldende land. Det er i tillegg ofte uklart i hvilket omfang nasjonale klagemekanismer eller domsstolssystem er forsøkt benyttet. Dagens Kontaktpunkt har ikke ressurser og nødvendigvis heller ikke den ekspertise/kompetanse som skal til for å behandle denne type klager på en forsvarlig og effektiv måte. Det bemerkes i denne sammenheng at retningslinjenes ordlyd ikke alltid er klar og entydig, noe som øker kravet til medlemmenes kompetanse og erfaring.
  • For små ressurser: Kontaktpunktet er ikke forsynt med budsjetter og sekretariatsressurser som er tilpasset ovennevnte utvikling. Det vil i økende grad bli nødvendig med egne undersøkelser, bruk av ekstern ekspertise og sannsynligvis reiser for sekretariatet og/eller ett eller flere av medlemmene til angjeldende land/område. Det er påkrevet med en vesentlig ressursøkning dersom Kontaktpunktet skal bli i stand til å møte slike utfordringer. 

8. Et omstrukturert kontaktpunkt må bygge på de kriterier departementet lister opp i kulepunktene under pkt. 2 i notatet. Dog vil vi bemerke at kulepunkt ”Samsvar med rettighetene” må suppleres. Det er ikke bare menneskerettigheter OECD-retningslinjene omhandler. Vi foreslår formuleringen ”i samsvar med internasjonalt anerkjente standarder slik de kommer til uttrykk i OECDs retningslinjer”.  

9. I notatets pkt. 3 foreslås det at ”kontaktpunktet bør ha rett til å ta saker opp til behandling på eget initiativ”. Dette er NHO uenig i. OECDs veiledning for de nasjonale kontaktpunkter gir klart uttrykk for at saker (særlige tilfelle) bare behandles på grunnlag av henvendelse/klage. Det bygges på at det etableres et partsforhold der det finnes en klager og en innklaget (bedrift) og at kontaktpunktene skal bidra til å løse en tvist mellom disse to. Selvsagt kan det norske Kontaktpunktet drive veilednings- og opplysningsaktiviteter og i den forbindelse initiere konkrete tiltak. Noe ganske annet ville det være om Kontaktpunktet av eget tiltak skulle ta opp saker rettet mot enkeltbedrifter. Det er uakseptabelt for næringslivet og ikke i tråd med retningslinjene.     

10. NHO har sett på de fremsatte modellforslag og vurdert andre lands løsninger. Vi kan ut fra effektivitetshensyn ikke anbefale en struktur med kontaktpunkt kombinert med et rådgivende utvalg. Det kan lett bli kompetansestrid og uklarheter om ansvarsforholdet. Dessuten bør saksbehandlingstiden være så kort som mulig, det blir den neppe med to instanser. Vår oppfatning her hindrer selvsagt ikke at Kontaktpunktet kan bruke utenforstående eksperter i den enkelte sak til støtte for sin egen behandling. 

11. De gode erfaringer med representasjon fra partene i arbeidslivet tilsier at ordningen bør videreføres. Partene har særlig innsikt på flere av de områder retningslinjene dekker. Det gir legitimitet hos viktige målgrupper.  Legitimitetshensyn medfører at vi ikke vil ha innvendinger mot at NGO-miljøet blir representert, fortrinnsvis gjennom Forum for Utvikling og Miljø slik at synspunkter/erfaringer fra OECD Watch kan bli inkludert i saksbehandlingen. 

12.  Etter vårt syn kunne det norske Kontaktpunktet bygges opp i tråd med modell 1 i høringsnotatet, men med følgende presiseringer:

  • Administrativt ansvarlig departement: UD
  • Det etableres et frittstående Kontaktpunkt med seks medlemmer og eget sekretariat. Medlemmene oppnevnes på personlig grunnlag gjennom kgl. res. Lederen bør ha særlig kompetanse på internasjonal rett, samfunnsansvar og menneskerettigheter. To medlemmer innstilles av forvaltningen, f. eks av UD og NHD. UD bl. a. fordi det ofte vil være nødvendig med kjennskap til norsk utenrikstjeneste og med bistand fra ambassadene; NHD fordi departementet i stortingsmeldingen er gitt et særlig ansvar for oppfølging av CR i de kommende år. To medlemmer med relevant kompetanse innstilles av henholdsvis NHO og LO. Ett medlem innstilles av Forum.  
  • Sekretariatet bør administrativt knyttes til UD, men med egne budsjettmidler og nødvendige ressurser/kompetanse. For å synliggjøre politisk/faglig uavhengighet bør sekretariatet lokaliseres utenfor UD. Det opprettes også eget budsjett for selve Kontaktpunktet – som må reflektere de behov og hensyn som er nevnt ovenfor.  I denne forbindelse vil NHO peke på den ”profesjonalisering” av klageprosessen som skjer i enkelte saker: Klagen fremmes av en eller flere internasjonale NGOere på vegne av lokale miljøer – og det kan undertiden synes å foreligge en viss avstand mellom den organisasjon som fremsetter klagen og de miljøer på nasjonalt nivå som hevdes å være skadelidende ved en bedrifts virksomhet. Denne ”profesjonalisering” gjør det ikke enkelt å skaffe oversikt over faktum og de reelle forhold på stedet, noe som ytterligere understreker behovet for ressurser.  
  • Mandatet må, ved siden av å romme arbeidet med klagesakene slik dette er omtalt ovenfor, også omfatte plikt til informasjon om retningslinjene rettet mot næringslivet og andre interessenter. Kontaktpunktets meglerrolle må understrekes, den kommer til å stå sentralt.
  • Kontaktpunktet bør avgi årsmelding til Stortinget.