Internasjonal barnebortføring

Hvilken bistand som gis fra norske myndigheter ved en internasjonal barnebortføring, avhenger av om barnet er bortført til/fra et land som er tilsluttet en internasjonal konvensjon om barnebortføring.

En internasjonal barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet, for eksempel etter et ferieopphold eller samvær.

For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må gjenværende forelder ha del av foreldreansvaret, og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert.

Barnets bosted er avgjørende for om det foreligger en ulovlig barnebortføring. I noen tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre i hvilket land barnet har sitt faste bosted, for eksempel hvis barnet har bodd i flere land.

Norge er tilsluttet to internasjonale konvensjoner om barnebortføring; Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 og Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980. Begge konvensjonene er gjennomført i norsk rett ved lov av 8. juli 1988 nr. 72 (barnebortføringsloven).

Hvilken bistand som gis fra norske myndigheter, avhenger av om barnet ditt er bortført til/fra et land som er tilsluttet en internasjonal konvensjon om barnebortføring.

Justis- og beredskapsdepartementet bistår i barnebortføringssaker mellom konvensjonsland.

Utenriksdepartementet bistår i barnebortføringssaker til land som ikke er tilsluttet en konvensjon.

Politiet bistår med å lokalisere barnet eller bortfører, og mottar anmeldelser og savnetmeldinger.

Se mer informasjon om internasjonal barnebortføring, oversikt over hvilke land som tiltrådt konvensjoner og kontaktinformasjon til norske myndigheter.

Reise med barn til utlandet

Dersom du bor i Norge sammen med barnet ditt og overveier å ta barnet med til utlandet, er det viktig at du forsikrer deg om at dette skjer på lovlig vis.

Adgangen til å ta barnet med til utlandet bør avklares, enten reisen er tenkt som en ferie eller som permanent endring av bostedsland.

Dersom du ønsker å ta med barnet ditt til utlandet, skal du være oppmerksom på følgende:

Når du har foreldreansvaret alene

- kan du i utgangspunktet flytte til utlandet uten samtykke fra den andre forelderen. Dersom den andre forelderen har avtale eller avgjørelse på samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre senest seks uker før flyttingen.

- når det er tvist om foreldreansvaret eller fast bosted, kan barnet ikke flytte ut av landet. Det kreves ikke at det er reist sak for domstolene, det er for eksempel normalt nok at foreldrene har vært til mekling.

Når foreldreansvaret er felles

- må begge foreldrene være enige dersom barnet skal flytte til et annet land.

- kan hver av foreldrene ta barnet med på kortere utenlandsopphold, uten samtykke fra den andre forelderen.

- kan retten nedlegge forbud mot kortere utenlandsreiser dersom det er uvisst om barnet vil komme tilbake. Politiet kan nedlegge midlertidig utreiseforbud frem til saken er avgjort av retten.

Når du ikke har del av foreldreansvaret

- kan du ikke reise ut av landet med barnet uten samtykke fra den som har foreldreansvaret, selv ikke på korte utenlandsturer.

Skriftlig samtykke

Dersom kun én av foreldrene reiser med barnet, kreves det i noen land skriftlig tillatelse til reisen fra den forelder som ikke reiser med barnet. Uten en slik tillatelse kan det oppstå problemer ved inn-/utreise. Dersom du skal til et land hvor dette kan være aktuelt, bør du i god tid på forhånd ta kontakt med vedkommende lands ambassade for å få informasjon om hva som kreves (ofte en undertegnet fullmakt).