Arrestasjoner

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Ved arrestasjon i utlandet har man rett til å kontakte nærmeste norske utenriksstasjon. En representant fra utenriksstasjonen eller konsulat vil forsikre seg om at du får tilgang til advokat eller rettshjelp etter de regler og prosedyrer som gjelder på stedet.

Ved arrestasjon i utlandet har man rett til å kontakte nærmeste norske utenriksstasjon. En representant fra utenriksstasjonen eller konsulat vil forsikre seg om at du får tilgang til advokat eller rettshjelp etter de regler og prosedyrer som gjelder på stedet.

I de fleste land vil det offentlige oppnevne og bekoste en forsvarer. I de land dette ikke er praksis, kan utenriksstasjonen orientere deg om mulige advokater og formidle kontakt. Utenriksstasjonen kan imidlertid ikke anbefale en spesiell advokat eller finansiere advokatutgifter eller annen rettshjelp.

Dersom det i det aktuelle landet ikke finnes rettshjelpsordninger til juridisk bistand, kan en, ubemidlet arrestert, norsk borger på visse betingelser søke Fylkesmannen i Oslo og Akershus om fri rettshjelp (økonomisk hjelp til advokatbistand). Utenriksstasjonen kan bistå med å videreformidle slike søknader. Rettshjelpen kan omfatte dekning av utgifter til juridisk bistand i det aktuelle landet og øvrige utgifter knyttet til en eventuell rettsprosess. I enkelte saker kan også bistand fra norsk advokat dekkes. Fri rettshjelp ytes normalt bare innenfor visse inntekts- og formuesgrenser.

Utenriksstasjonene kan informere pårørende i Norge, bistå med praktiske gjøremål som den arresterte måtte være avskåret fra å ta seg av. Likeledes, vil utenriksstasjonen, representert ved ambassade eller konsulat, søke å avlegge besøk til den fengslede. Dette avhenger imidlertid av avstand, soningens varighet og i hvilket land det gjelder.

I alle land er det påtalemyndighetens ansvar å sørge for at tiltalte forstår hva som skjer i en straffesak.  Likevel kan tiltalte selv måtte dekke utgifter til eventuelle tolketjenester i enkelte land. Utenrikstjenesten kan ikke utføre eller finansiere oversettelsestjenester verken simultanoversetting eller oversetting av dokumenter, i forbindelse med rettssaker. 

Vi erfarer at soningsforholdene og medisinsk oppfølging for fengslede i utlandet ofte er svært annerledes enn det vi er vant til fra Norge. Ansvaret for soningsforholdene og den innsattes helse og sikkerhet vil alltid ligge hos fengselsmyndighetene i gjeldende land.

Norske myndigheter kan ikke påvirke eller involvere seg direkte i straffesaker i utlandet, like lite som utenlandske myndigheter kan påvirke en rettsprosess ved en norsk domstol. Det er stedets lover og regler som kommer til anvendelse i slike saker. Dette – sammen med folkerettens bestemmelser – begrenser de virkemidler utenrikstjenesten og norske myndigheter for øvrig har til rådighet.

Når rettskraftig dom foreligger, kan det søkes om soningsoverføring til Norge. Slik søknad kan fremmes via norsk ambassade og behandles av Justis- og beredskapsdepartementet.

Når en fengslet norsk borger har opprinnelse fra fengslingslandet, eventuelt har dobbelt statsborgerskap, kan man risikere at det norske statsborgerskapet ikke anerkjennes av vedkommende land. I slike tilfeller vil norske myndigheters mulighet til å bistå være begrenset.