Dødsfall i utlandet

Ved dødsfall i utlandet vil utenriksstasjonene kunne bistå de pårørende med informasjon om praktiske forhold, herunder hjemsendelse av kiste eller urne samt formidle kontakt til lokalt begravelsesbyrå.

Ved dødsfall i utlandet vil utenriksstasjonene kunne bistå de pårørende med informasjon om praktiske forhold, herunder hjemsendelse av kiste eller urne samt formidle kontakt til lokalt begravelsesbyrå.

Det er etablert faste rutiner mellom utenriksstasjonene, Utenriksdepartementet og Kriminalpolitisentralen (Kripos) for varsling av dødsfall i utlandet til norske myndigheter. En utenriksstasjon kan ikke varsle et dødsfall før den har mottatt skriftlig informasjon om dødsfallet og bekreftelse på avdødes identitet fra lokale myndigheter. Kripos har ansvaret for varsling av pårørende i Norge, som foretas av lokalt politi eller prest, når pårørende ikke allerede er varslet for eksempel av medreisende.

Det er ikke uvanlig at det går noe tid fra utenriksstasjonen varsles om et dødsfall til offisiell dokumentasjon mottas fra myndighetene i vedkommende land. Når offisiell dokumentasjon er mottatt, utsteder vedkommende utenriksstasjon «melding om dødsfall», som sendes til Skattedirektoratet v/Sentralkontoret for folkeregistrering for registrering av dødsfallet i det norske folkeregister, skifterett og Nav osv.

Pårørende må være forberedt på selv å ha direkte kontakt med eventuelt forsikringsselskap, det lokale begravelsesbyrået og norsk begravelsesbyrå som de pårørende selv har valgt.  

Utenrikstjenesten dekker ingen utgifter i forbindelse med norske borgere som dør i utlandet.

I de tilfeller det ikke finnes pårørende som kan forestå hjemsendelse av avdøde eller begravelse lokalt, vil avdøde bli begravet på stedet på det respektive lands bekostning og i henhold til dets lover og praksis.

Ved spørsmål om arv eller skifte i utlandet vil utenriksstasjonene kunne formidle kontakt med aktuelle skiftemyndigheter og eventuelt også til advokater som de berørte kan engasjere for egen regning.