Bekjempe ulikhet

Regjeringens politiske plattform (Hurdalsplattformen) vektlegger at utviklingssamarbeidet skal bidra til samfunnsendring. Bekjempe ulikhet er ett av seks prioriterte satsingsområder.

Ulikhet er en grunnleggende utfordring i arbeidet med å utrydde fattigdom og sørge for at ingen utelates, og er tema for et eget bærekraftsmål (10). Klimaendringene og de sosioøkonomiske konsekvensene av koronapandemien rammer de fattigste hardest og bidrar til økte forskjeller. Ulikhet henger i stor grad sammen med systemiske forhold, både på nasjonalt og globalt nivå. Skal vi lykkes i å utrydde fattigdom, må vi arbeide for å endre maktforhold, systemer og strukturer.

Et systemisk fokus på ulikhet internasjonalt dreier seg om regel- og rammeverk for bl.a. handel, person- og kapitalbevegelser. Utviklingsland tappes for store ressurser gjennom korrupsjon, skatteflukt og ulovlig kapitalflyt. For å nå bærekraftsmålene er det avgjørende å stoppe disse lekkasjene. Regjeringen arbeider aktivt i internasjonale fora for utvikling av standarder og regelverk for å bekjempe korrupsjon og ulovlig kapitalflyt.

For å få til samfunnsendring på landnivå er det mange forhold som er viktige. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling. Et velfungerende skattesystem og en god offentlig sektor kan levere helse, utdanning og velferd. Næringsutvikling danner grunnlag for skatteinntekter for staten, slik at man blant annet kan sørge for helsetjenester til alle og inkluderende utdanning.

Norfund er Norges viktigste instrument for investering i virksomheter som bidrar til jobbskaping og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. I tillegg til dette går norsk bistand til samarbeid om rammevilkår og bedriftsstøtte for næringsutvikling i utviklingsland. Utvikling av lovverk, rettsstat, offentlige institusjoner, skattesystemer og -administrasjon samt offentlige tjenester er viktig både for næringslivet og for å sikre at økonomisk vekst kommer hele befolkningen til gode. Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene er viktige aktører i denne sammenheng, og Norge har sammen med de andre nordiske landene bidratt til at bekjempelse av ulikhet har blitt en viktig prioritering for disse institusjonene.

Helsetjenester og utdanning

Tilgang til helsetjenester og utdanning er avgjørende for å sikre like muligheter. Helse og utdanning fortsetter å være viktige områder for norsk utviklingssamarbeid. Tilgang til primærhelsetjenester og vaksiner i utviklingsland har vært en stor utfordring under koronapandemien, og innsatsen på dette området økes. Utdanning har vært et viktig område for Norge gjennom mange år, og innsatsen videreføres på et høyt nivå. Covid-19 har gitt store utfordringer også når det gjelder tilgang til utdanning, og det er viktig å motvirke risikoen for at barn i utviklingsland faller ut av skolesystemet på permanent basis.

Forskjellene er mindre i Norge enn i de fleste andre land, og norske erfaringer og kompetanse er etterspurt i utviklingssamarbeidet. Mange faktorer har bidratt til den norske utviklingen. Trepartssamarbeidet og måten lønnsoppgjørene er organisert på har bidratt til en sammenpresset lønnsstruktur. Progressivt skattesystem, godt offentlig utdannings- og helsetilbud, og sosiale sikkerhetsnett som fanger opp dem som har behov for det i kortere eller lengre perioder, er andre viktige elementer. Høy sysselsetting og likestilling har vært avgjørende. Alt dette er erfaringer vi har med oss i utviklingssamarbeidet.

Kunnskapsbank for å utveksle erfaringer

Kunnskapsbanken er opprettet spesielt for å dra nytte av den kompetansen som ligger i norske institusjoner, gjennom utveksling av erfaringer med tilsvarende institusjoner i utviklingsland. Samarbeidet er styrt av etterspørsel og behov i samarbeidslandene. Støtte til fagbevegelser og trepartssamarbeid i utviklingsland gis både gjennom norske arbeidslivsparter og gjennom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO. Norske bedrifter er samarbeidspartnere når det gjelder å fremme anstendig arbeid og dialog på arbeidsplassen.

Utviklingen i Norge har gått gradvis og vært preget av prøving og feiling. Dette er også en viktig lærdom å ta med i utviklingssamarbeidet. Norske løsninger kan tjene som inspirasjon, men det er avgjørende at hvert land utvikler sine egne systemer, basert på sine særegne forutsetninger og egen historie.

Sosiale sikkerhetsnett har fått økt oppmerksomhet under koronapandemien, og land på alle inntektsnivåer har innført ordninger for å hjelpe personer og bedrifter gjennom krisen. Norge har innført egne tiltak og også trappet opp innsatsen innen skolemat og pengeoverføringsordninger i utviklingssamarbeidet som svar på de akutte behovene. Samtidig er det et mål å se satsingen i utviklingsland i sammenheng med nasjonale systemer og skatteinngang, med sikte på utvikling av ordninger i et mer langsiktig perspektiv. Miljørelaterte kriser kommer stadig hyppigere og mange flyktningsituasjoner varer i årevis, for ikke å si tiår. Regjeringen legger derfor vekt på å se humanitær innsats og mer langsiktig bistand i sammenheng.