Geografisk fokus og samarbeidsland

Geografisk konsentrerer vi oss om 85 utvalgte samarbeidsland hvorav tolv er fokusland (se under). Elleve av disse er minst utviklede land (mul). Regjeringen styrker innsatsen i sårbare land og regioner.

Se liste over samarbeidsland

Sårbare stater/områder med vekt på stabilisering og fredsbygging ved siden av sosial og økonomisk utvikling: 

Land i utvikling med økende vekt på godt styresett, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, ressurs- og inntektsforvaltning:

I mange av disse landene er det ikke størrelsen på bistanden som er det viktigste, men hvordan vi fra norsk side bruker de ulike verktøyene i utviklingspolitikken for å bidra til utvikling og fattigdomsreduksjon. Norge ønsker ulike typer partnere som kan støtte opp utviklingslandenes oppfølging av 2030-agendaen.

For et lands utvikling er nasjonal inntektsgenerering, skatt og bekjempelse av kapitalflukt, handel, investeringer og teknologisamarbeid, samt korrupsjonsbekjempelse langt viktigere enn bistand. Det er dette mange partnere etterspør. I mange av våre tradisjonelle samarbeidsland er det derfor etter hvert viktigere å bruke andre utviklingspolitiske virkemidler enn bistand.

Multilaterale organisasjoner, som FN og utviklingsbankene, har tilstedeværelse, kapasitet og kompetanse som gjør dem til viktige samarbeidspartnere i mange land. Det multilaterale systemet er viktig for Norge, både som arena for politikkutvikling og som forvalter av norske bistandsmidler. Tyngden av norsk bistand er rettet mot langsiktig utvikling, først og fremst gjennom våre store bidrag til multilaterale organisasjoner og de globale fondene for utdanning, helse klima og miljø.

Norske og internasjonale frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere, og kan blant annet gjennom sine samarbeidspartnere på landnivå bidra til en mobilisering av sivilt samfunn og frivillige som på sikt bygger opp under den sosiale kontrakt mellom styresmakter og befolkningen og fremmer demokrati.