Den internasjonale helsepersonellkrisen

Den norske regjeringens svar på den internasjonale helsepersonellkrisen

På bakgrunn av den dramatiske mangelen på helsepersonell i verden tok regjeringen i 2008 initiativ til en prosess for å utforme en helhetlig og omfattende politikk for rekruttering av helsepersonell. Det ble nedsatt to arbeidsgrupper, hvorav én fikk i oppgave å utarbeide forslag til en handlingsplan for helsepersonell i norsk utenrikspolitikk og utviklingssamarbeid. Den andre gruppen hadde som mandat å utarbeide forslag til tiltak med sikte på å planlegge Norges egen arbeidsstyrke fram mot 2030. Arbeidsgruppene avlevert sine rapporter våren 2009.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det på verdensbasis behov for ytterligere fire millioner helsearbeidere for å sikre et minstemål av helsepersonell i de 57 landene som i dag faller under den kritiske grensen for helsearbeidertetthet. Med kritisk grense menes færre enn 2,5 helsearbeidere, det vil si leger, sykepleiere og jordmødre, per 1000 innbyggere. Hele 36 av de 57 landene befinner seg i Afrika sør for Sahara. Mangelen på og den skjeve fordelingen av helsepersonell samt manglende helsefaglig kompetanse er et alvorlig hinder for at verdenssamfunnet skal nå de helserelaterte Tusenårsmålene.

Regjeringen fastsatte i 2006 et prinsipp om at Norge ikke aktivt skal rekruttere helsearbeidere fra land med alvorlige underskudd på helsepersonell, vel vitende om at helsepersonellpolitikken i OECD landene vil påvirke situasjonen i Sør.

Helsepersonell og utviklingssamarbeid

Rapporten om helsepersonell i norsk utenriks  og utviklingspolitikk ble våren 2009 overlevert miljø  og utviklingsminister Erik Solheim i Utenriksdepartementet. Ifølge rapporten er det allerede igangsatt og gitt finansiell støtte til mange helsepersonelltiltak. Både igangværende og nye tiltak finansieres gjennom bilateralt utviklingssamarbeid og gjennom bevilgninger til multilaterale organisasjoner og globale fond, som GAVI og GFATM, som begge har som mål å bidra til bedre global helse. Tiltakene omfatter forskning, støtte til opplæring av helsearbeidere, programmer for utveksling av kunnskap og personell mellom institusjoner, incentivpakker for helsepersonell samt infrastruktur, deriblant boliger for ansatte og utstyr. Dette er bare noen av de mange bistandsrelaterte aktivitetene som mottar støtte fra Norge.

Det benyttes ulike kanaler og virkemidler for å målrette bistanden og hjelpe utviklingslandene i deres arbeid for å styrke kapasiteten når det gjelder helsepersonell. De helserelaterte Tusenårsmålene legger føringer og angir prioriteringer for hva som ønskes oppnådd. Regjeringen har i sitt Tusenårsmål 4&5 initiativ for å redusere mødre  og barnedødeligheten innlemmet strategiske komponenter rettet mot helsepersonell. Det foreslås en sterkere vektlegging av disse komponentene i andre kanaler og tiltak.

Opplæring og utveksling mellom institusjoner

I den nye rapporten om helsepersonell er opplæring gitt økt oppmerksomhet. Det foreslås at Norads program for masterstudier, NOMA, gis en egen post øremerket opplæring av helsepersonell, og at programmet eventuelt utvides til å omfatte bachelorstudier. Det er særdeles viktig at det finnes helsearbeidere på bachelornivå for å motvirke helsepersonellkrisen. Det foreslås avsatt 150 millioner kroner over en 4 årsperiode  til opplæring av helsearbeidere. Denne muligheten skal nå utredes.

Deltakelse fra norske helse  og forskningsinstitusjoner vil foregå i mer målrettede former. Det er allerede en nettverksplattform for norske helseaktører under etablering for gjensidig erfaringsutveksling og å fokusere innsatsen til private og statlige helseaktører i Norge. Det er per i dag avsatt ti millioner kroner årlig til samarbeidsarrangementer gjennom ESTHER programmet, som administreres av Fredskorpset (www.fredskorpset.no )

Utover bistand: Politikk og internasjonalt pådriverarbeid

I tillegg til bistand ønsker Norge, sammen med andre land, å gå i bresjen for at helsepersonellkrisen politisk og strategisk settes på dagsordenen i de mange internasjonale fora av betydning for å motvirke den. Norge vil støtte forslaget til globale, etiske retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsearbeidere som fremforhandles i WHO. Norge er i den forbindelse særlig opptatt av den enkeltes og befolkningens rett til tilgang til helsetjenester, som igjen forutsetter helsearbeidere.

Den norske utenriksministeren er én av syv utenriksministre som i 2006 lanserte initiativet “Utenrikspolitikk og global helse”, der underskuddet på helsepersonell er ett av ti satsingsområder i skjæringspunktet mellom global helse og utenrikspolitikk. Norge vil følge nøye med på og bidra inn i dette og andre initiativ, og da særlig med tanke på helsepersonellkrisen. Også Norges engasjement i fora som WTO/GATS og EU vil bli viet særlig oppmerksomhet.

Det er nå opp til regjeringen å bestemme hvilke av de to arbeidsgruppenes forslag som skal inngå i den nye politikken for rekruttering av helsepersonell, og å sørge for forsvarlig oppfølging.