Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Verdens helseorganisasjon (WHO)

Verdens helseorganisasjon, WHO (World Health Organisation) er FNs særorganisasjon for helse. WHO har som mandat å bidra til bedre helse for alle.

Hoveddelen av WHOs totale ressurser er rettet mot utviklingslandenes behov. WHO er en sentral arena for Norges utviklings- og utenrikspolitiske arbeid innenfor global helse.

Organisering og norsk deltakelse

Verdens helseforsamling (World Health Assembly (WHA)) er øverste styrende organ for WHO. Helseforsamlingen møtes i mai hvert år og består av representanter fra samtlige 193 medlemsland. Styret (Executive Bureau (EB)) består av representanter fra 34 medlemsstater og har som hovedoppgave å legge til rette for arbeidet i WHA og sikre iverksettelse av helseforsamlingens beslutninger og politikk.

Organisasjonen ledes av en generaldirektør og består av et hovedkontor i Genève, seks regionale kontorer  og ca 150 landkontorer.  WHOs Europaregion (WHO EURO) består av 53 land. I 2008 og 2009 har Norge (v/Dr. Bjørn Inge Larsen) vært leder av styret i WHO EURO (Standing Committee for the Regional Committee (SCRC)), som har i alt  ni medlemmer. Europaregionen har 8 plasser i WHO styret. Norden har i dag en dansk representant i styret i WHO. Norge fremmet våren 2009 et norsk kandidatur (Bjørn-Inge Larsen) til WHO styret (EB) fra og med 2010. For å sikre best mulig oppdatert kunnskap, har WHO knyttet til seg nettverk av faginstitusjoner og fagfolk. Flere norske departementer, etater, fagmiljøer og frivillige organisasjoner er engasjert i WHOs virksomhet på ulike måter. Helse- og omsorgsdepartementet er hovedansvarlig departement for oppfølgingen av WHO. 

Mandat og virkeområder

WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle , samt å være verdens ledende, normgivende og samordnende autoritet i det internasjonale helsearbeidet. Helse anses som et globalt fellesgode og innebærer at det er et mål både å sikre lik tilgang til nødvendige helsetjenester og samordnet innsats mot globale helseutfordringer på tvers av landegrensene. Mandatet skal oppfylles gjennom seks hovedoppgaver, som er forankret i WHOs  11. arbeidsprogram kalt ”Engaging for health (2006-2015)” og omfatter globalt lederskap og samarbeid om helse, forskning og kunnskapsutvikling, fastsette normer og standarder, utvikle kunnskapsbaserte strategier og tiltak, teknisk støtte samt monitorere utviklingen i global helse og helseutfordringer. For perioden 2008-2013 er det utviklet en strategiplan (Medium term strategic plan) som definerer 13 strategiske mål for perioden, med klare indikatorer for måloppnåelse. 

Oppfølging av utviklingsrettet arbeid i WHO
Utenriksdepartementet har delegert ansvar for oppfølging av WHO innenfor bistands- og utenrikspolitikken samt ansvar for årlig tildeling av midler til WHO, hvorav ca 70 % går til bistand. WHOs utviklingsrettede arbeid er et viktig virkemiddel både for at FNs helserelaterte tusenårsmål skal kunne nås, og for å understøtte det norske initiativet på helse og utenrikspolitikk. Norge støtter opp om generaldirektørens seks hovedprioriteringer (under) og har vært aktiv på flere områder:

1. Fremme utvikling av helse for å redusere fattigdom
Dette omfatter strategier og tiltak for å imøtekomme de helserelaterte tusenårsmålene med fokus på reduksjon av mødre- og barnedødelighet og bekjempelse av smittsomme sykdommer som hiv, malaria og tuberkulose samt neglisjerte tropiske sykdommer og utryddelse av polio.

I arbeidet med å bekjempe smittsomme sykdommer, har WHO gjennom den globale vaksinealliansen arbeidet for å sikre alle barn i fattige land et fullverdig vaksinetilbud, et tiltak som også støttes av Norge. WHO arbeider også for å forebygge og behandle kroniske sykdommer, som utgjør en økende sykdomsbyrde også i lav- og mellominntektsland. 

Det har de senere årene vært et økende fokus på sosiale determinanter for helse og behovet for å redusere sosial ulikhet i helse samt helseutfordringer knyttet til klimaendringer og behov for å integrere klimahensyn i WHO sitt arbeid.

2. Fremme helsesikkerhet.
WHO har spilt en ledende rolle i det globale arbeidet for å få på plass systemer for kontroll av globale helsetrusler og epidemier, herunder utvikling og implementering av et internasjonalt helsereglement for overvåkning og respons i forhold til alle alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse. I arbeidet med forebygging av fugle- og humaninfluensa er det utviklet en global handlingsplan for å øke tilbudet og tilgangen til vaksine og etablert et globalt lager av 3 mill behandlingsdoser antivirale legemidler. Det har vært arbeidet for å etablere systemer og avtaler som ivaretar behovet for rask utveksling av virus mellom laboratorier samtidig som man sikrer tilgang til vaksiner, medisiner, kompetanse og kapasitetsbygging i fattige land.

3. Styrke oppbygging av helsesystemer på landnivå og lik tilgang til helsetjenester
WHO er ledende i en global kampanje for internasjonalt helsepartnerskap (International Health Partnership) som fokuserer på å utvikle og styrke helsesystemer og samordne arbeidet i innenfor en helseplan i hvert land.  I tillegg arbeider WHO for oppbygging av mer langsiktige ordninger for helsefinansiering tilpasset hvert lands ulike forutsetninger og politikk og en styrking av primærhelsetjenesten.  

Norge har de siste årene arbeidet for å sette fokus på helsepersonellkrisen, og i denne sammenheng vært ledende i arbeidet med å etablere Den globale helsearbeideralliansen (Global Health Worker Alliance). Det arbeides nå med å utvikle en Global Code of Pracice for å motvirke helsepersonellkrisen.    

WHO har også arbeidet for å sikre internasjonal enighet om ordninger som sikrer utviklingslandene tilgang til livreddende medisiner, vaksiner og ny teknologi av god kvalitet til priser de kan betale.

4. Styrke forskning, informasjon og dokumentasjon
Forsking og kunnskapsutvikling er viktig for prioritering, utforming av kunnskapsbaserte tiltak, strategier og normer samt måling av helseutviklingen og effekt av ulike tiltak. WHO har utarbeidet forslag til en forskningsstrategi.

Norge har engasjert seg i WHO sitt arbeid for å styrke og samordne ulike aktiviteter innenfor global helseforskning, herunder dagens helseforskningsarkitektur. Norge har også fast styrerepresentasjon og er blant de største bidragsyterne til forskningsprogrammene Special Programme on Research in Human reproduction (NRP) og special Programme on Research in Tropical Diseases (TRD). I en erkjennelse av at det mange steder ikke er gode helseinformasjonssystemer, har WHO lansert et system for å styrke helsestatistikk og informasjonssystemer på landnivå.

5. Etablere mer effektive helsepartnerskap
Det er fokus på å etablere effektive helseparnerskap mellom WHO og andre internasjonale aktører, donorer, sivilt samfunn og privat sektor for å sikre at internasjonal bistand og implementering av tiltak er i tråd med landenes behov og prioriteringer og basert på beste oppdaterte kunnskap.

6. Bedre effektiviteten i organisasjonen
Dette er en del av arbeidet med å implementere FN reformen og fokus på resultatbaserte styringssystemer både på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.

Finansiering
WHO finansieres gjennom medlemskontingenter samt frivillige midler som utgjør vel 80 % av finansieringen. 

I dag er ca 83 % av midlene som WHO har til disposisjon øremerket, og organisasjonen har signalisert et behov for økt fristilling av midler for å øke handlingsrommet, sikre forutsigbarhet samt redusere de administrative kostnadene. Norge har derfor sammen med likesinnede givere søkt å redusere de øremerkede bevilgningene og derved bedre understøtte de overordnede prioriteringene som gjøres av Verdens helseforsamling.

Norge er i dag den fjerde største bidragsyteren til WHO, etter USA, England og Canada. Norges pliktige bidrag til WHOs programbudsjett for 2008-2009 er fastsatt til 0,782 pst av det regulære budsjettet, som tilsvarer ca 20 mill kroner for 2009. For den frivillige delen av tilskuddet, som i 2009 er på 215,5 mill NOK, inngås det  toårige avtaler mellom Norge og WHO. I gjeldende avtale er det lagt til rette for at ca en fjerdedel av tilskuddet kan benyttes helt fleksibelt, halvparten kan benyttes fleksibelt men med forutsetning om å understøtte utvalgte strategiske mål, mens de resterende midlene er øremerket to forskningsprogrammer (TDR og HRP). Avtalen følges opp med årlige samrådsmøter og resultatrapportering.

Mer informasjon om WHO finnes på www.who.int og Faktaark om WHO (pdf)