Hvordan arbeider norske myndigheter med Afghanistan-spørsmål?

Utenriksdepartementet har ansvaret for å koordinere Norges arbeid med Afghanistan-spørsmål. Den militære innsatsen følges opp av Forsvarsdepartementet og politisamarbeidet følges opp av Justisdepartementet. Større politiske og strategiske avgjørelser forelegges regjeringen og Stortinget. I tillegg møtes statssekretærer fra relevante departementer til jevnlige møter for å koordinere og dele informasjon.  

Ambassaden i Kabul

Norges delegasjon i Nato

Også ved den norske Nato-delegasjonen står arbeidet med Afghanistan helt sentralt. Det er Nato som leder Isaf – den militære operasjonen i Afghanistan som Norge tar del i. Den overordnede politiske styringen av Isaf-operasjonen skjer gjennom Det nordatlantiske råd (North Atlantic Council), hvor Norge er representert med vår ambassadør til Nato. En så omfattende militær operasjon reiser en rekke spørsmål som krever politiske avklaringer i hovedstedene, og det er derfor tett kontakt mellom Nato-delegasjonen, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. 

FN-delegasjonen i New York

Oppfølging av Afghanistan-spørsmålet skjer også ved FN-delegasjonen i New York. Under Generalforsamlingen hver høst vedtas en resolusjon om situasjonen i landet, der delegasjonen deltar aktivt i resolusjonsforhandlingene.  I tillegg følger den norske delegasjonen debattene i Sikkerhetsrådet. Norge holder regelmessig innlegg under rådets åpne møter. Delegasjonen har tett kontakt med FNs sekretariat og andre medlemsland som er engasjert i Afghanistan for å følge opp FNs arbeid på bakken i Afghanistan gjennom Unama.

Internasjonalt diplomati

Afghanistan-spørsmålet er et av de hyppigste temaene på utenriksministerens agenda. Det står ofte på dagsorden når utenriksministeren møter andre utenriksministre og det blir tatt opp i både bilaterale og multilaterale fora.

Siden Bonn-konferansen som ble holdt i desember 2001 har det vært flere internasjonale konferanser på høyt politisk nivå om Afghanistan. På disse bredt anlagte konferansene møtes politikere fra land som er engasjert i Afghanistan og ledere for de internasjonale organisasjonene og blir enige om de politiske rammene for den internasjonale innsatsen. Konferansen som ble holdt i Bonn i desember 2011 er et eksempel på dette. Denne konferansen samlet ledere fra 85 land og 15 internasjonale organisasjoner. På konferansen sendte deltakerne et sterk signal om at de har et langsiktig perspektiv på innsatsen i Afghanistan, og grunnlaget for den internasjonale innsatsen frem mot og etter 2014, når det internasjonale militære nærværet går over i en ny fase, ble lagt. Dette vil bli diskutert videre på NATO-toppmøtet i Chicago i mai 2012, og på en giverkonferansen i Tokyo i juli 2012.

Norge deltar sammen med en rekke andre Afghanistan-engasjerte land i den gruppen av spesialrepresentanter for Afghanistan og Pakistan. Denne gruppen møtes jevnlig for å diskutere hvordan det internasjonale samfunnet kan bidra best mulig koordinert og konstruktivt i Afghanistan. 

Nordisk samarbeid

Alle de nordiske landene er engasjert i Afghanistan, så dette spørsmålet står ofte på dagsorden også i nordisk sammenheng, både på politisk nivå og embedsnivå. Bl.a utarbeidet de nordiske og baltiske landene et felles innspill til Bonn-konferansen. Mulighetene for tettere praktisk samarbeid mellom de nordiske landene står alltid høyt på dagsordenen. Et eksempel på konkret samarbeid er et fellesnordisk fond for støtte til det sivile samfunn i Afghanistan, som er opprettet sammen med britene.