Kvinner og utvikling – en pilar i utviklingspolitikken

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

I regjeringsperioden har oppmerksomheten om kvinners rettigheter og likestilling blitt betydelig trappet opp. Dette er i tråd med Soria Moria-erklæringen, som erklærte kvinner og likestilling som en av pilarene for utviklingspolitikken.

Arbeidet for å fremme kvinners rettigheter og likestilling spenner over hele Utenriksdepartementets arbeidsområde og går således utover utviklingspolitikken. Det er lansert to nye handlingsplaner i perioden. 8. mars 2006 lanserte utenriksminister Jonas Gahr Støre regjeringens handlingsplan for iverksetting av FNs sikkerhetsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet. Handlingsplanen beskrives nærmere i eget punkt.

8. mars 2007 lanserte utviklingsminister Erik Solheim Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet 2007-2009.

Handlingsplanen er et politisk dokument. Den spenner bredt og overskrider grensen mellom utviklingspolitikk og utenrikspolitikk. Den supplerer relaterte, tematisk avgrensete, policydokumenter for kvinner, fred og sikkerhet; bekjempelse av kvinnelig kjønnslemlestelse; menneskehandel; hiv og aids; barn og unge mv.

Handlingsplanen identifiserer fire målrettede innsatsområder: Politisk deltakelse, økonomisk deltakelse, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter; vold mot kvinner. Planen stiller konkrete krav om integrering av kjønnsperspektiv i alle deler av utviklingspolitikken med særlig vekt på andre politisk profilerte områder. Handlingsplanen ble utarbeidet som et svar på en kritisk evaluering av den tidligere kvinne- og likestillingsstrategien (1997-2005), ved Berit Aasen og Norsk Institutt for by- og regionforskning Nibr.

Svakhetene som ble påpekt i evalueringen gjaldt særlig målsettingen om å integrere kjønnsperspektivet på tvers, bla. mangelfull ansvarliggjøring, nedprioritering av likestillingskompetanse, avvikling av kvinnebevilgningen og nedprioritering av målrettede tiltak. Målet hadde vært å få likestilling over fra et sidespor og inn i utviklingspolitikkens hovedspor. Evalueringen viste at ”barnet ble kastet ut med badevannet”. Ansvar og kompetanse ble pulverisert og likestilling ble gjennomgående nedprioritert.

På grunnlag av kritikken har regjeringen lagt særlig vekt på følgende momenter i snuoperasjonen:

  • En sterk ledelse som etterspør resultater
  • Revitalisering av målrettede tiltak og en tosidig strategi
  • Ressurser i form av penger, personell og kompetanse
  • Rettighetsbasering 
  • Radikalisering av politikken: Norge skal være en pådriver og støttespiller i kampen mot alle former for kjønnsdiskriminering. Det inkluderer pådriverrolle og støtte til arbeidet for trygg og selvbestemt abort, og til anerkjennelse av seksuelle minoriteter.
  • Sørorientering: støtte opp under samarbeidslandenes egne mål, planer og kompetanse på kvinners rettigheter og likestilling
  • Styrke kvinners organisering og endringskrefter i sivilt samfunn, nasjonale myndigheter og multilateralt
  • Bidra til økt oppmerksomhet og aksept for kvinners rettigheter og likestilling, og at dette kan fremme økonomisk vekst og bærekraftig utvikling.

Les handlingsplanen her.  


I 2008 lanserte regjeringen Stortingsmelding nr 11 ”På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken”. Mens handlingsplanen har begrenset levetid, peker den tverrpolitiske oppslutningen om hovedbudskapene i stortingsmeldingen utover den sittende regjeringsperioden. Stortingsmeldingen er et overordnet policydokument og lanserer en offensiv politikk med sju overordnete mål:

  • Kvinner og menn skal delta på like vilkår i politikken
  • Kvinner og menn skal delta på like vilkår i det økonomiske liv
  • Kvinner og menn skal ha lik tilgang til utdanning
  • Kvinner har rett til helsetjenester og kontroll over egen kropp og seksualitet
  • Kvinner har krav på et liv uten vold
  • Kvinner skal ha en likeverdig rolle i freds- og forsoningsarbeid
  • Kvinner og menn skal delta på like vilkår i arbeidet med klima, miljø og humanitære kriser


Innsatsen for kvinners rettigheter og likestilling skal heller ikke begrenses til de sju hovedprioriteringene. De skal tydeliggjøres i hele bredden av norsk utviklingspolitikk. Det slås også fast at det er et mål å se en jevn økning i andelen av bistandsbudsjettet som kan spores til kvinne- og likestillingsinnsatsen. Dette er et felles ansvar for hele forvaltningen. Utviklingen måles og redegjøres for i St.prp. nr.1 for Utenriksdepartementet.

Les stortingsmeldingen her.