Seksuell orientering og kjønnsidentitet

Norge er en aktiv forkjemper for seksuelle minoriteter, både i MR-rådet, FNs Generalforsamling og bilateralt. Menneskerettighetsarbeid inkluderer også rettigheter til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – LHBT. Dette er et sensitivt spørsmål i mange land. En veiledning for utenriksstasjonenes arbeid for seksuelle minoriteter er utarbeidet, les veiledningen her (pdf)

 
Seksuell orientering og menneskerettighetene
Norge er en aktiv forkjemper for LHBT-saken. Vi har vært en sterk pådriver for saken gjennom vårt arbeid i FN. Norge er med i en kjernegruppe som utarbeidet et innlegg under FNs 63. Generalforsamling i desember 2008 om menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Innlegget fikk støtte av 66 land, hvorav 6 afrikanske land. Dette er en økning fra 2006, da Norge holdt et tilsvarende innlegg i FNs menneskerettighetsråd på vegne av 54 land. Innlegget i Generalforsamlingen fikk også sterk støtte fra FNs nytiltrådte høykommissær for menneskerettigheter, Navanetham Pillay. Innlegget fordømmer lands overgrep mot homofile på grunn av deres seksuelle orientering og ber stater gjennomgå sine lovverk for å avkriminalisere homofil praksis. Videre stadfester innlegget at universalitets- og ikke-diskrimineringsprinsippene gjelder alle, også LHBT-grupper.

Utgangspunktet for norsk innsats er at menneskerettighetene gjelder alle - uavhengig av kjønn, sosial og etnisk bak¬grunn, religion eller sek¬suell orientering. Realitetene er at LHBTs opplever kriminalisering og diskriminering, både i form av trakassering og voldelige overgrep. LHBTs er ikke bare ofre for overgrep og diskriminering fra myndigheters side, men får i mange tilfeller ikke den beskyttelse de har krav på når de utsettes for overgrep og diskriminering fra familie eller samfunnet for øvrig. Mange opplever også indirekte diskriminering på arbeids- og boligmarkedet.

LHBT-aktivister som arbeider mot diskriminering og for sine rettigheter må på lik linje med andre rettighetsaktivister regnes som menneskerettighetsforsvarere.

Norsk politikk på homofiles rettigheter
Innst. S. nr 233 om kvinners rettigheter og likestilling slår fast at:
Innsatsen skal rettes inn mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, som rammer homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Det innebærer bred og tydelig innsats på sensitive områder. Norge skal tale der andre finner det enklest å tie, sier Regjeringen; en skal handle der andre finner det enklest å sitte i ro ..... (Ikke-diskriminerings- og ) likestillingsarbeidet i Norge har troverdighet internasjonalt. Det er et område der vi har omdømme og høy kompetanse. Vår modell og de norske erfaringer har etter Regjeringens syn overføringsverdi. Likestilling er et område der Norge blir lyttet til. Dette vil Regjeringen utnytte.

Regjeringens handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske homofile, bifile og transpersoner
Handlingsplanens mål er et samfunn preget av åpenhet, toleranse og inkludering. Den viser til den nye felles ekteskapsloven for homofile og heterofile par. Handlingsplanen forankrer LHBT-perspektivet hos alle berørte departementer.

UD og Norad er ansvarlig for fire tiltak i handlingsplanen:

  • videreføre tett dialog med norske bistandsorganisasjoner
  • støtte organisasjoner og tiltak som fremmer rettigheter for LHBT
  • arbeid for internasjonal aksept av begrepsbruk 
  • arbeide internasjonalt mot diskriminering av LHBT.

Langsiktig rettighetsarbeid
LHBT er et sensitivt spørsmål i mange land, og utenriksstasjonenes arbeid med dette må vurderes i forhold til lokal kontekst og hva som gir best resultat for målgruppen. Det bør tas høyde for at dette er et langsiktig rettighetsarbeid. Verken kultur, religion eller tradisjon kan rettferdiggjøre brudd på menneskerettighetene. Menneskerettighetene gjelder for alle og vi kan ikke ignorere systematiske overgrep og diskriminering av seksuelle minoriteter. Nettopp der seksuelle minoriteters rettigheter er kontroversielle har Norge et særskilt ansvar. Norge blir sett på som et foregangsland i likestillingsspørsmål og i arbeid for minoriteters rettigheter.

LHBT og UDs arbeid med menneskerettighetsforsvarere
Det ble i 2006 utarbeidet en veiledning for utenriksstasjonenes arbeid med menneskerettighetsforsvarere.

Mange av tiltakene for å arbeide med MR-forkjempere kan brukes til arbeidet med LHBT-aktivister/organisasjoner.

Innretting av arbeidet
Seksjon for menneskerettigheter og demokrati (MR-dem) har nær kontakt med delegasjonene i New York og Genève i forhold til internasjonalt arbeid for LHBTs rettigheter og arbeid mot diskriminering og overgrep.

Seksjon for MR/dem mottar jevnlig innberetninger fra utestasjoner med dokumentasjon om overgrep overfor LHBT, diskriminering, endring i lovgiving osv. Seksjonen har kontaktet Norad for å undersøke muligheten for at de kan følge opp slike innberetninger med mer konkret landspesifikk faglig støtte.

Seksjon for MR/dem støtter flere LHBT organisasjoner, bl.a. LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. LLH har i 2008 fått NOK 1 mill i støtte til rettighetsarbeid for LHBT i sør. Så langt har inntrykket vært at LLH har gjort en svært god og omfattende jobb med mindre summer spredd over mange gode aktører. Seksjonen har også støttet andre LHBT organisasjoner i sør og ulike ambassader har også gitt noe støtte til lokale organisasjoner. Norad støtter også LLHs arbeid med samarbeid med sivilt samfunn i sør. 

Veiledning for utenriksstasjoner arbeid med LHBTs rettigheter
Seksjon for MR/dem har utarbeidet et utkast til en veiledning for utenriksstasjoners arbeid med LHBT, som har blitt sendt fire stasjoner som pilotland. Nicaragua, Nepal, Kenya og Uganda har blitt forespurt, og deres erfaringer med arbeidet kan bidra til å gi eksempler på fremgangsmåte i arbeidet med LHBT som kan fungere som mal eller best practices for andre ambassader. Arbeidet vil inngå som en del av stasjonens virksomhetsplan under arbeidet for menneskerettigheter generelt og menneskerettighetsforsvarere spesielt.

Veiledningen vil bli lagt ut på Utenriksdepartementets interne nettside og gjort offentlig tilgjengelig. Den vil også bli distribuert til aktuelle utenriksstasjoner. Når det gjelder det videre arbeidet vil vi i samarbeid med LLH se på hvilke land som er mest aktuelle for innsats, og der det er handlingsrom for videre arbeid. Hovedpunkter i utkastet til veiledning:

  • Stasjoner skal ha beredskap på norsk politikk på lesbiske, homofile, bifile og transpersoner - LHBT
  • Menneskerettighetsarbeid skal inkludere LHBT
  • Stasjonene bør kartlegge situasjonen for LHBT, gjerne i samarbeid med andre likesinnede land
  • Stasjoner bør ha oversikt over og kontakt med lokale LHBT-organisasjoner
  • I samtale med myndigheter om MR-spørsmål, ta opp LHBTs rettigheter på generell basis
  • Konkrete saker om overgrep mot menneskerettighetsforsvarere som jobber med LHBTs rettigheter bør innberettes, og følges opp der det er hensiktsmessig.