Energi- og klimainitiativet – Energy+: Erfaringer med kokeovnprosjekter

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Energi- og klimainitiativet – Energy+ forhandler samarbeidsavtaler med flere land der hovedfokus er å støtte tiltak som øker tilgangen til moderne energitjenester i rurale strøk gjennom bruk av fornybar teknologi og energieffektivisering.

Energi- og klimainitiativet – Energy+ forhandler samarbeidsavtaler med flere land der hovedfokus er å støtte tiltak som øker tilgangen til moderne energitjenester i rurale strøk gjennom bruk av fornybar teknologi og energieffektivisering. I flere av samarbeidslandene, bl.a. Etiopia og Kenya, er introduksjon av moderne kokeovner aktuelt. Notatet presenterer erfaringer og utfordringer med kokeovnprosjekter; om de brukes effektivt, utviklings- og klimaeffektene og kostnader[1].

Status og viktige utviklingseffekter

  • Det er flere hovedtyper av kokeovner. Tradisjonelle kokeovner omfatter åpne bål, ildsteder rundt steiner eller lokalt produserte ovner med helseskadelig og lite effektiv forbrenning. Forbedrede kokeovner har bedre og mer effektiv forbrenning, er laget av bedre materiale og har som regel en forbrenningsboks og pipe. Disse koster fra USD 5 – 30. Avanserte kokeovner kan bruke andre typer brennstoff, f.eks. LPG (gass), og baserer seg på mer avanserte teknologier. Disse koster omtrent USD 100 – 300.
  • Nær 3 milliarder mennesker bruker biomasse til koking og oppvarming. Av disse bruker i dag omtrent 828 millioner mennesker forbedrete kokeovner daglig til matlaging og oppvarming. Omtrent 166 millioner forbedrete kokeovner er i bruk, derav 116 millioner i Kina.
  • En familie bruker opptil 2 tonn med ved til fyring i året. Totalt er det estimert at 730 millioner tonn biomasse brukes til fyring i utviklingsland med totale utslipp på en milliard tonn (Gt) CO2.
  • Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at to millioner mennesker dør årlig som følge av innendørs luftforurensning knyttet til kokeovner.
  • Kvinner og barn bruker mye tid til vedhenting – fra 0,33 timer til fire timer pr dag. Denne tidsbruken er i liten grad verdsatt som del av samfunnsøkonomien, noe som gir et skjevt bilde av kostnad-nytteeffekten og er en viktig faktor for at nye forbedrete kokeovner ikke blir tatt i bruk.
  • Mange kokeovnprosjekter har ikke levert gode nok resultater. Hovedårsaker til dette har i første rekke vært tekniske, økonomiske, institusjonelle og sosiale barrierer som manglende testing og utprøving av teknologien, feil design, dårlig kvalitetskontroll og -standarder, gratis utdeling av ovner, manglende nasjonale planer, manglende opplæring og bevisstgjøring, uegnede finansieringsmekanismer, fokus på teknologi og ikke sosiale forhold, osv.
  • Nye kokeovner bedre tilpasset lokale forhold har blitt utviklet de siste årene og disse er kommersielt tilgjengelig i mange land. Samtidig har nye programmer større fokus på kvalitetskontroll, nye finansieringsmekanismer er utviklet, opplæring og bevisstgjøring er en integrert del av programmene og flere internasjonale initiativ er lansert for økt innsats.

Elektrifisering vs kokeovner? 

Er det en motsetning mellom satsing på kokeovner og elektrifisering. “Energistigen” viser snarere en gjensidig forsterkende effekt. Tilgang til energi er definert som tilgang til både elektrisitet og rene matlagingsfasiliteter. Begge deler må satses på og investeres i for å oppnå energitilgang til alle. I India bruker f.eks. kun 0,4 prosent elektrisitet til matlaging, selv om 64.5 prosent har tilgang til elektrisitet, mens nesten 60 prosent fortsatt bruker ved til matlaging. Energistigen viser at husholdningers bruk av ulike energikilder er knyttet til inntekt og økonomisk utviklingsnivå. Studier viser at en fordobling av husholdningers inntekt bare reduserer bruken av biomasse til koking med 16prosent. Dette viser at bruken av kokeovner vil være betydelig i mange land selv om inntektene vil øke betydelig. Satsningene på økt tilgang til elektrisitet og økt tilgang til rene kokeovner utfyller dermed hverandre.

Overgang til bruk av elektrisitet og andre høyverdige energibærere til koking skjer først når husholdningene har nådd et høyt økonomisk nivå, se energistigen i vedlegg.

Klimagassutslipp fra kokeovner

I utviklingsland brennes omtrent 730 millioner tonn biomasse hvert år (WHO 2007), noe som tilsvarer mer enn 1 milliard tonn CO2. Mer effektive kokeovner kan bidra til å redusere klimagassutslippene på flere måter. For det første er uttak av ved til oppvarming og  matlaging en stor kilde til avskoging og dermed til økte CO2-utslipp. For det andre slipper åpne og tradisjonelle ovner ut sotpartikler (Black Carbon), som også har en betydelig klimaeffekt, om enn med mer kortvarig effekt. Klimaeffekten vil variere avhengig av hvilken teknologi for gamle og nye kokeovner som benyttes, avskogingsrater, samt regionale og lokale forskjeller. Moderne kokeovner er estimert til å redusere CO2 utslipp med 25 - 50 prosent og mengden sotpartikler i luften som resulterer fra ufullstendig forbrenning med 70-80 prosent. Det er gjort mange beregninger på hva en forbedret kokeovn vil redusere utslippene med, og de fleste estimater viser en effekt på reduserte klimagassutslipp på mellom to-tre tonn CO2 ekvivalenter per år per ovn/husholdning, basert på at nye kokeovner ikke er basert på fossile brensler. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til slike beregninger (se vedlegg 2).  

Kokeovner og Den grønne utviklingsmekanismen (CDM)

Innenfor CDM, som godtar kokeovnprogrammer som PoA (Program of Activities), kan ovnprodusenter eller investorer bli kompensert per ovn brukt basert på mengden CO2 spart sammenlignet med tradisjonelle ovner. Så langt har få kokeovnprosjekter fått CDM-godkjenning. Per i dag har fire prosjekter blitt godkjente og flere er under utvikling. I tillegg var syv prosjekter godkjente i henhold til gull-standarden (frivillige marked) med et betydelig antall i tillegg under utvikling.

Potensialet for finansiering gjennom karbonmarkeder er betydelig (avhenger av karbonpris). Gitt akseptable kostnader til utvikling, registrering og godkjenning av prosjektene så kan karbonmarkedet bidra med betydelig finansiering. Gitt en karbonpris på 15 dollar (høyt anslag) vil en ovn som varer i fem år kunne generere opptil 75 dollar i karbonfinanisering. I praksis vil 20-30 dollar per ovn være mer realistisk. Kostnadene til en ny ovn kan variere mellom 5-25 dollar. Dette viser at i teorien så kan selskaper dekke størsteparten av kostnadene ved utrulling av kokeovner gjennom karbonmarkedet.

Synergier med andre klimasatsinger – grønn utvikling

Uttak av ved er i mange land en av de viktigste årsakene til avskogning. For å støtte opp om skogsatsingen (REDD+) vil gjennomføring av tiltak som reduserer bruk av biomasse være viktig. Ressurser avsatt til REDD+-programmer bør i stor grad kunne kanaliseres til å støtte tiltak innen energi og jordbruk, siden dette er som regel de to viktigste driverne bak avskogning. Videre vil det være store muligheter for å utnytte tilpasningsprosjekter innen jordbruk til å introdusere mer effektive kokeovner. Satsing på kokeovner kan derfor være et område der de tre hovedelementene i den norske satsingen på grønn utvikling kommer sammen.

Veien videre – hvordan sikre gode programmer?

Utfordringen i gjennomføringen av kokeovnprogrammer ligger i å benytte den eksisterende lærdommen på en måte som gjøre at vi fremover får gode kokeovnprogrammer som fører til utviklings- og klimaeffektene nevnt over. Viktige momenter som bidrar til å sikre vellykkede programmer:

  • Nasjonal forankring av programmene sikrer en mer inkluderende prosess enn om programmene ledes av NGOer. Dette kan også bidra til at statlig politikk tilpasses slik at kokeovnprogrammene skal bli mer vellykket.  Viktig å bygge på NGOene erfaring, kompetanse og nettverk, men deres aktivitet må settes inn i et nasjonalt program.
  • Høye krav til produsent og selgere for å lage et produkt som faktisk blir brukt og er av god kvalitet gjennom krav til resultater og resultatbasert finansiering.  Eksempel: Kenya, Toyola program hvor leverandør garanterer for kvaliteten ved å erstatte defekt/skadet ovn med en ny. Dette setter krav til produktet og produsent og skaper en sikkerhet hos kjøper. Kvalitetskontroll og oppfølging etter salg er  helt avgjørende
  • Gode forretningsmodeller er essensielt for å få til gode programmer. Erfaring viser at ovnene må kjøpes og ikke subsidieres, dette skaper et godt utgangspunkt for ulike forretningsmodeller.
  • Norge bistøtter ”Global Alliance for Clean Cookstoves” gjennom UN Foundation. Alliansen har som mål at 100 millioner hjem bruker nye og mer effektive ovner - og brensel innen 2020. Alliansen arbeider med offentlige og private organisasjoner for å løse markedsbarrierene som hindrer produksjon, spredning og bruk av rene kokeovner i utviklingsland.
  • Alternative Energy Promotion Centre i Nepal som støtter diverse elektriske, mekaniske og matlagings løsninger (småkraft, biogass, improved water mills, etc.). I 2010 fikk 90.000 husholdninger tilgang til mer effektive og rent brennende ovner (60.000 i 2009).
  • I Tanzania støtter Norge den lokale NGOen TaTEDO (Tanzania Traditional Energy Development and Environment Organization). TaTEDO arbeider med opplæring av entreprenører for produksjon og markedsføring av mer effektive ovner (40-75 prosent reduksjon av biomasse). Utvikling av ovner med pipe har signifikant redusert problemene med helseskadelig og giftig røyk i husene. TaTEDOs arbeid med teknologiutvikling og opplæring av entreprenører for mer effektiv produksjon av trekull har økt utbyttet av trekull med 30prosent.

Eksempler på norsk-støttede kokeovntiltak

  • Norge bistøtter ”Global Alliance for Clean Cookstoves” gjennom UN Foundation. Alliansen har som mål at 100 millioner hjem bruker nye og mer effektive ovner - og brensel innen 2020. Alliansen arbeider med offentlige og private organisasjoner for å løse markedsbarrierene som hindrer produksjon, spredning og bruk av rene kokeovner i utviklingsland.
  • Alternative Energy Promotion Centre i Nepal som støtter diverse elektriske, mekaniske og matlagings løsninger (småkraft, biogass, improved water mills, etc.). I 2010 fikk 90.000 husholdninger tilgang til mer effektive og rent brennende ovner (60.000 i 2009).
  • I Tanzania støtter Norge den lokale NGOen TaTEDO (Tanzania Traditional Energy Development and Environment Organization). TaTEDO arbeider med opplæring av entreprenører for produksjon og markedsføring av mer effektive ovner (40-75 prosent reduksjon av biomasse). Utvikling av ovner med pipe har signifikant redusert problemene med helseskadelig og giftig røyk i husene. TaTEDOs arbeid med teknologiutvikling og opplæring av entreprenører for mer effektiv produksjon av trekull har økt utbyttet av trekull med 30 prosent.


Hovedkilden er en rapport utarbeidet av Verdensbanken: ”Household Cookstoves, Environment, Health and Climate Change. A new look at an old problem” (Verdensbanken 2011), samt notat utarbeidet av Norad basert på en rekke kilder.