Siden januar har regjeringen hatt drøftinger med svenske myndigheter om deltakelse i et felles elsertifikatmarked. Etter disse drøftingene har regjeringen kommet fram til at et felles elsertifikatmarked med Sverige ikke lar seg realisere.

Hovedårsaken til at drøftingene ikke førte fram var at et norsk-svensk elsertifikatmarked ville ha blitt en for dyr ordning for norske forbrukere og norsk næringsliv. Regjeringen vil i stedet satse enda sterkere på de allerede etablerte virkemidlene. Dette vil også sikre at satsingen på biovarme og energieffektivisering blir styrket på lik linje med fornybar kraftproduksjon.

-Jeg vil styrke Energifondet og Enova for å fremme en miljøvennlig energiomlegging. Satsingen vil bli rettet mot biovarme, energieffektivisering og fornybar elproduksjon. Med dette følger jeg opp sentrale elementer i Soria Moria-erklæringen, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen.

En økt satsing på Enova kan gi like høy fornybar energiproduksjon i Norge til lavere kostnad for det norske samfunnet enn et elsertifikatmarked.

Olje- og energiministeren vil så raskt som mulig presentere rammene for en styrket satsing på ny varme- og energiproduksjon basert på fornybare energikilder.

Hva er elsertifikat?

• Et elsertifikatmarked er et støttesystem for å fremme fornybar elproduksjon, som f.eks. ny elproduksjon fra vind, bio, bølger og vannkraft.
• En elsertifikatordning pålegger den enkelte forbruker å kjøpe en viss andel av kraft som har slike elsertifikat.
• Forbruker må betale for dette elsertifikatet i tillegg til strømprisen.
• Et krav om elsertifikater vil kunne øke energiutgiftene for hver enkelt forbruker.
• Hvor mye ekstra forbrukeren må betale vil avhenge av hvor mye ny produksjon som kan realiseres og kostnadene med å bygge ut den nye produksjonen.
• Produsentene av ny produksjon får elsertifikater etter hvor mye de produserer av ny elproduksjon som oppfyller kravene for å få elsertifikater.
• Produsentene får dermed en inntekt fra elsertifikatsalg i tillegg til inntekt fra strømsalg. Ordningen er innrettet slik at de billigste prosjektene blir bygd ut først.

Hva gjør Enova?

• Enova er myndighetenes virkemiddel for energisparing og produksjon av fornybar elektrisitet og varme. Det langsiktige målet for Enova er 12 TWh i 2010. Fra og med 2001 til og med 2005 har de nådd 6,6 TWh ny produksjon og energisparing.
• Enova vurderer lønnsomhet i enkeltprosjekter og tildeler midler slik at prosjekter kan gjennomføres. De billigste prosjektene blir gjennomført først.
• Enovas aktivitet/Energifondet finansieres over et påslag på nettariffen. I dag er det 1 øre pr kWh.