I diverse medieoppslag gis det et galt inntrykk av sammenhengen mellom høye strømpriser og statens inntekter. La meg derfor avlive to myter.

Myte 1:De samlede inntektene fra statens avgifter øker når kraftprisen stiger.

Dette er galt. For det første er El avgiften en fast avgift (10,05 øre pr. kWh), og uavhengig av kraftprisen. Når kraftprisene øker, reagerer forbrukerne med å kjøpe mindre kraft, og statens inntekter fra el-avgiften vil derfor gå ned.

Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift, som også omfatter elektrisitet. Det er riktig at når kraftprisen øker vil merverdiavgiftsinntektene fra strøm isolert sett øke. Men statens samlede merverdiavgiftsinntekter bestemmes av det totale kjøp av varer og tjenester. Det er grunn til å anta at husholdningene reduserer annet forbruk fordi de bruker mer til strøm. Dermed vil normalt ikke statens samlede inntekter øke, med mindre det lavere forbruket ensidig kommer på varer og tjenester med redusert avgiftssats.

Myte 2:Inntekter fra skatt og utbytte i kraftsektoren påvirker kraftprisene.

Det er riktig at staten trolig vil få økte inntekter fra beskatning av kraftselskapene og økte utbytter gjennom statens eierandeler i Statkraft. Men dette fører ikke til økte kraftpriser for forbruker. Derimot sørger det for at det offentlige får del av det ekstra overskuddet som kan komme i høyprisperioder. Disse midlene kommer tilbake til innbyggerne gjennom økt satsing på velferd og fellesoppgaver, som blant annet bidrar til å møte de utfordringene som økte strømpriser gir.

Staten får inntekter fra grunnrentebeskatning og ordinær selskapsskatt av vannkraftprodusentene. Det er lønnsomheten som bestemmer hvor store disse skatteinntektene blir, og når økte priser gir økt lønnsomhet, vil statens skatteinntekter fra kraftprodusentene øke. Kommuner og fylkeskommuner har skatteinntekter fra kraftproduksjon gjennom naturressursskatt og eiendomsskatt. I tillegg har kommuner/fylkeskommuner inntekter fra konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Ved økende priser vil eiendomsskatten øke gradvis over tid fordi takstverdien for kraftanleggene gradvis blir høyere.

Økte kraftpriser vil også bidra til økte overskudd i kraftselskapene. Dette vil gi muligheter til økt utbytte for eierne av kraftselskapene eller en verdioppbygging i kraftselskapene. Staten og kommuner/fylkeskommuner har store eierandeler i kraftselskapene, mens private eiere kun har mindre eierandeler i kraftselskaper.

Det er også grunn til å peke på at en fjerning av el-avgiften ikke vil komme forbrukerne til gode i særlig grad. Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er tilknyttet Russland, Tyskland og Polen. Normalt vil prisen på kraft bestemmes av tilbud og etterspørsel i dette markedet. I situasjoner med mangel på kraft og begrensninger i overføringskapasiteten, vil en reduksjon i avgiftene på elektrisitet ikke føre til tilsvarende lavere strømpriser til forbrukerne. En nedgang i el-avgiften vil i utgangspunktet redusere strømprisene til forbrukere som betaler el-avgift. Etterspørselen etter kraft vil dermed øke. Når det er knapphet på kraft, og produsentene ikke kan øke tilbudet, vil prisene økes. Det er derfor rimelig å legge til grunn at bare en liten del av prisnedgangen forbundet med å fjerne el-avgiften vil komme forbrukerne til gode.