Historisk arkiv

KRDs budsjett på 96 milliarder kroner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementets budsjett øker med 25 prosent, fra 76,7 milliarder kroner til 95,7 milliarder kroner. Av dette er 18,7 milliarder kroner en engangsutgift i forbindelse med statens overtakelse av sykehusene.

Pressemelding

Nr.: 140/2001
Dato: 11.10.2001

Statsbudsjettet 2002

KRDs budsjett på 96 milliarder kroner

Kommunal- og regionaldepartementets budsjett øker med 25 prosent, fra 76,7 milliarder kroner til 95,7 milliarder kroner. Av dette er 18,7 milliarder kroner en engangsutgift i forbindelse med statens overtakelse av sykehusene.

Mer frie inntekter til kommunene
Regjeringen følger opp signalene i Kommuneproposisjonen ved å foreslå en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2002 på om lag 3,5 milliarder kroner, eller knapt 2 prosent. Realveksten på 3,5 milliarder kroner fordeles om lag likt på frie inntekter og øremerkede tilskudd. Veksten i frie inntekter på 1,775 milliarder kroner fordeles med 0,525 milliard kroner på fylkeskommunene og 1,25 milliarder kroner på kommunene. Dette gir en noe sterkere prosentvis vekst for fylkeskommunene. Andelen frie inntekter øker også som følge av at øremerkede tilskudd på om lag 4 milliarder kroner innlemmes i inntektssystemet. De frie inntektene vil være knapt 76 prosent av de samlede inntektene neste år, mot om lag 70 prosent i år.

De største øremerkede satsingene er innen barnehager, investeringer i eldreomsorgen og oppfølging av psykiatriplanen. Det er også avsatt midler til opprustning av skolebygninger.

Eventuelle merkostnader som følge av høyere pensjonsutgifter må i utgangspunktet dekkes av livselskapene og kommunesektoren. Det vil være behov for nærmere drøftinger mellom staten og kommunesektoren om hvordan disse merkostnadene skal håndteres. Regjeringen tar sikte på en bred gjennomgang av kommunesektorens pensjonskostnader i Revidert nasjonalbudsjett i mai 2002.

Økt satsing på etableringslån og boligtilskudd
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til bolig, bomiljø og bygningssaker på
18 milliarder kroner i 2002. Dette er en økning på 1,5 prosent.

Lånerammen i Husbanken økes med 2 milliarder kroner til 15 milliarder kroner for å stimulere til økt boligbygging og bygging av flere boliger med gode miljøkvaliteter. Det satses mer på tiltak som vil lette boligetableringen for unge og vanskeligstilte. Opptil 16 000 husstander kan få etableringslån i neste år. Det er 4 000 flere enn i år.

I tillegg vil bevilgningene til boligtilskudd øke med 62 millioner kroner til 703 millioner kroner, en økning på 10 prosent. Boligtilskuddet er særlig viktig for å skaffe flere utleieboliger med en rimelig husleie. Boutgiftstaket i bostøtten heves med 5 000 kroner i storbyene. Samtidig vil alle bostøttemottakere få månedlige utbetalinger mot tre utbetalinger per år i dag.

Handlingsplanen for eldreomsorgen utvides med 4 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Planen er dermed utvidet med 9 000 boenheter, fra opprinnelig
24 400 enheter til 33 400 enheter. Når det gjelder opprusting av skoleanlegg skal det opprettes en ordning med rentekompensasjon.

Et lovutvalg skal gjennomgå bygningslovgivningen. Byggsøk som er et system for elektronisk behandling av byggesaker, skal utvikles videre. Opplegget vil gjøre det mulig å behandle alle deler av en byggesak over internett. Det skal forslås endringer i plan- og bygningslovgivningen som vil forenkle byggesaksbehandlingen og redusere papirmengden i byggesaker. Regjeringen vil arbeide for økt kvalitet på byggverk når det gjelder estetikk så vel som helse, miljø og sikkerhet.

Bevilgninger på innvandringsfeltet
Regjeringen foreslår en bevilgning på 4,5 milliarder kroner på innvandringsfeltet. Økningen er på 22,5 prosent, og skyldes hovedsakelig en forventet økning i antall asylsøkere i år og neste år. De største utgiftspostene er knyttet til drift av Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, til drift av mottak for asylsøkere og til integreringstilskuddet som utbetales til kommuner ved bosetting av flyktninger.

Det foreslås en bevilgning på 345 millioner kroner til drift av Utlendingsdirektoratet og en bevilgning på 99,3 millioner kroner til tolkeutgifter i forbindelse med asylsaksbehandling i UDI. Det legges inn ekstra ressurser til en særlig satsing på rask og korrekt behandling av saker etter utlendings- og statsborgerloven og til et prosjekt for å få bukt med den store mengden av saker som venter på behandling.

Det bevilges 1,1 milliard kroner til drift av mottak for asylsøkere. Regjeringen vil neste år styrke tilbudet til barn i mottak. Bemanningen ved avdelingene for enslige mindreårige asylsøkere vil bli bedret, og fire- og femåringer i mottak vil få tilbud om halvdags barnehageplass.

Integreringstilskuddet som utbetales til kommuner når de bosetter flyktninger, foreslås økt til 2,7 milliarder. Dette er en økning på i underkant av 700 millioner kroner. Neste år iverksettes det en ny bosettingsordning for flyktninger som forventes å føre til raskere bosetting. Integreringstilskuddet prisjusteres fra 365 000 kroner til 376 000 kroner over de fem tilskuddsberettigede årene.

Det er bevilget 110 millioner kroner til drift av Utlendingsnemnda.

Utvikling av arbeids-, bo- og serviceregioner i distriktene
Regjeringen foreslår å bevilge nærmere 2 milliarder kroner til regional- og distriktspolitikken. Ser man bort fra lånetransaksjoner, kapitalinnskudd, ekstraordinære poster og bevilgningstekniske forhold, er bevilgningen på samme nivå som i år.

Regjeringen ønsker å legge til rette for utvikling av arbeids-, bo- og serviceregioner. Blant annet skal fylkeskommunenes mulighet til å legge til rette for næringsutvikling i distriktene styrkes ved å øke bevilgningen med 42 millioner kroner i 2002. Bevilgningen skal spesielt gå til utbygging av lokal IKT-infrastruktur (bredbånd) og regional innsats for å få til økt entreprenørskap. Som en del av satsingen på næringsutvikling i distriktene, skal det gjøres en særskilt innsats overfor småsamfunn med stor nedgang i folketallet og lang avstand til regionale sentra. Det er derfor satt av 22 millioner kroner av satsingen til dette formålet.

Bevilgningen til etablererstipend styrkes. Som en del av etablererstipendet foreslår regjeringen at ordningen med nettverkskreditt og ordningen med etablerere som er lokalisert i ”veksthus” for nystartede bedrifter videreføres og styrkes. Regjeringen foreslår å øremerke henholdsvis 12 og 22 millioner kroner til disse formålene.

Bevilgningene til SIVAs arbeid med næringshager og etablerere i nystartede bedrifter styrkes med 5 millioner kroner, og det settes av 5 millioner kroner til videre satsing på entreprenørskap i skolen.

For å styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, vil bevilgningen til regionale samordningstiltak bli disponert av fylkeskommunen.

Nasjonale minoriteter
Følgende fem grupper omfattes av regjeringens politikk ovenfor de nasjonale minoriteter: jøder, kvener, skogfinner, romani og rom. Det er et overordnet mål for regjeringen at alle skal ha like muligheter til å uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet på lik linje med etniske nordmenn. Derfor er det av avgjørende betydning at politikken overfor landets minoriteter utvikles sammen med organisasjoner som representerer minoritetenes verdier og holdninger. Tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter skal nettopp være med å legge til rette for slik dialog. Budsjettforslaget er på 2,7 millioner kroner, en økning på 100 000 kroner fra i år.

Mer myndighet til Sametinget
Regjeringen foreslår en bevilgning til samiske formål på 133,1 millioner kroner for 2002, mot 110,3 millioner kroner i år.

Bevilgningen til Sametinget økes med 13,2 millioner kroner til 120,1 millioner kroner neste år. Økningen omfatter blant annet 10,2 millioner kroner som i år er gitt som skjønnstilskudd til kommuner med merutgifter på grunn av tospråklighet. Sametinget skal fra neste år fordele disse midlene til kommuner og fylkeskommuner.

Avkastning av Samefolkets fond utgjør 7,4 millioner kroner. Sametinget skal forvalte avkastningen som ikke er en del av Sametingets rammebevilgning.

Regjeringen foreslår også at det overføres myndighet fra Kulturdepartementet til Sametinget. Forslaget innebærer at forvaltningen av 29,1 millioner kroner til kulturtiltak som samiske museer og Beaivváš Sámi Teáhter, overføres til Sametinget.

Regjeringen vil videreføre satsingen på samisk språk og informasjon om samiske forhold. Det er satt av 2,5 millioner kroner til dette formålet.