Avgjørelse på klage på vedtak om felling av ulv i Rendalen kommune

Avgjørelse av klage på vedtak om felling av ulv i Rendalen kommune

Miljøverndepartementet viser til klagen fra Rendalen kommune av 28. september 2004 på avslag på søknad om felling av ulv i Rendalen kommune. Det vises også til klage fra Norges Bondelag av 21. september 2004.

Saken er behandlet etter forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe (forvaltningsforskriften) § 3, jf § 2, jf lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) § 12.

Departementet gir med dette Rendalen og Stor-Elvdal kommuner tillatelse til felling av en ulv. Vedtaket er i tråd med de føringer Stortinget har lagt for forvaltningen av ulv i dette området. Fellingstillatelsen gjelder innenfor følgende område: Stor-Elvdal kommune øst for Glomma og Rendalen kommune nord for riksveg 30 mellom Koppang og Storsjøen, vest for Storsjøen og nord for riksveg 217. Tillatelsen gjelder i tidsrommet 8. oktober 2004 – 31. oktober 2004 og tillatelsen gis på de vilkår som følger av vedtaket, jf konklusjon på side 7 og 8. Klagen er med dette tatt til følge. Det er lagt vekt på antall sau som er drept av ulv på innmark i dette området samt at faren for framtidig skade på bufe i området vurderes som stor fram til dyr er tatt inn fra innmarksbeite. Felling etter denne tillatelsen vil ikke true bestandens overlevelse.

Saksgang

I vedtak av 20. september 2004 med nærmere begrunnelse i brev av 24. september 2004 avslo Direktoratet for naturforvaltning søknad av 17. september 2004 om skadefelling av ulv fra Rendalen kommune. Direktoratet sitt vedtak ble påklaget av Norges Bondelag og Rendalen kommune (heretter kalt klager) i brev av 21. og 28. september 2004. Direktoratet har vurdert klagen og oversendt den til Miljøverndepartementet til behandling i brev av 30. september 2004. Direktoratet opprettholder sitt vedtak av

20. september 2004. Kopi av dette brevet er sendt klager. Klagen er sendt innenfor den alminnelige klagefristen etter forvaltningsloven § 29 første ledd.

Bakgrunn

Tidligere i sommer var det ulveskader på storfe i utmark i Stor-Elvdal kommune. Skadene ble forårsaket av ulv fra samme revir som i denne saken. Etter klagebehandling i Miljøverndepartementet ble det satt av midler til forebyggende tiltak i de berørte storfe-besetningene for å redusere risikoen for nye skader. Videre innebærer vedtaket av 4. august 2004 at det skal gjøres en ny vurdering av fellingssøknaden når ny forskrift om blant annet lisensjakt er vedtatt i løpet av høsten 2004.

Klagers anførsler

I brev av 21. og 28. september 2004 anfører klager følgende:

1. I uke 39 var det gjentatte observasjoner og angrep av ulv i de samme besetningene som tidligere har hatt store tap til ulv. Det ble også observert ulv inne i nattkve.

2. Høstbeitesesongen er ennå ikke over og det kan bli gående sau på innmarksbeite fram til ca. 1. november dersom det fortsatt er barmark.

3. Kriteriene for å kunne gi fellingstillatelse etter forvaltningsforskriften er tilstede. Kommunen ligger utenfor vedtatt forvaltningssone, og kriteriene a-d i forvaltningsforskriften § 3 er oppfylt:

a. Størrelse og sammensetning av vedkommende rovviltbestand

Ulvebestanden er levedyktig, og en bør kunne se på felles forvaltning av den norsk-svenske ulven. Det stilles spørsmål ved at statusrapporten for ulv først foreligger 1. november.

b. Områdets betydning som beitemark

Store deler av det dyrka arealet i Rendalen brukes til sauebeite om høsten, og deler av det ligger utsatt til langs vassdrag og skjermet av vegetasjon.

c. Skadenes omfang og utvikling

Fra 14. september 2004 har det vært gjentatte angrep og til dels store skader.

d. Potensialet for framtidige skader

Det er store mengder sau på innmarksbeite fram til 1. november og dermed fare for ytterligere skader.

Videre hevder klager at forebyggende tiltak kun skal vurderes innenfor forvaltningsområdene, mens fellingstillatelse er virkemidlet utenfor forvaltningsområdene.

Klager viser også til at sauene er drept på inngjerdet innmarksbeite og klager har derfor ingen forståelse for direktoratets avslag på fellingstillatelse.

Direktoratet for naturforvaltnings merknader

I brev av 30. september 2004 har direktoratet blant annet følgende merknader:

Til 1.

Bakgrunnen for den opprinnelige søknaden var skadetilfellene 14. september 2004 og 16. september 2004. Den 14. september 2004 var det et skadetilfelle på Hanestad, der totalt 5 sau var dokumentert drept eller skadet av ulv. Den 16. september 2004 var det skader på to ulike besetninger på Åkre. Totalt ble det her sannsynliggjort at 32 sau ble tatt av ulv. Tidligere i beitesesongen var 4 sau antatt drept av ulv på innmark. Etter direktoratets avslag 20. september 2004 (og fram til oversendelsen 30. september) har ytterligere 2 sauer blitt dokumentert drept eller skadet av ulv på innmark i kommunen.

Til 2.

De aktuelle tapene har foregått på innmarksbeite sent i beitesesongen. Beitesesongen 2004 har ellers forløpt uten store skader på innmark. Direktoratet mener at potensialet for framtidige skader er tilstede, men at dette reduseres betraktelig de neste ukene etter hvert som sauene tas inn fra beite. De brukerne som har rovdyrsikker inngjerding har god effekt av dette ved rett valg av gjerdetype, oppsettingsmåte og vedlikehold.

Til 3.

I henhold til forvaltningsforskriften § 3 skal en avgjørelse om felling bygge på en helhetsvurdering av skadenes betydning i forhold til behovet for vern av rovvilt, sett i henhold til prinsippet om differensiert forvaltning. Av forskriftens formålsbestemmelse følger at forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til vern av rovviltbestandene og hensynet til beitebruk vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter.

Til a. Størrelse og sammensetning av vedkommende rovviltbestand

Stortinget har gjennom behandlingen av St. meld. nr. 15 (2003-2004) lagt føringer for den framtidige forvaltningen av ulv i Norge, herunder forholdet til den svenske delen av bestanden.

Det nasjonale bestandsmålet for ulv er etter behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) fastsatt til 3 årlige ynglinger av ulv innenfor det nye forvaltningsområdet. Grensegruppene av ulv (ulv som har tilhold på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige) må forvaltes i samarbeid med Sverige, og legges ikke inn i det norske bestandsmålet, jf Innst. S. nr. 174 (2003-2004). Status pr. i dag er at to helnorske familiegrupper har tilhold i hovedsak innenfor forvaltningsområde (Gråfjell og Julussa), mens en helnorsk familiegruppe har tilhold i hovedsak utenfor forvaltningsområde (Koppang).

Når det gjelder endelig rapport om ulv i Skandinavia vinteren 2003-2004, vil den etter planen foreligge 1. november 2004. Den 15. juni leveres det årlig en foreløpig oversikt over fordelingen av antall ulv i Skandinavia fordelt på familiegrupper, par og enkeltindivider. I perioden mellom disse rapportene fattes en rekke forvaltningsvedtak. Disse bygger dels på årsrapportene og foreløpig rapportering, men også på andre data om ulvebestanden etter hvert som de tilflyter. Direktoratet har løpende kontakt med Høgskolen i Hedmark og holdes jevnlig oppdatert om bestandssituasjonen, familiestrukturer med mer.

Til b. Områdets betydning som beitemark

I Rendalen kommune slippes det ca. 8000 sauer på beite. Det gjennomføres omfattende forebyggende tiltak i kommunen for å unngå tap av sau til ulv. Dette har i hovedsak omhandlet to store tiltak; kontinuerlig innmarksbeite og flytting av sauebesetninger i forbindelse med "Spekedalsprosjektet". Totalt omfatter disse to tiltakene ca. 6300 sauer. Det er tatt hensyn til de omfattende forebyggende tiltakene som er gjennomført i kommunen ved vurderingen av om fellingstillatelse skal gis.

Til c. Skadenes omfang og utvikling og d. Potensialet for framtidige skader

Situasjonen innenfor revirgrensene til Koppangsflokken er ikke vesentlig endret siden Miljøverndepartementet sitt vedtak 4. august 2004 vedrørende søknad om felling av ulv i Stor-Elvdal. Direktoratet konstaterte i sitt vedtak av 20. juli 2004 vedrørende søknad om fellingstillatelse på ulv i Stor-Elvdal, at potensialet for ytterligere ulveskader i revirområdet var tilstede. Direktoratet konstaterer at det ikke har vært en utvikling i skadeomfanget nå utover det direktoratet vurderte at kunne forventes i juli. Direktoratet mener derfor at grunnlaget for Miljøverndepartementets avgjørelse om å gjøre en ny vurdering av situasjonen i dette området når nytt forvaltningssystem er på plass, ikke er endret.

Direktoratet viser også til siste ledd i § 3 i forvaltningsforskriften: ” I tillegg, og særlig innenfor nærmere fastsatte kjerneområder eller særskilte forvaltningssoner for rovvilt, skal det legges vekt på om det i stedet kan gjennomføres forebyggende tiltak for å begrense skadene”. Det aktuelle skadeområdet ligger utenfor dagens forvaltningsområde for ynglende ulv. Normalt skal revirmarkerende par utenfor forvaltningsområdet felles for å hindre framtidige skader på husdyr eller tamrein. Som det fremgår av siste ledd i § 3 i forvaltningsforskriften skal det imidlertid også utenfor forvaltningsområdet legges vekt på om det i stedet for felling kan gjennomføres forebyggende tiltak for å begrense skadene.

Miljøverndepartementets vurderinger

Avgjørelse om felling fattes på grunnlag av forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe (forvaltningsforskriften) § 3, jf § 2, jf lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) § 12.

Forvaltningen av rovviltet skal være differensiert slik at hensynet til vern av rovviltbestandene og hensynet til beitebruken skal vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltartene. Fellingstillatelse kan bare gis dersom fellingen ikke vil true bestandens overlevelse.

Vilkårene som en tillatelse til skadefelling må vurderes etter følger av forvaltningsforskriften § 3, andre ledd:

"Avgjørelsen skal bygge på en helhetsvurdering av skadenes betydning i forhold til behovet for vern av rovviltet, sett i henhold til prinsippet om differensiert forvaltning, jf §1 . Ved utøvelsen av dette skjønnet skal det særlig tas hensyn til:

a. størrelse og sammensetning av vedkommende rovviltbestand

b. områdets betydning som beitemark

c. skadenes omfang og utvikling

d. potensialet for framtidige skader."

Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur, jf Innst. S. nr. 174 (2003-2004) opprettet Stortinget et nytt forvaltningsområde for ynglende ulv. Dette forvaltningsområdet omfatter ikke Rendalen og Stor-Elvdal kommuner, og det aktuelle revirområdet på Koppangskjølen ligger i hovedsak utenfor det fastsatte forvaltningsområdet for ynglende ulv.

Til 1 og 2.

Miljøverndepartementet mener at det generelt har vært få skader innenfor dette revirområdet gjennom den beitesesongen som nå avsluttes. Dette skyldes i all hovedsak de omfattende forebyggende tiltakene som er gjennomført i dette området. All sau innenfor ulvereviret har i beitesesongen 2004 vært med i forebyggende tiltak for å redusere skadeomfanget. Hoveddelen av sauen har gått i Spekedalen med egne gjetere, mens resten har gått på innmarksbeite. I begge tilfeller er det gitt kompensasjon for merkostnader fra statens side for gjennomføringen av disse tiltakene.

Miljøverndepartementet er likevel enig med klageren i at faren for ytterligere skader knyttet til sau på innmark er stor fordi all sau nå er sanket inn til innmark, men ikke all sau beiter bak anbefalte rovdyrsikre gjerder. Departementet viser til at det var nye angrep den 1. og 4. oktober 2004 der til sammen åtte sau ble dokumentert som drept av ulv, også denne gangen på innmark.

Faren for framtidig skade vil avta ettersom innmarksbeite opphører og sauen blir satt inn i fjøs eller slaktet. Ut over dette vises det til direktoratets merknader.

Til 3 a.

Vinteren 2003-2004 ble det påvist 11 familiegrupper og 11 ulvepar i Skandinavia. Status pr. i dag er at to helnorske familiegrupper har tilhold i hovedsak innenfor forvaltningsområdet (Gråfjell og Julussa), mens en helnorsk familiegruppe har tilhold i hovedsak utenfor dagens forvaltningsområde for ynglende ulv (Koppang). Det nasjonale bestandsmålet for ulv er etter behandlingen av stortingsmeldingen fastsatt til 3 årlige ynglinger av ulv innenfor det nye forvaltningsområdet for ynglende ulv. Grensegrupper av ulv (ulv som har tilhold på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige) må forvaltes i samarbeid med Sverige, og inngår ikke i det norske bestandsmålet, jf Innst. S. nr. 174 (2003-2004). Bestandssituasjonen for ulv i Skandinavia er etter departementets vurdering ikke til hinder for et begrenset uttak av ulv.

Til b.

Departementet viser til direktorats merknad angående områdets betydning som beitemark og slutter seg til disse.

Til c og d.

Departementet viser til sin kommentar over til 2.

Departementets viser dessuten til de vurderinger som ble gjort 4. august i år i forbindelse med situasjonen innenfor Koppangsflokken sitt revirområde: " Departementet legger til grunn at Stor-Elvdal kommune ikke er innenfor det fastsatte forvaltningsområdet for ulv, og at situasjonen på Koppangskjølen bør bringes i samsvar med nytt forvaltningssystem så raskt som mulig. Dette må etter departementets mening skje gjennom en ny vurdering av fellingssøknaden når ny forskrift om blant annet lisensjakt er vedtatt i løpet av høsten 2004."

Departementet mener nåværende situasjonen med skader på sau på innmark skiller seg fra situasjonen med ulveskader på storfe tidligere i sommer. Skadene på storfe var begrenset og det var god mulighet til å forebygge ytterligere skade. Den skadesituasjonen som nå har oppstått har skjedd til tross for omfattende forebyggende tiltak tidligere i sommer. Potensialet for framtidig skade vurderes som stort de nærmeste ukene, ettersom mye sau beiter på innmark uten tilfredsstillende rovdyrsikre gjerder.

Med utgangspunkt i de betydelige midlene som er bevilget til forebyggende tiltak i området viser departementet til at dyreeierne har et klart ansvar for å iverksette det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere risikoen for at nye skadesituasjoner fra ulv eller annet rovvilt oppstår. Dette innebærer eksempelvis at dyrene bør tas inn i anbefalte rovdyrsikre gjerder eller inn i fjøs dersom det er fare for nye rovviltangrep. Uaktsomhet fra dyreeiers side eller manglende oppfølging av avtalte forebyggende tiltak som har fått økonomisk støtte fra staten kan i denne sammenheng føre til avkorting av erstatningsutbetalingen til dyreeier dersom nye skader skulle oppstå.

For ytterligere å redusere risikoen for nye angrep fra ulv i dette området vil Miljøverndepartementet åpne for skadefelling av en ulv på innmark eller i tilknytning til innmark fram til 31. oktober 2004. Formålet med en slik skadefelling er at dyreeier skal få en bedre mulighet til å beskytte sine husdyr mot nye angrep fra ulv i tilknytning til innmark. Dersom det til tross for felling viser seg at skadene fortsetter vil departementet vurdere eventuell ny tillatelse til felling. Departementet mener ut fra erfaringer med andre familiegrupper i Skandinavia at en eventuell felling av et alfa-individ i dette reviret i dagens situasjon ikke vil føre til spredning av flokken eller til redusert overlevelse for valpene. En spredning av flokken ville vært uheldig i forhold til en vurdering av felling gjennom lisensjakt til vinteren.

Konklusjon

Miljøverndepartementet mener potensialet for nye skader på innmark er stor de nærmeste ukene mens beitedyr enda beiter på innmark. Departementet understreker i den sammenheng dyreeiers eget ansvar for å iverksette det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere risikoen for nye skadesituasjoner grunnet rovvilt.

Med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 3, jf § 2, jf viltloven § 12 gis Rendalen og Stor-Elvdal kommuner tillatelse til felling av en ulv innenfor følgende område: Stor-Elvdal kommune øst for Glomma og Rendalen kommune nord for riksveg 30 mellom Koppang og Storsjøen, vest for Storsjøen og nord for riksveg 217. En felling av ett individ i dette området vil være i tråd med de føringer Stortinget har gitt om forvaltningen av ulv, og vil ikke true overlevelsen til dagens bestand av ulv. Tillatelsen gjøres gjeldende i tidsrommet

8. oktober 2004 – 31. oktober 2004 og gis på følgende vilkår:

• Fellingstillatelsen er begrenset til innmark (der husdyr beiter) eller områder i tilknytning til innmark der husdyr beiter. Med tilknytning til innmark menes arealer som ligger helt inntil innmark der husdyr beiter.
• Ulv tilhørende Gråfjellflokken er unntatt fra fellingstillatelsen. Fylkesmannen i Hedmark kan ut fra løpende kunnskap om Gråfjellflokkens arealbruk avgrense fellingsområdet ytterligere for å sikre at felling ikke berører denne flokken.
• Ved fellingsforsøket skal det nyttes våpen og ammunisjon godkjent for storviltjakt, samt at de som utøver fellingstillatelsen må kunne framvise obligatorisk skyteprøve for jakt på storvilt for 2004, jf forskrift av 22. mars 2002 nr. 313, om utøvelse av jakt og fangst.
• Felling av ulv skal omgående meldes til kommunen, Fylkesmannen i Hedmark og Direktoratet for naturforvaltning. Meldingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for fellingen. Fellingsstedet skal kunne påvises.
• Den som sårer ulv under forsøk på felling i henhold til tillatelsen, plikter uten opphold å melde fra til fylkesmannen, kommunen og nærmeste politimyndighet. Generelt for ettersøk av ulv gjelder bestemmelsen i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 § 6.
• Ulv som blir felt på denne tillatelsen er Viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt dyr uten nærmere samtykke fra Direktoratet for naturforvaltning. Eventuelt felt dyr skal så raskt som mulig bringes til Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim.

For øvrig vil departementet, i tråd med tidligere vedtak av 4. august i år, vurdere å åpne for lisensjakt på ulv i dette reviret kommende vinter. Et grunnleggende vilkår for slik felling er at denne ikke må true bestandens overlevelse. Det vil være lisensjakt som skal bidra til å få forvaltningen av ulv i dette området mer i samsvar med de føringene som Stortinget har lagt i forhold til nytt forvaltningsområde for ynglende ulv.

Med hilsen

Torkel Ramberg (e.f.)
ekspedisjonssjef

Pål Vidar Sollie
avdelingsdirektør

Kopi:
Direktoratet for naturforvaltning
Fylkesmannen i Hedmark

Dato: 08.10.04