Kommuneplan for Oslo 2004 — Oslo mot 2020

Kongelig resolusjon 30.09.2005

Miljøverndepartementet

KONGELIG RESOLUSJON

Miljøvernminister: Knut Arild Hareide

Saksnr:

200403119

Dato:

30.09.2005

Kommuneplan for Oslo 2004 – Oslo mot 2020

Miljøverndepartementet har i oversendelsesbrev av 29.11.04 mottatt kommuneplan for Oslo 2004 – Oslo mot 2020 til sentral godkjenning.

Innledning

Kommuneplanen 2004 for Oslo er et strategisk dokument som ses i sammenheng med fylkesplan 2004-2007 for Akershus, som ble godkjent ved kongelig resolusjon 2. juli 2004. Planen blir behandlet som en fylkesplan, siden Oslo kommune også er omfattet av plan- og bygningslovens bestemmelser om fylkesplanlegging.

Kommuneplanen er et overordnet styringsdokument som trekker opp utviklingsretninger for Oslo-samfunnet frem mot 2020. Det er et oversiktlig dokument, og planen inneholder visjoner, beskriver utviklingstrekk og rammebetingelser for befolkning og næringsliv.

Det er lagt vekt på visjonstenkning, mål og strategier som det er politisk enighet om er viktige for utviklingen i Oslo i årene fremover. I visjonen heter det at Oslo skal være en åpen og inkluderende hovedstad med rom for mangfold og livsutfoldelse. Oslo skal være blant de mest innovative i Europa og skal gi rom for kreativitet og verdiskaping.

Fjorden og marka gir Oslo et blågrønt særpreg som skal bevares og styrkes. I planens samfunnsdel skisseres følgende tema: Boliger og vekst i fjordbyen Oslo, kunnskapsby for verdiskaping, mangfoldig kulturby, miljøby, trygg by, nye Oslo – en mer effektiv kommune, Oslo – en internasjonal by, samt den demokratiske by. Det er også vedtatt en arealdel med langsiktige arealbruksstrategier for Oslo mot 2020.

Utviklingstrekk

I planen er det angitt tre utviklingsbaner for fremtidig befolkningsutvikling. Middelalternativet innebærer en vekst i folketallet på 60 000 innbyggere frem til 2020.

Det er beregnet at man må bygge 30 000 boliger for å håndtere en slik vekst.

Tilsvarende er det beregnet en antatt vekst i sysselsettingen på mellom 80.000 – 100.000, basert på en gjennomsnittlig vekst på 1,2 – 1,5 %. Det er usikkerhet knyttet til dette anslaget. Hvis Statistisk Sentralbyrås framskrivinger blir realisert, med en vekst i arbeidsstyrken på 150.000 for hele landet i perioden, vil veksten i Oslo kunne bli lavere.

Mål og strategier for samfunnsutvikling

Samfunnsdelen av planen legger opp til mål og strategier for åtte ulike temaer:

  • Boliger og vekst i fjordbyen Oslo
  • Kunnskapsby for verdiskaping
  • Mangfoldig kulturby
  • Miljøby
  • Trygg by
  • Nye Oslo – en mer effektiv kommune
  • Den demokratiske byen
  • Oslo – en internasjonal by

For hvert av målområdene er det foreslått egne strategier. I kommuneplanens arealdel er det vist hvordan arealbruken skal utvikles for å støtte opp under disse strategiene.

Regjeringen støtter denne innretningen. Den ivaretar mange hensyn, samtidig som det er foreslått konkret oppfølging innen hvert målområde. Vi ser det som en styrke at kommuneplanens arealdel er nær knyttet til realisering av de ulike samfunnsmålene.

Hovedstadsmeldingen

Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om hovedstaden og Osloregionen. Det legges vekt på å samarbeide med Oslo kommune og Osloregionen om underlaget for hovedstadsmeldingen. Dette gir Oslo kommune anledning til å trekke kommuneplanens innhold og sentrale utfordringer inn i samarbeidet med Kommunal- og regionaldepartementet om hovedstadsmeldingen. Det tas sikte på at Hovedstatsmeldingen legges fram våren 2006.

Miljøby

Regjeringen ser positivt på at byens blågrønne profil skal ivaretas, at lekeområder for barn og unge skal sikres og at Oslo vil tilrettelegge for økt friluftsliv, mosjon og naturopplevelser. Undersøkelser viser imidlertid at rekreasjonsområder i Oslo er blitt redusert med 5,3 % siden 1998. Det er derfor svært viktig å opprettholde og videreutvikle de resterende rekreasjonsområder i byen med tanke på framtidige generasjoner.

Trygg by

Regjeringen registrerer at kommuneplan for Oslo – Oslo mot 2020 prioriterer arbeidet med å redusere helseforskjeller. Dette er i samsvar med regjeringens politikk, jf. St.meld. nr. 16 (2002-2003) – Resept for et sunnere Norge hvor reduksjon av helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og mellom kvinner og menn er ett av to hovedmål.

I regjeringens integrerings – og mangfoldspolitikk poengteres viktigheten av at offentlige tjenester tilpasses en mangfoldig befolking. Vi ber om at dette hensynet ivaretas i arbeidet med en mer effektiv by.

Kommuneplanen legger opp til at tilgjengelighet og tilpasning for funksjonshemmede bygges inn i alle kommunale planer og tiltak. Regjeringen vil peke på at universell utforming er en av hovedstrategiene for utvikling av et samfunn som ikke diskriminerer mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen støtter videre målet om å utvikle gode oppvekstarenaer for barn og unge og tilrettelegge for trygge områder for lek og fysisk aktivitet i nærmiljøene. Det vises i den forbindelse til stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken og handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 - 2009 – Sammen om fysisk aktivitet der barn og unge er en prioritert målgruppe.

Oslos arealutvikling mot 2020

Oslo kommune ønsker å bruke arealbruken som et instrument for å realisere visjonen om Hovedstaden Oslo - miljøby, kunnskapsby, kulturby og fjordby. Dette skal gjøres ved en bærekraftig byutvikling gjennom et konsentrert utbyggingsmønster som bevarer og videreutvikler Oslo, og en bystruktur som er robust også i regional sammenheng.

Planens hovedgrep er at all vekst i antall bosatte og sysselsatte skal utvikles innenfor sentrum, knutepunkt og stasjonsnære områder. Dette er en av de viktigste rammene for planen, og er fullt i samsvar med Regjeringens politikk for en bærekraftig byutvikling.

Regjeringen mener det er særskilt viktig at en i oppfølgingen av planen også sikrer at en fortetting av boområder og kombinerte nærings- og boområder gjennomføres med kvalitet i byrom og at estetiske hensyn ivaretas for det enkelte byområde.

Nærmere om Groruddalen som miljøsone

Oslo kommune og staten ved Miljøverndepartementet har etablert et samarbeid for å bedre det fysiske miljøet i Groruddalen. Samarbeidet skjer på grunnlag av en statlig-kommunal rapport om "Miljøsone Groruddalen". Som ledd i arbeidet med miljøsonen samarbeider Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet og Oslo kommune om et program for miljøvennlig transport i Groruddalen for perioden 2006-2015. Det er under oppstart et program for grøntområder og kulturmiljø der det er viktig å åpne Alnaelva som et sentralt element i grønnstrukturen og å bruke kulturminnene aktivt for å styrke dalens identitet.

Fjordbyen

Regjeringen kan ikke se at kommuneplanen er i tråd med Regjeringens politikk for utvikling av havnestrukturen i Oslofjorden, slik denne er trukket opp i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. Regjeringen legger til grunn at Sjursøya inntil videre, i tråd med Oslo bystyre sitt vedtak av 26. november 2003, er hovedhavn for containere i Oslofjorden. Det vises i denne sammenheng til Havnevesenets handlingsplan datert 18. september 2000.

Transport

Planen inneholder også forslag til samferdselstiltak. Regjeringen vil ikke ved behandling av denne planen ta stilling til foreslåtte prosjekter, men viser til oppfølgingen av Nasjonal transportplan i nært samarbeid med samferdselsmyndighetene.

Avslutning

Det gjøres oppmerksom på at godkjenningen av kommuneplan 2004 - Oslo mot 2020, ikke omfatter konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser følges opp gjennom de årlige budsjettprosessene. Det forutsettes at kommunen tar kontakt med berørte statlige myndigheter for å sikre gjennomføring av planens strategier og tiltak.

Miljøverndepartementet
tilrår

Kommuneplan for Oslo 2004 – Oslo mot 2020, vedtatt av bystyret 26. mai 2004, godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens § 19‑4, med de merknader og forbehold som er nevnt i Miljøverndepartementets foredrag i saken.