Historisk arkiv

Statsbudsjettet 2002: Mer penger til samferdsel

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Samferdselsdepartementet

Pressemelding

Nr.: 101/01
Dato: 11.10.2001

Statsbudsjettet 2002:

Mer penger til samferdsel

Regjeringen foreslår snaut 18,8 milliarder kroner til samferdselsformål i 2002. Dette er en økning på om lag 1,2 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett for 2001.

- Forslaget betyr en vesentlig styrking av de fleste sektorer innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde, særlig jernbanesektoren. Hovedsatsingen i budsjettforslaget er økte bevilgninger til Statens vegvesen, Jernbaneverket og til tiltak som styrker kollektivtransporten. Denne satsingen bidrar til å sikre god framkommelighet og gode kommunikasjoner for befolkning og næringsliv i alle deler av landet.

Innenfor bevilgningen til utbygging, drift og vedlikehold av transportnettet, har regjeringen prioritert tiltak som bedrer sikkerheten. Regjeringen har også funnet rom for å sette i gang nye vegprosjekter. Satsing på rassikring og økt vegstandard i distriktene vil bli videreført. Innenfor riksvegsinvesteringene er det prioritert midler for å oppfylle nye og strengere bestemmelser om støy og luftforurensing fra vegtrafikken. Det er også viktig at miljøbelastningen fra transportsektoren reduseres så mye som mulig gjennom effektiv drift og en fornuftig arbeidsdeling mellom de ulike transport- og kommunikasjonsmidler, sier samferdselsminister Terje Moe Gustavsen.

Regjeringens mål i transportpolitikken er klargjort i Nasjonal transportplan 2002-2011 som ble lagt fram for Stortinget høsten 2000. Nasjonal transportplan og de etatsvise handlingsprogrammene til oppfølging av denne, ligger til grunn for regjeringens årlige budsjettforslag innen transportsektoren.

- Regjeringens forslag til budsjett for 2002 er en klar økning i forhold til budsjettet for 2001, og er et betydelig skritt i riktig retning. Oppfølging av Nasjonal transportplan vil i 2002 ligge noe under det som er det årlige gjennomsnittet i den totale planrammen for perioden 2002-2005. Regjeringen fastholder likevel ambisjonene i Nasjonal transportplan for fireårsperioden og tar sikte på å følge opp den økonomiske planrammen totalt sett. Dette innebærer en videre opptrapping i de neste årene, sier samferdselsministeren.

Vegformål: 10,9 milliarder kroner

Til vegformål er det over statsbudsjettet for 2002 foreslått i alt 10 906,4 millioner kroner. Dette er en økning på 649 millioner kroner eller 6,3 prosent, sammenliknet med saldert budsjett 2001.

Regjeringen har særlig prioritert økte bevilgninger til drift og vedlikehold av riksvegene, blant annet tiltak som vil gi bedre trafikksikkerhet. For investeringene er det lagt vekt på en rasjonell anleggsdrift, og det blir også foreslått å sette i gang flere nye prosjekter.

Bevilgningene til vedlikehold og drift av riksvegnettet (ikke medregnet riksvegferjedriften) øker med 5,5 prosent – til 5 312 millioner kroner.

Til utbygging riksveger, medregnet rassikring, er det foreslått 4 551,2 millioner kroner. Dette er en økning på 348 millioner kroner eller 8,3 prosent i forhold til saldert budsjett 2001. Innenfor forslaget er det lagt vekt på å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter, både på stamvegnettet og det øvrige riksvegnettet. Regjeringen har ellers prioritert investeringstiltak som har en særlig positiv virkning for trafikksikkerheten og tiltak for å verne mot støy og luftforurensning fra vegtrafikken. I tillegg er det lagt vekt på å følge opp statlige forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler, det vil si for utbyggingsprosjekter som finansieres ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Satsingen på rassikring og legging av fast dekke på gjenværende riksveger med grusdekke, vil bli videreført i 2002.

I tillegg til bevilgninger over statsbudsjettet er det anslått at bompengeselskapene i 2002 vil bidra med 1 670 millioner kroner som hovedsakelig vil gå til utbygging av riksvegnettet. I byområdene brukes også deler av bompengene til utbygging av infrastruktur for kollektivtransporten.

Statens tilskudd til drift av riksvegferjene inngår i bevilgningene til vegformål, og det foreslåtte tilskuddet for 2002 er på 1 050 millioner kroner.

5,6 milliarder kroner til jernbaneformål

Regjeringen foreslår å bruke til sammen 5 570,6 millioner kroner til jernbaneformål i 2002. Dette er 667 millioner kroner, eller 13,6 prosent mer enn saldert budsjett 2001. Det legges vekt på at sikkerheten i jernbanetrafikken skal være på et høyt nivå, samtidig som man ønsker et pålitelig og driftssikkert jernbanenett.

4 256,7 millioner kroner er satt av til Jernbaneverket, som har ansvar for drift, vedlikehold og utbygging av jernbanens kjøreveg. Innenfor bevilgningen til Jernbaneverket har regjeringen prioritert drift og vedlikehold, som er oppført med i alt 2 864,9 millioner kroner, medregnet drift og vedlikehold av Gardermobanen. Midlene skal særlig nyttes til tiltak for bedre sikkerhet, driftsstabilitet og kapasitet på jernbanelinjene.

Til Jernbaneverkets investeringsbudsjett, det vil si investeringer i jernbanelinjen, er det foreslått i alt 1 303,3 millioner kroner. Dette er en økning på 24,3 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2001. Utbygging av nytt dobbeltspor Sandvika – Asker på Drammenbanen er det største investeringsprosjektet i 2002, og er oppført med om lag 517 millioner kroner.

1 293 millioner kroner av den foreslåtte bevilgningen til jernbaneformål gjelder statens kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA, det vil si midler til NSB BA for å opprettholde persontransporttilbud som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Dette er 78 millioner kroner, eller 6,4 prosent mer enn i avtalen for 2001. Betalingen til NSB BA og omfatter Intercity-, nærtrafikk-, region- og lokaltog.

Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått 20,9 millioner kroner. Dette er en økning på 7,3 prosent i forhold til revidert budsjett for 2001.

Kollektivtransporten styrkes

Regjeringen vil styrke kollektivtransporten, særlig i byområdene. Et godt kollektivtilbud skal bidra til å realisere regjeringens overordnede mål om bedre framkommelighet, sikkerhet og miljø.

Staten bidrar med betydelige beløp for å styrke kollektivtransporten. For 2002 foreslås det totalt 3 051,5 millioner kroner i statlige bevilgninger til kollektivtransport. Dette omfatter blant annet bevilgninger til statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA, statlig kjøp av flyrutetjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme og statlige vegmidler til kollektivtransporttiltak.

I tillegg kommer den foreslåtte bevilgningen på 4 256,7 millioner kroner til Jernbaneverket. Midlene nyttes til utbygging, drift og vedlikehold av jernbanelinjen, og er av stor betydning for persontrafikken med tog.

Dessuten overfører staten midler til fylkeskommunene i form av rammetilskudd. Av disse overføringene bevilges det midler til lokal kollektivtransport. For 2000 utgjorde denne bevilgningen 3 751 millioner kroner. Dette tilsvarer en tilskuddsandel på rundt 40 prosent.

Regjeringen foreslår en rekke tiltak for ytterligere å styrke kollektivtransportens stilling, blant annet: Landsomfattende ordning med ungdomskort og elev- og studentrabatter, forsøk med ny organisering av kollektivtransporten i større byområder for å oppnå en bedre samordnet areal- og transportpolitikk, og bedre tilrettelegging av de kollektive transportmidlene for funksjonshemmede og en vurdering av effekten av å innføre resultatstyrt finansiering av kollektivtransporten.

Nær 1,3 milliarder kroner til luftfartsformål

Regjeringen foreslår å bevilge i alt 1 254,4 millioner kroner til luftfartsformål i 2002. Dette er en økning på 6,1 prosent, sammenliknet med saldert budsjett 2001. Bevilgninger til luftfartsformål fordeler seg på kjøp av flyrutetjenester, tilskudd til regionale flyplasser, Luftfartstilsynet, Luftfartsverket og Havarikommisjonen for sivil luftfart.

Utgiftene til investeringar i og drift av det statlige luftfartsnettet vil også i 2002 i all hovedsak bli dekket av inntektene Luftfartsverket har fra luftfarten, det vil si inntekter fra luftfartsavgifter og fra forretningsvirksomhet ved flyplassane.

Man regner med at trafikknivået i 2002 vil være om lag det samme som i 2001, det vil si en nedgang i forhold til trafikken i 2000. For å kompensere for prisstigningen i de siste årene, foreslås det for 2002 å øke satsene med 3,9 prosent for de avgiftene Luftfartsverket tar inn. Luftfartsverkets samlede inntekter (avgifter og kommersielle inntekter) i 2002 antas likevel å gå ned med 1,8 prosent, sammenliknet med 2000.

412,4 millioner kroner skal gå til statlig kjøp av flyrutetjenester på regionale flyrutestrekninger som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Dette er en økning på nær 25 millioner kroner eller om lag 6,3 prosent, sammenliknet med saldert budsjett for 2001.

97 millioner kroner er satt av som tilskudd for å dekke deler av utgiftene til drift og investeringer ved de regionale lufthavnene som staten overtok i 1997 og 1998.

For 2002 er det ikke stilt krav om økonomisk overskudd for Luftfartsverket, mens kravet i saldert budsjett for 2001 var 134 millioner kroner.

Til Luftfartsverkets investeringer ved lufthavnene, utenom Oslo lufthavn Gardermoen, blir det foreslått i alt 598,4 millioner kroner. Dette er rundt 100 millioner kroner lavere enn saldert budsjett for 2001. Som følge av lavere flytrafikk og økte kostnader, er Luftfartsverkets økonomi blitt dårligere. Dette får innvirkning på hvor stort beløp Luftfartsverket kan sette av til investeringer.

Forslaget til investeringer er fordelt med 493,4 millioner kroner på stamrutenettet og 105 millioner kroner til de regionale lufthavnene. Det er lagt vekt på vedlikehold og utbyggings- og investeringstiltak som gjelder sikkerheten for flytrafikken. Bygging av nytt tårn- og sikringsbygg ved Trondheim lufthavn Værnes, er blant de større investeringsprosjektene i 2002.

116,3 millioner kroner er satt av til Luftfartstilsynet, som er et eget forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet. Til Havarikommisjonen for sivil luftfart, HSL, foreslås det en bevilgning på 20,2 millioner kroner. I budsjettframlegget er det lagt til grunn at ansvarsområdet til HSL heretter skal utvides til også å omfatte gransking av ulykker og alvorlige hendelser i jernbanesektoren.

Post og telekommunikasjoner

For å sikre et landsdekkende posttilbud foreslår regjeringen 372 millioner kroner til kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester over statsbudsjettet for 2002. Dette er en nedgang på 31,1 prosent sammenliknet med 2001. Nedgangen skyldes at det tatt i bruk en ny beregningsmodell for statlig kjøp av tjenester og vil ikke få innvirkning på tjenestetilbudet.

Post- og teletilsynet skal som forvaltningsorgan og reguleringsmyndighet bidra til at målene innen både post- og telesektoren nås. Budsjettforslaget til Post- og teletilsynet er på 169,3 millioner kroner. Dette er en økning på 5 prosent sammenliknet med 2001. Økningen skyldes innføring av merverdiavgift på tjenester og generell prisøkning.

Forskning og utvikling innen samferdselssektoren

Det foreslås 123,1 millioner kroner til forskning og utvikling over samferdselsbudsjettet for 2002. Dette er en økning på 26,1 millioner kroner sammenliknet med saldert budsjett 2001. Økningen skal i hovedsak brukes til å styrke IKT-rettet forskning og forskning som gjelder transportrisiko og sikkerhet for å følge opp økt prioritering av trafikksikkerhet i Nasjonal transportplan 2002-2011.

Trygg Trafikk

Det foreslås bevilget et tilskudd til Trygg Trafikk på 13,8 millioner kroner. Tilskuddet er om lag det samme som for 2001. På bakgrunn av den statlige støtten skal Trygg Trafikk drive trafikkopplæring i skoler og barnehager, informasjonsarbeid og koordinering av frivillig trafikksikkerhetsarbeid.

Syklistenes landsforening

Til Syklistenes landsforening foreslås det bevilget et tilskudd på 300 000 kroner for 2002 som en del av en midlertidig tilskuddsordning for årene 2000 - 2002. Tilskuddet skal bidra til å bygge opp Syklistenes landsforbunds kompetanse i spørsmål knyttet til samferdsel, miljø og trafikksikkerhet.

Hurtigruten

For 2002 er statens tilskudd til Hurtigruten foreslått til 180,8 millioner kroner. Våren 2000 ble det inngått ny hurtigruteavtale med hurtigruteselskapene for 2002-2006. Dette er en avtale om kjøp av transporttjenester, der rederiene forplikter seg til å opprettholde helårig og daglige seilinger i avtaleperioden.

Ekspressbusser

Til kompensasjon for dieselavgift for ekspressbusser, foreslås det i 2002 en bevilgning på 25 millioner kroner. Dette er en halvering av tilskuddet, sammenliknet med saldert budsjett for 2001.


Kontaktpersoner:
Informasjonssjef Ivar Torvik, tlf. 22 24 81 08
Avdelingsdirektør Frode Johansen, tlf 22 24 81 51