Offentlige utgifter til helse og sosiale formål 1980 – 1997

22.3.1999, ABA/SIF, CC.

1 Innledning

1.1 Om PC-Axis databasen1.2 Om utgiftsbegreper1.3 Nærmere om sentrale utgiftsdefinisjoner

2 Sammendrag

3 Offentlige utgifter til helse og sosiale formål i 1997

3.1 Utgifter som andel av bruttonasjonalproduktet3.2 Hovedinndeling av totale offentlige utgifter

4 Offentlige utgifter til helse og sosiale formål 1980-1997

5 Utviklingen på enkelte områder 1980-1997

5.1 Helsetjenester og pleie og omsorg 14AdministrasjonForebyggende helsetjenesterPleie og omsorgSomatiske spesialisttjenesterPsykisk helsevernLegemidler og apotektjenester5.2 Sosiale tjenester5.3 Folketrygdens utgifter iflg. SHD-databasen5.4 Folketrygdens stønadsutgifter iflg. RTV-statistikk

6 Finansieringen av helse- og sosialutgiftene

7 En internasjonal sammenligning

8 Kilder for rapporten

1 Innledning

1.1 Om PC-Axis databasen

Det er laget to liknende rapporter i Sosial- og helsedepartementet før denne rapporten, den første med data frem til statistikkåret 1995 og den andre til 1996 (8). Begge rapporter bygger på databasen for helse- og sosialutgifter samt i noen grad på andre kilder. I foreliggende rapport er det lagt vekt på tidsserier og på den funksjonelle fordelingen av anvendte utgifter til helse og sosiale formål.

SHD-databasen i PC-Axis kom i stand som et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB) og Sosial- og helsedepartementet (SHD). Tallgrunnlaget for SHD-basen brukes også av SSB i forbindelse med den årlige statistiske rapporteringen til Nordisk Sosialstatistisk Komite (NOSOSKO) og EUROSTAT (Statistical Office of the European Communities).

SSB har siden 1995 lagt til den nyeste årgang helse og sosialtall i databasen, etter hvert som reviderte kommune- og statsregnskaper foreligger. Dette er som regel i desember påfølgende år, jfr. Håndbok for Utgifter til helse og sosiale forhold i Pc-Axis, Versjon 1.0, SHD sept. 1996. Ansvarlig for SHD-basen i Statistisk sentralbyrå er førstekonsulent Karsten Bjønnes, Seksjon for levekårsstatistikk.

SHD-databasen leveres sammen med web-basert dokumentasjon. Både SHD-databasen og dokumentasjonen er tilgjengelig på SHD's datanett (1). Databasen inneholder kun utgiftstall i løpende priser, og en av merverdiene til denne rapporten er å gjøre lettere tilgjengelig prisjusterte tall slik at en får indikatorer for realveksten i ”sektoren”.

PC-Axis er et regnearkliknende programvareprodukt (applikasjon) utviklet av det svenske statistikkbyrå (SCB), med bidrag fra nordiske statistikkbyrå. PC-Axis programvaren brukes ellers i hovedsak i forbindelse med den årlige publiseringen av Nordisk statistikk på CD-rom. CD-rommen inneholder offisiell statistikk fra alle nordiske land innen relevante emner som befolkningsstatistikk, næringsstatistikk, storbystatistikk, arbeidsmarkedsstatistikk etc. samt selvsagt også helse- og sosialstatistikk. Også den nordiske statistikken fra CD-rommen er tilgjengelig i SHD.

Etter en avklaring med avdelingene i Sosial- og helsedepartementet i januar 1999, ble det besluttet at en også i 1999, vil lage en rapport på grunnlag av SHD-databasen. Denne rapporten er utarbeidet av ansvarlig for databasen SHD, Seksjon for it og forvaltningsutvikling, rådgiver Claude Courbat.

1.2 Om utgiftsbegreper

Primærkildene for SHD-databasen er statsregnskapet samt kommune- og fylkesregnskapene. Privat finansierte helse- og sosialtilbud (egenandeler etc.) samt for eksempel sykepenger i arbeidsgiverperioden er ikke med i tallene. Heller ikke kollektive pensjonsordninger er med i tallene. Data fra Statens Pensjonskasse og KLP er ikke inkludert. Disse kildene tas imidlertid i bruk for ESSPROS-rapportering.

Avvik mellom tall i sammenligninger forekommer, både på grunn av definisjonsmessige forskjeller, forskjellige klassifiseringer og fordi kilder for statistikk varierer.

En bør være oppmerksom på skillet mellom rene helseutgifter og helseutgiftsbegreper som også omfatter pleie- og omsorgstjenester. I denne rapporten bruker vi begrepet helsemessige ytelser om førstnevnte, og i del 1.3 i denne rapporten er det gjort rede for hvilke utgiftsposter vi har klassifisert som helsemessige ytelser og hvilke poster som er klassifisert som pleie og omsorg. Når vi i denne rapporten taler om helseutgifter vil vi mene summen av helsemessige ytelser og pleie og omsorg. Når vi taler om sosialutgifter vil vi mene summen av sosiale ytelser og arbeidsrelaterte ordninger samt helse/sosial (ufordelte utgiftsposter).

Med utgifter til pleie og omsorg menes i denne rapporten utgifter til pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede. I ESSPROS-klassifikasjonen skilles det mellom eldre (Old age) og funksjonshemmede (Disability). I norske kommuneregnskaper skilles derimot ikke mellom utgifter til eldre og funksjonshemmede (2). SHD og SSB ser nå på mulighetene for i fremtiden (KOSTRA) å skille mellom utgifter relatert til disse to viktige brukergrupper.

I ESSPROS og NOSOSKO brukes begrepet sykdomsutgifter som består av helsemessige ytelser og syketrygd. I del 7 i denne rapporten er vist NOSOSKO-tall for på den ene side sykdomsutgifter og på den annen side utgifter til eldre, funksjonshemmede og etterlatte.

Private helse- og sosialutgifter fanges i hovedsak ikke opp i SHD-databasen og heller ikke i denne rapporten. Privatfinansierte helseutgifter kan være egenandeler, private helseforsikringer og trygdeordninger, betaling for tjenester i utlandet eller betaling for tjenester utenfor de offentlige budsjetter, herunder sykepenger i arbeidsgiverperioden. Privatfinansierte utgifter er med kun i den utstrekning de inntektsføres i kommune- og statsregnskaper og når anvendelsen skjer i offentlig sektor. Nærmere om salgs- og leieinntekter i del 5 i denne rapporten.

Avgrensningen mellom kosmetikk/kroppspleie og helseutgifter er ikke alltid like entydig. Fordi SHD-databasen kun omhandler offentlige utgifter, antas denne avgrensingen å ha mindre relevans.

NOSOSKO har nå valgt å følge oppstillinger og definisjoner fra ESSPROS. Iflg. ESSPROS skal kun pengeoverføringer og tjenester som direkte henføres til individer og husholdninger. Utgifter til undervisnings-, forsknings- og utviklingsformål er med i SHD-basen, men ikke inkludert i ESSPROS- og NOSOSKO-statistikken. Det samme gjelder tilskudd til private organisasjoner.

I SHD-basen skilles mellom anvendelse og finansiering av utgiftene. Finansieringstallene fremkommer da enkelt forklart som anvendelsestallene påplusset overføringer til andre og fratrukket overføringer fra andre samt salgs- og leieinntekter. For en nærmere postvis definisjon, jfr. dokumentasjonen av databasen. Det såkalte rammetilskuddet til kommunesektoren regnes som finansiert av kommunesektoren selv. Rammetilskuddet er som kjent ikke øremerket til helse og sosialformål. Beløp som anvendes innen helse og sosialsektoren er noen ganger finansiert utenfor offentlig helse- og sosialtjeneste (finansiert av husholdninger eller organisasjoner etc.). Omvendt kan beløp som finansieres innen sektoren bli anvendt i andre sektorer (forskning og utredning etc.). Beløp anvendt i kommunesektoren vil delvis være finansiert av staten, for eksempel som øremerkede bevilgninger.

I denne rapport brukes begrepet SHD-basen for PC-Axis databasen 1997. Videre brukes begrepet kommunesektoren som samlebetegnelse for kommuner og fylkeskommuner.

Prisjustering er i denne rapporten foretatt med utgangspunkt i konsumprisindeksen.

På sikt bør Sosial- og helsedepartementet sammen med SSB vurdere om ikke inndelingene i SHD-basen konsekvent bør følge en internasjonal standard: ESSPROS og NOSOSKO eller OECD Health Accounts. Også aktualiteten i databasen bør forbedres. Når Kostra blir iverksatt i full skala, vil forhåpentligvis databasen kunne foreligge oppdatert med fjorårets tall etterfølgende sommer. Da vil statistikken kunne brukes i budsjettprosessen påfølgende år, ikke som nå, i budsjettprosessen for år t+2. Kostra vil også medføre endringer i kontoplaner etc., og det vil bli mulig å gruppere tallene på en annen måte enn nå.

I forbindelse med utarbeidelsen av forrige rapport om SHD-basen ble det oppdaget en svakhet når det gjelder datakvalitet. En sammenligning av statlige øremerkede bevilgninger til kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) fra statsregnskapenes utgiftsside med ”tilsvarende” inntekt i kommuneregnskapene viste større avvik i beløp som burde stemme overens. Det er grunn til å anta, at det også er kvalitetsmessige problemer på andre områder. Det er statistikerns oppgave å redusere usikkerhet og inkonsistens mellom tallene til et minimum. Dette kan bl.a. oppnås gjennom kontroller, aggregeringer og modellberegninger.

1.3 Nærmere om sentrale utgiftsdefinisjoner

SHD-basen følger en egen klassifikasjon av utgifts- og inntektsposter fra stats- og kommuneregnskapene.

I oppsettet nedenfor skilles kolonnevis mellom SHD's ansvarsområde SHD's interessområde. Kapitler som regnskapsføres i SHD's del av stats- og trygdebudsjettet samt formål som tradisjonelt regnes som en del av helse- og sosialadministrasjonen i kommunesektoren betegnes som SHD's ansvarsområde. Til SHD's interesseområde hører arbeidsrelaterte ordninger og sosiale ytelser som føres over andre enn helse- og sosialadministrasjonens egne budsjetter.

Tabellen nedenfor dokumenterer hvilke kapitler og formål som er klassifisert under hvilke klasser. Noen ganske få kapitler fra statsregnskapet er postvis delt mellom to funksjonsområder. Videre bør man være klar over at noen av kapitlene fra statsregnskapet er overføringer til bla. kommunesektoren og de vil dermed være en del av den statlige finansieringen, men en del av den kommunale anvendelsen.

Dokumentasjonen nedenfor bør fra neste år av være en del av leveransen fra SSB til SHD. På sikt bør den gjennomgås påny og vi bør vurdere om hele/deler denne sentrale inndelingen bør suppleres med data for de viktigste kapitler og formål/funksjonsområder for å få en mer detaljert statistikk i SHD-databasen, jfr. bl.a. del 5.3 og 5.4 hvor det stilles spørsmål ved relevansen av klassifikasjonen i SHD-databasen og hvor RTV's stønadsstatistikk fremheves som eksempel på gruppering som databasen kunne brukt i neste versjon.

	Sosialderpartementet's ansvarsområde	Sosialderpartementet's interesseområde
Sosial ytelser	Tiltak for rusmiddelmisbrukere, Økonomisk sosialhjelp. Sosialkontortjenester, Tiltak for barn og unge, Frivillighetssentraler, Rusmiddeldirektoratet, Stat. inst. for alkohol og narkotikaforskn., Krigspensjon, Tiltak for stoffmisbrukere, Forsøksvirksomhet, Pensjonstrygden for sjømenn (3), AFP, Tiltak for eldre (kun Tilskudd til pensjonistorganisasjoner og Tilskudd til Senter for seniorplanlegging), Norsk gerontologisk inst., Rådet for funksjonshemmede, Sykepenger, Uførhet, Trygdeetaten, Yrkesskadetrygd, Med. rehab., Attføring, Alderdom (=alderstrygd), Enker og enkemenn, Etterlatte familiepleiere, Barnepensjoner, Forskutt. underholdsbidrag, Gravferdselshjelp, Alkoholistinst., Stat. Kursteder, Krigspensjon, Flyktningehjelp.	Utlendingsdirektoratet, Bosetting av flyktninger, Pensj.trygden for fiskere og skogsarbeidere, Asylmottak, Bostøtte, Bolig- og bomiljøtiltak, Stat. innvandrer og flyktningeboliger, Barne- og ungdomsvern, Annet barne- og ungdomsarbeid, Skolefritidsordninger, Barnehager, Familievern, Barneombudet, Barnetrygd, Stat. adopsjonskontor, Ventelønn, Fødsels- og adopsjonspenger, Utlendingsdir., Likestillingsombudet, Likestillingsrådet, Borre verneskole, Anbringelse av hjemløse barn.
Helsemessige ytelser	Psykisk helsevern, Tannhelsetj., Somatiske spesialisttj., Med. attføring, Diagnose og behandling, Foreb. tiltak, Stat. helsetilsyn og fylkeslegene, Tilskudd til NIS, Tilskudd til KITH, Nemd for bioteknologi, Fengselshelsetj., Giftinformasjonssentralen, Rekruttering av helsepers., Folkehelsa, Stat. rettstoks. inst., Stat. helseundersøkelser, Stat. ernæringsråd, Stat. tobakksskaderåd, Stat. strålevern, Kreftregisteret, Til gjennomf. av lov om svangerskapsavbrudd, Statl. sykehus, Statl. stimuleringstiltak for psyk. helsevern, Apotekvesenet, Fylkeskom. helse- og sosialtjeneste (Tilskudd til regionsykehus med mer), Helseberedskap, Medisiner m.v., Refusjon egenbetaling.	INGEN
Pleie og omsorg	Pleie og omsorgstjenester for eldre og funksjonshemmede i kommunene, Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, Tiltak for eldre, Tiltak for funksjonshemmede, Handlingsplan for funksjonshemmede, Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser.	INGEN
Arbeidsrelaterte ordninger	INGEN	Arbeidsmarkedsetaten, Arbeidstilsynet, Attføringsinstitusjoner, Arbeidsmarkedstiltak, Arbeidsforskningsinstituttet, Spes. arbeidsmarkedstiltak, Stat. arbeidsmiljøinst., Arbeidsretten, Arbeidsforskn.inst., Arbeidsmiljøtiltak, Kommunale sysselsettingstiltak, Attføringsinstitusjoner, Arbeidsretten, Dagpengesikring, Ytelser ved fødsel, Dagpenger ved fødsel og adopsjon.
Helse/sosial	Helse- og sosialadm., Div. overføringer.	INGEN

2 Sammendrag

Hovedtrekk ved totale offentlige utgifter i 1997:
De totale offentlige utgifter til helse og sosiale formål utgjorde i 1997 265,2 mrd. kroner, svarende til 24,4% av BNP, herav utgjorde:

· Helsemessige ytelser 57,4 mrd. kroner, svarende til 5,3% av BNP, · Pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede 32,5 mrd. kroner, svarende til 3% av BNP, · Sosiale ytelser (inklusiv aktuelle trygder) 148 mrd. kroner, svarende til 13,6% av BNP, · Arbeidsrelaterte ordninger 24,8 mrd. kroner, svarende til 2,3% av BNP, · Helse/sosial (ufordelt) 2,6 mrd. kroner, svarende til 0,2% av BNP.

Hovedtrekk ved utviklingen i totale offentlige utgifter til helse og sosiale formål 1990-1997:

• I faste 1997-kroner har utgiftene til helse og sosiale formål økt fra 210 mrd. i 1990 til 265 mrd. kroner i 1997, svarende til en realvekst på 26 %, eller årlig 3% gjennomsnittlig årlig realvekst.
• Helse- og sosialtjenestens utgifter utgjorde i 1980 i underkant av 20% av totaløkonomien, i 1997 utgjorde de ¼ av totaløkonomien. Andelen har avtatt noe fra 1993 av. Totaløkonomien, målt ved BNP, har mao. økt noe raskere enn utgiftene til helse og sosiale formål fra 1993 av.
• Utgifter til tjenester har vokst dobbelt så raskt som kontantytelsene i 90-årene.
• Det er helsemessige ytelser samt utgifter til pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede som har hatt sterkest vekst i 90-årene.
• Det har vært en påfallende sterk vekst i fylkeskommunenes anvendelse innen helse og sosiale formål de siste årene. Dette må bl.a. sees i sammenheng med den meget sterke vekst innen helsemessige ytelser i 1997.

Hovedtrekk innen enkelte områder:

• Fra å utgjøre i underkant av 70 mrd. kroner i 1990 er totale offentlige utgifter til helse og pleie og omsorgstjenester vokst til vel 92 mrd. kroner.
• Sterk vekst innen psykisk helsevern i 1997 etter mange år med stagnasjon.
• Veksten innen sosiale tjenester (ekskl. trygd) har i 90-årene vært sterkere enn innen pleie og omsorg og innen helsemessige ytelser. Utgifter til tiltak for barn og unge har i tidsrommet 1990-1997 økt med over 50 prosent.
• Det er en kraftige nedgang i økonomisk sosialhjelp og spesialisttjenester i 1997. Utgiftene på 6 mrd. kroner i 1997 ligger reellt sett på samme nivå som i begynnelsen av tiåret.
• Folketrygdens utgifter svarer for over 50 prosent av de samlede utgifter til helse og sosiale formål. De utgjorde i 1997 vel 141 mrd. kroner, og veksten har i 90-årene vært på vel 20 prosent.
• Innen folketrygden er det i 1997 verdt å merke seg betydelige økninger innen utbetalinger til sykepenger, rehabiliteringspenger, uførestønad , alderspensjon samt medisiner . Det har vært en nedgang på 1,6 mrd. i utbetalinger til dagpenger.
• Innen Sosial- og helsedepartementets ansvarsområder er i 1997 anvendt 209 mrd. kroner og 202 mrd. kroner er finansiert over de offentlige budsjetter.
• En internasjonal sammenligning av utgifter pr. capita til helse og sosiale formål viser at Norge ligger gjennomsnittet når det gjelder familier og barn, sykdom, eldre og funksjonshemmede, men under gjennomsnittet når det gjelder boligytelser og arbeidsledighet.

3 Offentlige utgifter til helse og sosiale formål i 1997

I denne del av rapporten beskrives status for 1997 når det gjelder anvendelsen av helse- og sosialutgifter vidt definert, dvs. både og innenfor Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde og interesseområde. I interesseområdet inngår som hovedtyngdepunkter utgifter til arbeidsrelaterte ordninger samt sosiale ytelser som barnehager, skolefritidsordninger mv., jfr. del 1.4. Kun utgifter som kanaliseres gjennom offentlige budsjetter er som nevnt innledningsvis med i datagrunnlaget.

Både del 3 og del 4 i denne rapporten bygger i hovedsak på tabell 1 som finnes innledningsvis i del 4 i denne rapporten.

3.1 Utgifter som andel av bruttonasjonalproduktet

De totale offentlige utgifter til helse og sosiale formål utgjorde i 1997 265 mrd. kroner, svarende til 24,4% av BNP.

Et mye brukt uttrykk for totaløkonomien er bruttonasjonalproduktet (BNP). BNP for Norge er i 1997 på 1084 mrd. kroner (5). De totale offentlige utgiftene til helse og sosiale formål svarte til 24,4% av BNP i 1997. Helseutgiftenes andel er 8,5% og Sosialutgiftenes 15,9% slik det fremgår av diagrammet nedenfor.

Helseutgifter er her helsemessige formål, påplusset pleie- og omsorg av eldre og funksjonshemmede. Sosialutgifter omfatter sosiale ytelser og trygder samt arbeidsrelaterte ordninger. Begge begrepene er meget vidt definert og omfatter både Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde og interesseområde, samt konsum og investeringsutgifter.

Vi ser at helse- og sosialutgifter vidt definert, utgjør en fjerdedel av totaløkonomien.

Den mer finfordelte funksjonelle gruppering vises i figuren nedenfor. Sosiale ytelser utgjør 13,6% av BNP, helsemessige ytelser utgjorde 5,3%, mens pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede utgjorde 3% av bruttonasjonalproduktet.

En tredje måte å gruppere helse- og sosialutgifter på (NOSOSKO) er illustrert i del 7 i denne rapporten. 1997-tall etter NOSOSKO-grupperingen for Norge vil først foreligge til sommeren og publiseres vanligvis med tall fra de andre land i en NOSOSKO-publikasjon om høsten.

3.2 Hovedinndeling av totale offentlige utgifter

Vel trefjerdedel av de totale offentlige utgifter til helse og sosiale formål, svarende til vel 209 mrd. kroner, ble disponert under Sosial- og helsedepartementets eget ansvarsområde, mens 56 mrd. kroner ble anvendt innen departementets interesseområde. Vel ¾ av helse- sosialsektorens totale utgifter anvendes mao. innen helse- og sosialtjenestens egne budsjetter.

Fordelingen mellom kontantytelser og tjenester fremkommer av diagrammet nedenfor. Vel halvparten gikk med til kontantytelser. Kontantoverføringer til private og husholdninger er en hovedpost innen helse og sosiale ytelser.

Anvendelsen av midler mellom forvaltningsnivåene fordeles i neste diagram. Nesten 2/3 av midlene ble brukt i statlig sektor, mens ca ¼ ble anvendt i kommunene og resten i fylkeskommunene.

I neste figur vises den funksjonelle fordeling av offentlige utgifter til helse- og sosialformål i 1997. Brorparten av utgiftsforbruket skjer innenfor området sosiale ytelser, der bl.a. de store trygdeordninger inngår. I 1997 ble 148 mrd. kroner disponert til formålet, svarende til over halvparten av totalforbruket. Utgiftene til helsemessige ytelser utgjorde vel 57 mrd. kroner. Utgifter til pleie- og omsorgstjenester svarte til 32,5 mrd. kroner.

4 Offentlige utgifter til helse og sosiale formål 1980-1997

I denne del av rapporten vil vi, på samme måte som i forrige kapittel, se på anvendelsen av offentlige helse- og sosialutgifter vidt definert, dvs. både og innenfor og utenfor Sosial- og helsedepartementets ansvars- og interesseområde. Vi vil i dette kapittel se på om det avtegner seg noen endringer i disponeringen og prioriteringen av helse- og sosialutgifter over tid. Vi skal følge samme rekkefølge for figurene som i forrige kapittel.

Offentlige utgifter til helse og sosiale formål. Anvendelse. Mill 1997-kroner. Sum konsum og investering. 1980 1985 1988 1989 1990 1991 1992 Sum 144 546 169 106 190 800 200 830 210 333 223 885 233 675 Departementets ansvarsområde 125 876 145 890 162 977 165 775 171 136 180 072 184 111 Departementets interesseområde 18 670 23 217 27 822 35 055 39 198 43 813 49 563 Kontantytelser 74 879 94 151 105 147 113 399 118 842 125 008 130 094 Tjenester 69 667 74 955 85 653 87 431 91 492 98 877 103 581 Anvendt i statlig sektor 93 574 106 182 119 503 129 587 138 471 145 004 152 218 Anvendt i kommunene 24 591 34 456 44 832 44 621 45 000 52 591 54 962 Anvendt i fylkeskommunene 26 381 28 468 26 465 26 622 26 863 26 290 26 495 Sosiale ytelser 82 723 98 928 113 080 117 688 122 340 129 563 134 624 Helsemessige ytelser 46 888 48 754 41 123 41 189 42 490 44 067 45 393 Pleie og omsorg 8 233 10 479 24 564 24 085 24 283 27 524 28 112 Arbeidsrelaterte ordninger 5 513 9 138 9 414 15 606 18 811 20 455 23 212 Helse/sosial 1 189 1 808 2 619 2 261 2 410 2 276 2 334

Offentlige utgifter til helse og sosiale formål. Anvendelse. Mill 1997-kroner. Sum konsum og investering. 1993 1994 1995 1996 1997 Vekst 96-97 Vekst 90-97 Sum 238 597 242 095 246 113 257 945 265 204 2,8 % 26,1 % Departementets ansvarsområde 185 002 184 959 189 239 200 534 209 245 4,3 % 22,3 % Departementets interesseområde 53 596 57 136 56 874 57 412 55 959 -2,5 % 42,8 % Kontantytelser 131 598 131 377 132 299 136 874 139 658 2,0 % 17,5 % Tjenester 106 999 110 718 113 814 121 071 125 546 3,7 % 37,2 % Anvendt i statlig sektor 156 014 157 470 157 475 163 670 167 451 2,3 % 20,9 % Anvendt i kommunene 56 038 58 090 60 936 64 269 65 757 2,3 % 46,1 % Anvendt i fylkeskommunene 26 545 26 536 27 702 30 006 31 996 6,6 % 19,1 % Sosiale ytelser 136 604 135 635 136 390 143 383 147 953 3,2 % 20,9 % Helsemessige ytelser 46 019 47 007 49 176 53 485 57 428 7,4 % 35,2 % Pleie og omsorg 27 789 28 458 29 922 31 581 32 458 2,8 % 33,7 % Arbeidsrelaterte ordninger 25 665 28 532 28 067 26 918 24 753 -8,0 % 31,6 % Helse/sosial 2 520 2 464 2 557 2 578 2 613 1,4 % 8,4 %

I faste 1997-kroner har utgiftene til helse og sosiale formål økt fra 210 mrd. i 1990 til 265 mrd. kroner i 1997. Dette svarer til en realvekst for hele perioden på 26 %, eller til en årlig gjennomsnittlig realvekst på 3%.

I faste 1990-kroner er BNP på 723 mrd. i 1990 mot 945 i 1997 (5). Mellom 1990 og 1997 har veksten i BNP vært på vel 31%. Realveksten i den norske totaløkonomien (i faste priser) har mao. vært sterkere enn veksten i utgifter til helse- og sosialtjenesten.

Helse- og sosialtjenestens utgifter utgjorde i 1980 i underkant av 20% av totaløkonomien, i 1997 utgjorde de ¼ av totaløkonomien. Andelen har avtatt noe fra 1993 av. Helseutgiftenes andel (inkl. pleie og omsorg) har økt noe frem mot begynnelsen av 90-årene, og har deretter holdt seg relativt stabil rundt 8%.

Figuren illustrerer resonnementet ovenfor: totaløkonomien har vokst raskere enn sektoren (vidt definert) de siste årene. De totale helse- og sosialutgiftenes andel har mao. blitt noe redusert fra 1993.

Vi har også sett på utviklingen av konsum- og investeringsutgiftene hver for seg. Investeringer utgjør en beskjeden andel av de totale utgifter til helse og sosiale formål, en andel som varierer mellom 1,5% i 1993 og 2,3% i 1997.

Vi vil se på om det avtegner seg en endring i fordelingen av helse og sosialutgifter mellom SHD's ansvarsområde og SHD's interesseområde.

Som tabellen innledningsvis viser, har utgifter på departementets ansvarsområde økt med

22%, mens departementets interesseområde har vokst med det dobbelte (43%). Utgiftsveksten på departementets ansvarsområde har vært klart sterkere denne siste del av perioden, mens veksten i utgifter innen departementets interesseområde vokste klart sterkest i årene før 1995. De årvisse vekstrater er illustrert i figuren nedenfor. De to vekstkurvene krysser hverandre i det beskrevne tidsrom.

Som det fremgår av tabellen innledningsvis, har den totale vekstraten i 90-årene for tjenestedelen vært 37%, mens den for kontantytelsene har vært på 18%. Det fremgår at de årlige vekstratene i de to hovedstørrelsene har vært noenlunde parallell. År med høy vekst i tjenester har mao. vært ledsaget av år med høy vekst i kontantytelsene og omvendt. Den svake veksten i kontantytelser i 1994 og 1995 skyldes reduserte utgifter til sykepenger og moderat vekst i grunnpensjon (alders- og uføretrygd).

Som det fremgår av figuren nedenfor, har det skjedd relativt store årvisse endringer i vekstratene i de tre forvaltningsnivåers utgifter. Ser man på 90-årene under ett, har veksten i fylkeskommunale og statlige utgifter vært i samme størrelsesorden (19% hhv. 21%), mens kommunenes utgifter har vokst markert sterkest (46%). I 1991 var veksten på 17%. Dette tallet må antagelig sees på bakgrunn av endringer i funksjonsfordelingen mellom styringsnivåene. HVPU-reformen innebar som kjent et utvidet kommunalt ansvar fra 1991, jfr. del 5. Nytt opplegg for regnskapsføring fra 1991 i kommunesektoren kan også ha spilt en rolle.

Det har vært en påfallende sterk vekst i fylkeskommunenes anvendelse de siste årene. Også i 1997 har veksten vært markert (7%) og den må sees på bakgrunn av den sterke veksten i helsemessige ytelser generelt, jfr. del 5 nedenfor.

Figuren nedenfor avdekker relativt betydelige forskjeller i årlige vekstrater mellom de fire hovedfunksjoner innen helse og sosiale formål. Vekstratene for arbeidsrelaterte ordninger har vært negative de siste tre årene og har også høyest variasjonsbredde. Utgiftene til arbeidsrelaterte ordninger har i 1997 hatt en markert nedgang svarende til nesten 2 mrd. kroner eller 5%. Dette må selvsagt sees på bakgrunn av konjunkturene og forholdene på arbeidsmarkedet. Den totale vekstraten for helsemessige ytelser i 90-årene er på 35%, og også de årvisse vekstrater ligger (med noen unntak) høyere enn innen sosiale ytelser og pleie og omsorg.

5 Utviklingen på enkelte områder 1980-1997

5.1 Helsetjenester og pleie og omsorg

Alle utgifter til helsemessige ytelser og til pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede ligger innenfor Sosial- og helsedepartementets eget ansvarsområde. Tabellen nedenfor gir et bilde av fordelingen innen utgifter til helse- og omsorgstjenester fra 1980 og oppover.

Offentlige helseutgifter, inkl. pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede. Anvendelse. Mil. 1997-kroner. Sum konsum og investering 1980 1985 1988 1989 1990 1991 1992 Sum 56 299 61 027 68 303 67 521 69 161 73 843 75 812 Administrasjon helse/sosial 1 466 1 985 2 820 2 449 2 578 2 441 2 519 Forebyggende helsetjenester 336 695 1 764 1 558 1 398 1 545 1 532 Diagnose og behandling 5 137 4 109 3 710 3 869 4 062 4 870 5 176 Medisinsk rehabilitering 312 380 577 323 345 372 416 Pleie og omsorg 8 233 10 479 24 564 24 085 24 283 27 524 28 112 Somatiske spesialisttjenester 31 302 34 266 24 831 24 995 26 170 26 092 26 239 Psykisk helsevern 5 812 5 485 5 377 5 607 5 397 5 341 5 755 Tannhelsetjenester 1 338 1 411 1 539 1 336 1 357 1 608 1 618 Legemidler og apotektjenester 1 627 1 889 2 625 2 797 3 066 3 420 3 711 Annet helse 737 329 495 502 506 630 734

Offentlige helseutgifter, inkl. pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede. Anvendelse. Mil. 1997-kroner. Sum konsum og investering. 1993 1994 1995 1996 1997 Vekst 96-97 Vekst 90-97 Sum 76 284 77 888 81 626 87 596 92 461 5,6 % 33,7 % Administrasjon helse/sosial 2 676 2 636 2 724 2 740 2 794 2,0 % 8,4 % Forebyggende helsetjenester 1 545 1 677 1 663 1 783 1 924 7,9 % 37,7 % Diagnose og behandling 5 266 5 381 5 519 5 553 5 795 4,4 % 42,7 % Medisinsk rehabilitering 452 462 499 557 608 9,1 % 76,4 % Pleie og omsorg 27 789 28 458 29 922 31 581 32 458 2,8 % 33,7 % Somatiske spesialisttjenester 26 610 26 951 28 535 32 386 34 158 5,5 % 30,5 % Psykisk helsevern 5 687 5 718 5 845 5 511 6 817 23,7 % 26,3 % Tannhelsetjenester 1 546 1 588 1 611 1 693 1 739 2,7 % 28,2 % Legemidler og apotektjenester 3 943 4 211 4 512 4 938 5 280 6,9 % 72,2 % Annet helse 771 808 795 854 890 4,2 % 75,8 %

Fra å utgjøre i underkant av 70 mrd. kroner i 1990 er totale offentlige utgifter til helse og pleie og omsorgstjenester vokst til vel 92 mrd. kroner. Dette tallet svarer (med ubetydelig avvik) til summen av helsemessige ytelser, pleie og omsorg og helse/sosial (ufordelt) fra del 4 i denne rapporten. Realveksten har i 90-årene vært på 34%, og i 1997 i underkant av 6%.

Flg. hovedtrekk fremgår ellers av tabellen:

Administrasjon
Administrasjon utgjør 2,8 mrd. kroner i 1997 og den er på samme nivå som i 1988. Posten har hatt klart lavest vekstrate, og administrasjonens andel av totalen er derfor blitt kraftig redusert.

Forebyggende helsetjenester
Forebyggende helsetjenester utgjør i underkant av 2 mrd. kroner i 1997. Veksten for årene 1990-97 er høyere (38%) enn for summen av helseutgiftene (34%).

Diagnose og behandling
Denne posten omfatter i hovedsak deler av kommunesektorens helsetjenestetilbud samt en del statlige refusjoner av behandlingsutgifter. Også dette område har vist en sterkere vekst enn gjennomsnittsveksten for hele helse- og sosialtjenesten i 90-årene (43% mot 34%).

Medisinsk rehabilitering
Innen medisinsk rehabilitering har en registrert den sterkeste veksten i 1990-årene, svarende til hele 76%.

Pleie og omsorg
Utgifter til pleie og omsorg utgjør ca. 1/3 av totalen og dermed en hovedtyngde i de totale utgiftene. I 1997 gikk 32,5 mrd. kroner innen SHD's ansvarsområde til pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede. Veksten i 90-årene var den samme som for totalen og veksten i 1997 var halvparten av veksten i helseutgiftene totalt.

Somatiske spesialisttjenester
Somatiske spesialisttjenester utgjør med vel 34 mrd. kroner den største posten innen helseutgifter og utgjør 37% av totalen. Veksten i 90-årene ligger noe under den gjennomsnittlige veksten, og siste års vekst ligger i samme størrelsesorden som totalutgiftene.

Psykisk helsevern
Det er verdt å legge merke til den kraftige veksten i utgiftene til psykisk helsevern i 1997, svarende til hele 24%. Posten har ellers hatt en svakere utvikling enn summen av helseutgifter i tidsrommet 1990-97.

Legemidler og apotektjenester
Realveksten i 90-årene innen legemidler og apotektjenester er kraftig. Den har vært vel to ganger så høy som innen helse- og omsorg sett under ett. Uttrykt i faste priser forbrukte vi til legemidler i 1997 enn i 1990. I løpet av 1997 økte forbruket med 7%. Hvis veksten fortsetter på denne måten, vil forbruket av legemidler (i faste priser) ha fordoblet seg i 90-årene.

5.2 Sosiale tjenester

Sosiale tjenester omfatter i motsetning til sosiale ytelser (omtalt ovenfor) ikke trygdeytelser, men kun tjenestesiden. Sosiale tjenester omfatter utgifter både på Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde og innen departementets interesseområde. Sosiale tjenester består i hovedsak økonomisk sosialhjelp og sosialkontortjenester, tiltak for rusmisbrukere, bostøtteordninger og tiltak for barn og unge, herunder barnehager, barnevern etc.

Sosiale tjenester. Anvendelse. Mill. 1997-kroner. Sum konsum og investering. 1980 1985 1988 1989 1990 1991 1992 Sum 15 707 20 460 23 407 24 958 26 416 29 693 32 388 Økonomisk sosialhjelp/spesialtjenester 2 428 5 673 5 264 5 812 6 125 6 001 6 019 Tiltak for rusmisbrukere 187 779 881 828 776 1 049 1 133 Bostøtteordninger 2 547 1 150 897 992 1 018 1 129 1 258 Tiltak for barn og unge 10 545 12 858 16 365 17 325 18 497 21 514 23 978

Sosiale tjenester. Anvendelse. Mill. 1997-kroner. Sum konsum og investering. 1993 1994 1995 1996 1997 Vekst 96-97 Vekst 90-97 Sum 33 468 34 286 35 297 37 260 37 594 0,9 % 42,3 % Økonomisk sosialhjelp/spesialtjenester 6 033 6 390 6 513 6 461 5 951 -7,9 % -2,8 % Tiltak for rusmisbrukere 1 178 1 189 1 198 1 313 1 408 7,2 % 81,4 % Bostøtteordninger 1 200 977 1 290 1 521 1 857 22,1 % 82,5 % Tiltak for barn og unge 25 057 25 730 26 296 27 965 28 378 1,5 % 53,4 %

Den totale veksten innen sosiale tjenester har i 90-årene vært på 42%, dvs. noe sterkere enn innen helsetjenester og omsorg. I 1997 har det kun vært en meget svak realvekst i totalutgiftene innen sosiale tjenester.

Den største posten innen sosiale tjenester er innen Sosial- og helsedepartementets interesseområde. Tiltak til barn og unge utgjør i 1997 av totale utgifter til sosiale tjenester. Tiltak til barn og unge har hatt en svak vekst i 1997. Ser man 1990-årene under ett, har tiltak for barn og unge sett en utgiftsvekst på over 50%. Mellom 1985 og 1995 har utgifter til barn og unge blitt doblet. De utgjør i 1997 vel 28 mrd. kroner.

I 1997 utgjør sosialhjelp og spesialtjenester i underkant av 6 mrd. kroner, og det har vært en kraftig og nevneverdig nedgang i denne posten dette siste år. Målt i faste priser ligger utgiftene i 1997 under nivået i begynnelsen av tiåret.

5.3 Folketrygdens utgifter iflg. SHD-databasen (4)

Tallene nedenfor omfatter både Sosial- og helsedepartementets ansvars- og interesseområde.

Folketrygdens utgifter utgjør en dominerende post innen helse og sosiale formål. Folketrygden utgjør i 1997 ca. 53% av de totale offentlige utgifter til helse og sosiale formål, i 1990 ca. 55% og i 1980 ca. 53%. Folketrygdens andel av totalutgiftene har mao. vært stabil. Også Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde har stabile andeler i nevnte tidsrom (ca. 60%). Folketrygdens vekst har mao. hatt et parallelt forløp som respektive totaltall.

Folketrygutgiftene utgjør i 1997 vel 141 mrd. kroner og veksten i 90-årene har vært på totalt 22% i 1997 var realveksten på 2,5%. Utgiftsposter på departementets interesseområde utgjør en klart mer beskjeden andel enn utgiftsposter innen Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde. Førstnevnte har imidlertid hatt en klart sterkere vekst enn sistnevnte i 90-årene.

Folketrygden. Anvendelse. Mill. 1997-kroner. Sum konsum og investering. 1980 1985 1988 1989 1990 1991 1992 Sum 78 661 91 018 102 383 110 477 116 017 122 259 127 823 Administrasjon 2 234 2 494 2 131 2 174 2 194 2 314 2 591 Engangs kontantytelse 974 723 1 152 1 330 1 358 1 422 1 534 Regelmessig kontantytelse 63 918 78 300 88 340 95 709 100 368 105 237 109 116 Tjeneste 11 534 9 502 10 760 11 265 12 097 13 285 14 583 SHD's ansvarsområde. 75 047 85 529 95 870 99 578 103 635 108 698 111 784 Administrasjon 2 234 2 494 2 131 2 174 2 194 2 314 2 591 Engangs kontantytelse 888 581 617 681 777 814 901 Regelmessig kontantytelse 60 390 72 952 82 362 85 459 88 567 92 285 93 710 Tjeneste 11 534 9 502 10 760 11 265 12 097 13 285 14 583 HD's interesseområde. 3 614 5 490 6 513 10 899 12 382 13 561 16 039 Administrasjon - - - - - - - Engangs kontantytelse 86 142 535 649 581 608 633 Regelmessig kontantytelse 3 528 5 347 5 978 10 250 11 801 12 953 15 406 Tjeneste - - - - - - -

Folketrygden. Anvendelse. Mill. 1997-kroner. Sum konsum og investering. 1993 1994 1995 1996 1997 Vekst 96-97 Vekst 90-97 Sum 130 246 130 983 132 495 137 888 141 346 2,5 % 21,8 % Administrasjon 2 725 2 735 2 773 2 952 2 931 -0,7 % 33,6 % Engangs kontantytelse 1 456 1 641 1 956 2 161 2 119 -1,9 % 56,1 % Regelmessig kontantytelse 110 839 110 559 111 331 115 269 117 844 2,2 % 17,4 % Tjeneste 15 225 16 049 16 435 17 506 18 453 5,4 % 52,5 % SHD's ansvarsområde. 112 518 111 018 111 903 118 089 123 216 4,3 % 18,9 % Administrasjon 2 725 2 735 2 773 2 952 2 931 -0,7 % 33,6 % Engangs kontantytelse 615 503 488 483 488 1,0 % -37,2 % Regelmessig kontantytelse 93 953 91 732 92 207 97 148 101 345 4,3 % 14,4 % Tjeneste 15 225 16 049 16 435 17 506 18 453 5,4 % 52,5 % HD's interesseområde. 17 728 19 965 20 592 19 800 18 130 -8,4 % 46,4 % Administrasjon - - - - - Engangs kontantytelse 841 1 138 1 468 1 678 1 632 -2,7 % 180,8 % Regelmessig kontantytelse 16 886 18 827 19 124 18 122 16 499 -9,0 % 39,8 %

De regelmessige ytelsene utgjør med 101 mrd. kroner i 1997 den desidert største utgiftsposten med en andel på ca. 80%. Tjenestenes andel er ganske stabil og utgjør rundt 10%. Både i 1996 og 1997 har tjenestene hatt en kraftig vekst etter en periode med viss stagnasjon i begynnelsen av 90-årene.

5.4 Folketrygdens stønadsutgifter iflg. RTV-statistikk

PC-Axis tallene i forrige avsnitt er på et høyt aggregeringsnivå. Et mer detaljert bilde av utviklingen innen trygden kan man danne seg ved å se på trygdestatistikken fra RTV. RTV-statistikken har god aktualitet, noe som skyldes at trygdens regnskaper føres sentralt, i motsetning til kommuneregnskapene som ligger til grunn for helse- og sosialstatistikken for øvrig. I en fremtidig versjon av SHD-databasen bør vi se på mulighetene for å gruppere trygdeutgifter etter det samme opplegg som nedenfor.

Stønadsutgiftene
Utgiftene i millionar kroner (3)

1996 1997 1998 Sjukepengar og fødselspengar m m Sjukepengar Fødselspengar og adopsjonspengar 13 221 6 262 14 788 6 615 16 352 6 901 Arbeidsløysestønad m m Dagpengar m m Lønnskrav ved konkurs Yrkesretta attføringsstønad 8 956 227 3 853 7 364 187 3 965 7 069 280 3 928 Medisinsk rehabilitering m m Rehabiliteringspengar Førebels uførestønad m m Attføringshjelp m m 1 970 551 2 056 2 423 524 2 284 2 700 460 2 502 Uførestønad Grunnpensjon og tilleggspensjon m m Grunnstønad og hjelpestønad Eingongsstønad ved yrkesskade 21 182 2 212 80 22 748 2 351 84 23 608 2 393 86 Alderspensjon Grunnpensjon Tilleggspensjon Særtillegg m m 22 488 23 562 4 376 23 400 25 602 4 331 23 710 26 940 4 162 Stønad til attlevande Pensjon m m til enkjer og enkjemenn Ytingar til tidlegare familiepleiarar Barnepensjonar 1 785 25 214 1 818 24 220 1 811 22 227 Stønad til einslege forsørgjarar Overgangsstønad og særtillegg Stønad til barnetilsyn og utdanning m m 2 425 572 2 506 612 2 844 768 Helsevern Fylkeshelseteneste m m Sjuketransport, legeskyss m m Medisinar m m Refusjon av eigenbetaling Kommunehelseteneste m m Bidrag til sjukebehandling m m 1 902 1 469 5 190 498 2 258 247 2 049 1 548 5 678 568 2 399 280 2 147 1 587 6 310 655 2 291 303 Andre utbetalingar Forskottering av underhaldsbidrag Gravferdsstønad Yrkesskadepensjon, gammal lov Diverse utbetalingar 1 509 193 94 47 1 447 198 94 37 1 515 247 86 50 Stønadsutgiftene til folketrygda i alt 129 424 136 144 141 954

3 Rekneskap for 1996 og 1997. Budsjett (blå bok) for 1998.

Kilde: RTV, Fakta om trygd.

Alle beløp i tabellen ovenfor er i millioner løpende kroner. Som det fremgår av tabellen ovenfor, økte sykepengeutbetalingen i 1997 med ca. 1,5 mrd. kroner, og utgifter i forbindelse med uførhet med samme beløp. Videre økte utbetalingene til alderspensjon med ca. 2 mrd. for tilleggspensjoner og ca. 1 mrd. for grunnpensjoner. Trygdens utgifter til medisiner, legemidler var i 1997 ca. 0,4 mrd. høyere enn året før. Disse RTV-tall fra SHD-basen bekreftes også når man ser på den offisielle trygdestatistikken (5) og når man ser på detaljposteringene i SHD-basen. En meget sterk prosentvis vekst når det gjelder rehabiliteringspenger kan også leses ut av tabellen ovenfor. Det er verdt å merke seg den kraftige nedgangen i dagpenger svarende til 1,6 mrd. kroner i 1997. Alle beløp er i løpende kroner.

6 Finansieringen av helse- og sosialutgiftene

Vi har i de to forrige kapitlene sett på utgifts anvendelsen til helse og sosiale formål både innenfor både departementets ansvarsområde og departementets interesseområde. Vi skal i denne delen se på finansieringen av konsum- og investeringsutgifter, men kun innenfor departementets ansvarsområde.

Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde. Mill. 1997-kroner. Sum konsum og investering 1980 1985 1988 1989 1990 1991 1992 Finansiert totalt 121 300 142 116 157 807 159 183 164 542 170 736 175 676 Anvendt totalt 125 876 145 890 162 977 165 775 171 136 180 072 184 111 Differanse -4 575 -3 774 -5 170 -6 592 -6 594 -9 336 -8 435 Finansiert av staten 79 367 90 291 101 788 104 808 110 837 115 993 119 277 Anvendt i statlig sektor 78 401 87 822 98 748 102 135 107 342 111 171 114 096 Differanse 966 2 468 3 040 2 674 3 496 4 822 5 180 Finansiert av kommunene 13 860 22 606 31 328 29 881 29 408 33 085 35 246 Anvendt i kommunene 21 229 29 883 38 239 37 518 37 494 43 326 44 422 Differanse -7 370 -7 277 -6 911 -7 637 -8 086 -10 241 -9 175 Finansiert av fylkeskommunene 28 073 29 220 24 692 24 494 24 296 21 657 21 153 Anvendt i fylkeskommunene 26 245 28 184 25 991 26 122 26 300 25 575 25 593 Differanse 1 828 1 035 -1 299 -1 629 -2 004 -3 918 -4 440

Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde. Mill. 1997-kroner. Sum konsum og investering 1993 1994 1995 1996 1997 Vekst 96-97 Vekst 90-97 Finansiert totalt 176 728 177 544 181 618 192 349 201 774 4,9 % 21,8 % Anvendt totalt 185 002 184 959 189 239 200 533 209 245 4,3 % 21,2 % Differanse -8 273 -7 415 -7 621 -8 184 -7 471 -8,7 % 9,4 % Finansiert av staten 120 745 119 934 122 698 130 475 137 461 5,4 % 23,0 % Anvendt i statlig sektor 114 866 113 484 114 641 121 333 126 886 4,6 % 17,6 % Differanse 5 879 6 451 8 057 9 142 10 575 15,7 % 146,8 % Finansiert av kommunene 35 048 35 939 36 970 38 276 40 194 5,0 % 32,6 % Anvendt i kommunene 44 635 46 030 48 010 50 412 51 674 2,5 % 32,7 % Differanse -9 587 -10 090 -11 040 -12 136 -11 480 -5,4 % 33,1 % Finansiert av fylkeskommunene 20 935 21 670 21 950 23 599 24 120 2,2 % -0,8 % Anvendt i fylkeskommunene 25 501 25 445 26 588 28 788 30 686 6,6 % 17,2 % Differanse -4 566 -3 775 -4 638 -5 190 -6 566 26,5 % 116,5 %

Vi ser av tabellen ovenfor at vi står ovenfor en negativ finansieringsbalanse innen de offentlige helse- og sosialbudsjetter samlet sett. I 1997 er anvendt 7,5 mrd. kroner mer enn finansiert innenfor ansvarsområdet. En del av utgiftene er finansiert over andre budsjetter, en del er finansiert gjennom inntekter fra private og husholdninger (salgs- og leieinntekter).

Samlet sett har finansieringsbehovet innen departementets ansvarsområde økt fra 164 mrd. i 1990 til vel 200 mrd. i 1997, i faste 1997-kroner.

Staten har i 90-årene økt sin finansiering i forhold til anvendelsen. I statens finansiering inngår bl.a. trygdens betydelige finansieringsbehov. I kommunene er det godt samsvar mellom veksten i anvendelsen og finansieringen, mens fylkeskommunene derimot har anvendt stadig mer i forhold til egenfinansieringen. Finansieringsunderskuddet i fylkeskommunene er økt fra 2 mrd. i 1990 til 6,7 mrd. i 1997. Rammefinansieringen regnes, som innledningsvis nevnt, som en del av kommunesektorens finansiering.

Endringer i funksjonsfordelingen innen helse og sosialtjenesten kan ellers oppsummeres slik:

År	Sektor/oppgave	Endring i funksjonsfordeling
1961	Psykisk helsevern	Til fylkeskommunen fra staten
1970	Somatiske sykehus/spesialsykehjem	Til staten og fylkeskommunene (fra trygden)
1981	Ansv. for støtte til enslige forsørgere	Til staten fra kommunene
1984	Allmennlegetj./kommunelege	Til kommunene fra staten
	Helsesøster/helsestasjon	Til kom. fra fylkeskommunene
1986	Ambulansetjeneste	Til fylkeskommunene fra staten
1988	Somatiske sykehjem	Til kom. fra fylkeskommunene
1988	Transport av funksjonshemmede	Til fylkeskommunene fra kommunene
1991	Helsevernet for psyk.utv.hemmede	Til kom. fra fylkeskommunene

Fra midten av 90-årene er i tillegg ansvaret for en del psykiatriske pasienter overført fra fylkeskommunene til kommunene. (Kilde: (7)).

Det finnes ikke differensierte tall i kommune- og fylkesregnskapene for egenbetalingsordninger. Salgs- og leieinntektene (5) utgjorde i løpende kroneverdi i 1995 ca. 7,1 mrd. kroner, i 1996 ca. 7 mrd. og i 1997 ca. 7,8 mrd. kroner. Det har mao. vært en kraftig økning i disse inntektene i 1997.

I løpende kroner ser utviklingen i kommunesektorens salgs- og leieinntekter slik ut

	1995	1996	1997
Fylkeskommuner	3 008	2 590	3 124
Kommuner	4 113	4 361	4 639
Sum	7 122	6 952	7 764

Etter et fall i disse inntektene i 1996 i fylkeskommunene har disse tatt seg kraftig opp igjen i 1997.

7 En internasjonal sammenligning

I NOSOSKO 8:1998, side138, finner man en tabell over utgifter pr. capita til sosiale ytelser i EU samt Island og Norge med tall fra 1995 i kjøpekraftspariteter Euro. Utgifter er her gruppert etter seks funksjonelle områder. Landene er rangert etter størrelsen på det totale tjenestenivå, og Norge blir med vel 5000 Euro-poeng liggende i et slags midtsjikt av land i sentral- og Mellom-Europa. På alle delområder ligger vi over gjennomsnittet, unntatt på områdene ytelser til arbeidsledighet og boligytelser.

8 Kilder for rapporten

(1) SHD-databasen brukes som betegnelse for databasen i PC-Axis som SSB har levert i desember 1998 med årgangene 1980, 1985, 1988-1997 av helse- og sosiale utgifter. Den er tilgjengelig på SHD's datanett.

(2) Dokumentasjonen til SHD-basen med begrepsdefinisjoner, kontoplaner, kilder etc. er tilgjengelig på SHD's datanett.

(3) NOSOSKO 8:1998, Social Tryghed i de nordiske lande 1996. Publikasjonen inneholder sammenlignbare tall/informasjon vedr. Befolkning og inntektsutvikling, Familier og barn, Arbeidsledighet, Sykdom, Boligytelser, Andre sosiale ytelser. Denne årlige publikasjonen publiseres ca. ett år etter SHD-databasen er tilgjengelig.

(4) NOMESKO 50:1998, Health Statistics in the Nordic Countries 1996. Publikasjonen inneholder beskrivelser og oversikter over organiseringen av helsevesenet, befolkning og fertilitet, forbruksvaner, behandling-sykelighet-ulykker, dødsårsaker og ressurser, herunder tabell over helseutgifter.

(5) Trygdestatistisk årbok 1998, Rikstrygdeverket. Boka inneholder tabeller med statistikk inntil 1997, herunder oversikter over folketrygdens inntekter og utgifter etc.

(6) Nasjonalregnskap 1990-1997, NOS C473, SSB 1999.

(7) Hagen, Terje P., Sørensen, Rune J. : Kommunal organisering. Oslo 1997.

(8) Offentlige utgifter til helse og sosiale formål fra 1990 til 1995, SHD januar 1997.
Utgifter til helse og sosiale formål fra 1990 til 1996 SHD april 1998.

---

(1) Dokumentasjonen er tilgjengelig på: U:\Pcaxis98\Help_97\1000.HTM. SHD-databasen er tilgjengelig på: U:\Pcaxis98\SHD_97.

(2) Alene på kommuneregnskapenes kapittel 1370, Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede, ble i 1997 regnskapsført nto. vel 32 mrd. kroner.

(3) Pensjonstrygden for sjømen, kap. 664, svarende til 204 mill. kroner er ved en inkurie falt ut av 1997-statistikken.

(4) Folketrygdens utgifter er beregnet etter definisjonen for finansierte utgifter i PC-Axis tabellene. Tilsvarende utgiftstall etter definisjonen for anvendte utgifter ville gitt omtrent samme resultat, siden det ikke forekommer noe (særlig) overføringer mellom folketrygden og kommunesektoren, og folketrygdens inntekter er basert på generell skatteinngang og tilskudd fra statskassen.

(5) Salgs- og leieinntekter inneholder både rene egenbetalinger og husleieinntekter og andre gebyrer. Hvis husleieinntektene til for eksempel eldreboliger føres på en sentral konto i kommunen istf. På helse- og sosialsektorens formålskapitler, vil disse ikke være med i statistikken ovenfor.

Lagt inn 19. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen