Arbeidsgruppe F Mobilitet og europeisk samarbeid - Oppsummering 2003

Deltaker fra norsk side: Gro Beate Vige, UFD

Arbeidsgruppen om mobilitet og europeisk samarbeid har hatt to hovedoppgaver i 2003:

1. å bistå medlemslandene i utformingen av nasjonale rapporter om gjennomføringen av Europaparlaments- og Rådsresolusjon 2001/613/EF av 10. juli 2001 om mobiliteten mellom landene i Fellesskapet for studenter, lærlinger, frivillige, lærere og instruktører, og, i den grad det var mulig og hensiktsmessig, av Rådets handlingsplan for mobilitet av 14. desember 2000 (2000/C 371/03)
2. å følge opp Lisboaprosessens arbeidsprogram for de fremtidige målene i utdannings­systemene ('Future Objectives of Education and Training Systems') med hensyn til mål 3.4 øke mobilitet og utveksling og mål 3.5 styrke det europeiske samarbeidet.

Gruppen var mest aktiv i vårhalvåret. Da hadde den tre møter. Det var to møter i høsthalvåret, hvorav ett på bare to timer 17. oktober i forbindelse med en mobilitetskonferanse arrangert av det østerrikske Leonardo-kontoret (ÖAD). Det andre var et heldagsmøte og fant sted 7. november.

1) Mobilitetsresolusjon og -handlingsplan

I praksis er det den første oppgaven, forarbeidet til og skrivingen av den nasjonale rapporten om gjennomføringen av mobilitetsresolusjonen, og deretter kommentarer til Kommisjonens utkast til rapporten til Europaparlamentet og Rådet om oppfølgingen av denne resolusjonen, som desidert har tatt mest tid.

Den norske rapporten ble sendt i brev fra UFD 18.07.03 og er å finne på sak 200304904, dok. 15. Den ble utformet på bakgrunn av et utkast fra Fafo v/Odd Bjørn Ure, da innhentingen av bakgrunns­­informasjon viste seg svært omfattende.

Kommisjonens største hjertesukk vedrørende de nasjonale rapportene om gjennomføringen av resolusjonen og handlingsplanen for mobilitet var at det ikke hadde skjedd så mye på de to årene rapporten skulle omhandle. Flere av oss påpekte at det er ganske naturlig, tatt i betraktning den tid det tar å få frem politiske beslutninger. I tillegg tar praktisk oppfølging av vedtak lang tid i land med en relativt desentralisert struktur (S). Kommisjonen påpekte videre at rapportene ikke utgjør noe godt utgangspunkt for å gjøre seg opp noen mening om status mht. den reelle situasjonen i Europa for de ulike gruppene mobile. Til dette punktet understreket flere delegater, inkl. undertegnede, at det var en naturlig følge av at rapportene ikke skulle inneholde noen tiltak fra før 2001. (Jeg nevnte spesielt på møtet 17. okt. at spørsmålsstillingen for rapporten f.eks. gjorde at det ikke var relevant å ta med informasjon om de gode folketrygdordningene vi har for nordmenn i utlandet, fordi de er av gammel dato.) Et tredje ankepunkt fra Kommisjonens side var at mange av rapportene inneholdt altfor lite informasjon om volontørene (det gjelder også den norske).

Møteleder fra Kommisjonen, Otto Dibelius, antydet muligheten for at samtlige land vil bli bedt om å levere ny rapport til sommeren.

2) Lisboaprosessens utdanningspolitiske mål 3.4 og 3.5

For å unngå overlapping med de andre arbeidsgruppene på utdanningsområdet, ble det tidlig bestemt at gruppe F skulle konsentrere seg om følgende tre temaer:

1. Adgang til mobilitet, herunder finansieringsordninger og sosiale ulikheter
2. Kvalitet i mobilitet – stikkord: forberedelse, tilrettelegging, oppfølging, godkjenning
3. Utenom-europeisk mobilitet – et mål og redskap for attraktiviteten til europeiske utdanninger.

Punkt a. har i praksis blitt diskutert etter to undertema: 1. (u)likhet i adgangen til mobilitet og 2. finan­sieringsordninger.

Det finnes for få brukbare evalueringer av mobilitet, og for dårlig underlagsmateriale i det hele tatt, og etter en del diskusjon ble det enighet om at representantene skulle sende inn ”gode eksempler på praksis” heller enn ”eksempler på god praksis” i henhold til de fire under­kategoriene”. Eksempler fra Norge ble sendt i brev 15.05.03, sak 200304904, dok. 4.

Til å hjelpe seg i arbeidet har Kommisjonen knyttet til seg tre eksperter som har vurdert de innsendte eksemplene etter tema:

• Søren Kristensen for temaet kvalitet i mobilitet
• Lynne Chisholm for temaet/-ene om adgang til mobilitet
• Bernd Wächter for temaet utenom-europeisk mobilitet.

På grunn av alt arbeidet med rapportene om mobilitetsresolusjonen har det aldri blitt tid til å diskutere noen av de innsendte eksemplene i dybden, gruppen har bare så vidt skummet gjennom ekspertenes foreløpige analyser av dem.

Fra diskusjonene om de ulike temaene:

Når det gjelder den utenom-europeisk mobilitet, har gruppen valgt å konsentrere seg om høyere utdanning. B. Wächter uttrykte en viss frustrasjon over den innsendte dokumentasjonen, da for få land ser ut til å ha noen politikk som bidrar til å demonstrere Europas attraktivitet og konkurranse­dyktighet.

Nederland ligger imidlertid langt fremme med en klart rotfestet ”attraktivitets­politikk" – de bruker stipend for å tiltrekke gode studenter/forskere, kombinert med aktiv bruk av ambassader og ’byråkra­tisk tilrettelegging’, samt et bredt og godt studietilbud på engelsk.

FIN har mange studier på engelsk, mens DK og S har gode ”promotion agencies”. (Jeg informerte på møtet 17.11.03 om omgjøringen av SIU og de medfølgende nye informasjons­oppgavene, men at den type ”attraktivitetspolitikk” man her er ute etter, nok fremdeles er noe fremmed for vår mentalitet.)

IRL informerte om at de sommeren 2003 hadde en egen utlysning for å få hjelp til å utforme en politikk om Irland som ”Centre of Excellence”…

Tyskland og noen land til har universiteter som eksporterer hele opplegg for fagstudier i utlandet, f eks har ett tysk universitet filial i Kairo.

Tilløp til diskusjon om hjerneflukt har blitt stoppet av tidsnød.

De fleste eksemplene under temaet kvalitet omhandlet yrkesutdanning. Eksperten, S. Kristensen, mente at landene også på dette området kunne ha sendt inn flere og bedre eksempler. Debatten har dreiet seg mye om en kan/skal sette krav til kvalitet opp mot kvantitet – flere nasjonale representanter har anført at en ikke kan være så nøye med kvaliteten så lenge kvantiteten er så liten… Andre land gir kvalitetspriser til svært gode samarbeidsprosjekt i Leonardoprogrammet, de fleste inspirert av Østerrike (som kombinerte konferansen 16.-17. okt. med tildeling av kvalitetsprisene i LdV for 2003). Det norske eksemplet som vakte ekspertens interesse, angår ikke internasjonal mobilitet direkte, men gjelder oppfølgingen av regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede ved universiteter og høgskoler, som har vært evaluert. Gruppen har også hatt en diskusjon om en kan videreutvikle og utvide the Erasmus Mobility Charter til alle nivåer i utdanningssystemet og skape et europeisk mobilitets-charter. Jeg hører til dem som har uttrykt en viss skepsis til mulighetene for å følge opp den praktiske iverksettelsen av et sånt charter i bedrifter som deltar i internasjonale samarbeids­prosjekt med skoler/høgskoler/universitet, og derfor helst begrenser det til samarbeid som omfatter utdannings­institusjoner, men den diskusjonen skal fortsette i 2004.

Flere av eksemplene om adgang til og finansiering av mobilitet er ifølge Lynne Chisholm vanskelige å forstå uten tilleggsinformasjon og derfor umulige å analysere. Hun klaget også over at flere eksempler favner for bredt, dvs. at de ikke er målrettede nok. Ettersom Lånekassas mange og gode ordninger er beskrevet i UFDs brev av 15.05.03, tok jeg (godt støttet av S) opp at vi i vår nasjonale politikk legger opp til generelle ordninger som skal være åpne og rettferdige og tilgjengelige for alle, og at vi nettopp ønsker slike bredt anlagte ordninger som hun er så lite glad for. Det er vanskelig å målrette strengt tiltak som er ment for alle…

3) Videre planer

I 2004 er det planlagt to møter i gruppe F: 23. mars og 30. juni.

De forhåndsannonserte temaene er

• et europeisk kvalitetscharter
• å utvikle innholdet i en markedsføringsstrategi på europeisk nivå
• finansiering av mobilitet.

I tillegg foreslås det å opprette en arbeidsgruppe for statistikk sammensatt av noen medlemmer fra gruppe F og noen fra indikatorgruppa.