Pressemelding fra Grensehandelsutvalget

Utvalget har hatt begrenset tid til rådighet til å besvare det relativt omfattende mandatet. Utvalget har bl.a. beskrevet metoder som i dag benyttes for å beregne statens inntekter fra avgifter på grensehandelsutsatte varer og redegjort for forbruket av alkohol- og tobakk, samt metoder for å vurdere grensehandelens sammensetning og omfang.

Utvalget har konstruert et første utkast til en alternativ beregningsmodell som tar hensyn til at alkohol og tobakk kan kjøpes innenlands og utenlands, samt omsettes illegalt. Modellen er basert på økonomisk teori for konsumenters adferd, og på tilgjengelige data og empiriske adferdsstudier. Spesielt bygger modellen på anslag for omfanget av uregistrert forbruk og anslag for hvordan forbruket av alkohol og tobakk fordeler seg på ulike kilder. Modellen tar hensyn til at endringer i særavgiftene kan føre til endringer i omfanget av grensehandel, smugling og hjemmebrenning og beskriver det registrerte og det uregistrerte konsumets respons på prisendringer.

Endringer i en særavgift påvirker provenyet fra denne avgiften. En styrke ved modellen som presenteres er at den også tar hensyn til at provenyet fra merverdiavgiften og at provenyet fra særavgifter på andre varer endres.

Foreløpige resultater fra modellen viser at provenyet øker klart med økt avgift på øl og tobakk. For brennevin og vin er resultatene fra modellen mer usikre, men også for disse varene viser de foreløpige modellsimuleringene at økte avgiftssatser vil gi økt proveny. De samlede avgiftsinntektene stiger med økt brennevinsavgift opp til et maksimum, for deretter å falle. Modellen gir tilsvarende resultater for avgiften på vin. Resultatene fra eksperimentmodellen indikerer at dagens avgiftssats på brennevin og vin er lavere enn den avgiftssatsen som maksimerer totalprovenyet.

For å kvalitetssikre resultatene fra modellen mener utvalget at det bør undersøkes i hvilken grad resultatene er robuste overfor endringer i modellens parametere og teste flest mulig av modellens prediksjoner mot ulike typer tilgjengelig empirisk informasjon. Dette er til nå bare gjennomført i svært begrenset grad. Videre bør det samles inn data for bedre å kunne tallfeste og teste modellen.

Utvalget mener at særavgifter på alkohol og tobakk har en god teoretisk og helsemessig forankring .Det er utvalgets oppfatning at grensehandel mellom naboland, ikke minst som en følge av politikken innen EU, kan øke i årene som kommer. Norge blir trolig berørt av denne utviklingen. Det bør vurderes om det kan tas i bruk et nytt beregningsverktøy for å anslå virkninger på forbruk og proveny av endringer i særavgiftene på alkohol og tobakk. Utvalget mener at beregningsmodellen som presenteres er en lovende førsteversjon av en slik modell. Utvalget forslår derfor at Finansdepartementet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå vurderer å videreutvikle modellen. Utvalget presiserer at det gjenstår betydelig arbeid før modellen kan tas i bruk i departementets arbeid.

For å bedre kunnskapen om grensehandel og effekter på provenyet av særavgifter, anbefaler utvalget å styrke informasjonsgrunnlaget. En styrking av informasjonsgrunnlaget er viktig for å utvikle en godt empirisk fundert beregningsmodell.

Kontaktperson: Utvalgets leder Thor Olav Thoresen, telefon 21 09 48 19.